Pave Leo XIV skal besøke et langt mer sekularisert Spania enn da Benedikt XVI kom til Verdensungdomsdagen i Madrid i 2011
Verdensungdomsdagen i Madrid i 2011 samlet over én million unge og satte spor i en hel generasjon. Nå forbereder Spania seg på å ta imot pave Leo XIV i et langt mer sekularisert religiøst landskap, samtidig som eksperter ser tegn til fornyet katolsk interesse blant unge.
Pave Benedikt XVI samlet mer enn en million unge mennesker til Verdensungdomsdagen 2011 i Madrid, en begivenhet som satte sitt preg på en hel generasjon. Femten år senere gjør Spania seg klar til å ønske en ny pave, Leo XIV, velkommen i et helt annet religiøst landskap.
I løpet av disse årene har troen og den religiøse praksisen i det spanske samfunnet endret seg betydelig. Før pavens kommende besøk i juni har to eksperter reflektert over denne utviklingen og over den åndelige virkeligheten Leo XIV vil møte når han kommer til Spania.
Et mindre religiøst samfunn
Rafael Ruiz Andrés, professor med doktorgrad i sosiologi fra Complutense-universitetet i Madrid, forklarte til ACI Prensa, at Benedikt XVI kom til Spania under det han kalte «den tredje sekulariseringsbølgen» siden begynnelsen av det 21. århundre.
Han påpekte at sekulariseringen i dagens samfunn, og særlig blant unge, har skutt ytterligere fart: «Det er utvilsomt slik at vi lever i et mindre religiøst samfunn.» Ifølge de nyeste tallene fra Stiftelsen for pluralisme og sameksistens i barometeret for religion og tro i Spania for 2025, identifiserer nesten halvparten av alle spanjoler, 42 prosent, seg ikke lenger med noen religion, mens andelen troende — hovedsakelig katolikker — ligger på om lag 50–56 prosent.
Katolske ungdommer i 2011 og i dag
Selv om det i dag er færre unge katolikker enn i 2011, understreket Ruiz at det blant ungdommen i 2026 finnes tegn på «at katolisismen igjen interesserer og utfordrer dem». Andelen unge som identifiserer seg som katolikker, har også økt markant: fra 31,6 prosent i 2020 til 45 prosent i 2025.
Biskop emeritus César Augusto Franco Martínez fra Segovia hadde ansvaret for å koordinere pave Benedikt XVI sin Verdensungdomsdag, og skrev dessuten teksten til salmen «Firmes en la Fe» («Faste i troen»), som ble komponert til anledningen. Han pekte på likhetene mellom de to generasjonene: «Det er unge mennesker som ønsker å leve lykkelig, som ønsker å nå de målene de setter seg, og som har tro.»
I sine betraktninger om ungdommens tro henviste prelaten også til Verdensungdomsdagen (WYD) i Lisboa i 2023: «Der tenkte jeg at selv om det har gått en stund, virker det som om ungdommen ikke har forandret seg.» «Også i Lisboa var det halvannen million unge mennesker, og deres oppførsel, engasjement, generøsitet og glede var virkelig spektakulær,» sa han.
Unge mennesker som lever ut sin tro uten hemninger
Ruiz sa at katolsk ungdom for 15 år siden var preget av polarisering rundt debatter om seksuelle og reproduktive rettigheter, abort og lovgivning om likekjønnet ekteskap. «Jeg tror at ungdommen i 2026, generelt sett, er mindre hemmet når de snakker med jevnaldrende om tro og religiøsitet. For dagens generasjon er det mer naturlig å være katolikk.» Han fremhevet også at ungdomsapostolater som Hakuna og Effetá, og deres store gjennomslag i sosiale medier, «peker mot en større synlighet i 2026 enn i 2011».
Til slutt uttalte han at selv om antallet unge katolikker i 2026 er lavere enn i 2011, «åpner det seg nå en ny dialog mellom den katolske kirken og den spanske ungdommen, en dialog som går utover disse polariseringene og som faktisk fremmes av selve den sekulære konteksten.»
Ruiz understreket at religion fortsatt er «et svært viktig tema» i Spania, i likhet med tradisjon, kultur, åndelighet og meningssøken – elementer som ikke har forsvunnet til tross for sekulariseringen.
Professoren sa også at sekulariseringen i Spania «ikke er en uunngåelig skjebne».
Katolsk «oppvåkning» krever modenhet og dybde
Ifølge den emeriterte biskopen av Segovia er dagens ungdom preget av en «tsunami»-kultur; det vil si at «de søker å leve noe gjennom sansene sine, gjennom det som påvirker dem umiddelbart, og nyte dagen i dag uten å ha store forventninger til morgendagen, selv om fremtiden også bekymrer dem».
«Tro», la han til, «er ikke et flyktig sentiment som er her i dag og borte i morgen; tro er noe langt mer dyptgripende; det er å inngå et forhold til Kristus på en vital, eksistensiell måte. Dette krever dybde, krever personlig engasjement, krever bønn, krever å leve i fellesskap, og ikke la seg rive med utelukkende av trender som kan ende opp med å være mer eller mindre forbigående.»
Han sa at mange unge uttrykker religiøse lengsler, selv om de ikke vet hvordan de skal formulere dem eller sette dem ut i praksis. «Vi lever også i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn … mange sier at de tror på Gud, men de tror også på reinkarnasjon og andre trender som kommer fra Asia.»
Presten understreket at mennesket «er et religiøst vesen av natur, selv om det benekter det, fordi det i selve sitt vesen bærer et innprentet lengsel etter det transcendente som bare Gud kan ha lagt der: en lengsel etter det uendelige, etter grenseløs lykke, etter skjønnhet og etter sannhet; og det er noe unge mennesker har.»
Han pekte også på økningen i antall voksendåp: «Det er et fenomen som må undersøkes nøye, uten å la seg rive med av enkle slagord.»
Et budskap om håp for spansk ungdom
Ruiz understreket at pave Leo XIVs besøk i Spania kunne tjene som et «kompass for katolisismen i Spania». Han fremhevet særlig pavens reise til Kanariøyene som en gest av solidaritet med migrasjonssituasjonen i landet: «Den sosiale dimensjonen er en av utfordringene visse deler av Kirken står overfor», bemerket han.
Han understreket at pavens dialog med det moderne samfunnet vil skille seg fra den som ble ført av Benedikt XVI. «Jeg tror den vil være postsekulær i sin natur, som en religiøs leder som tilhører en trosretning av enorm betydning i vårt land, men som likevel taler til et mangfoldig, pluralistisk samfunn og som gir et viktig budskap som kan nå et publikum som er bredere enn selve Kirken.»
Han sa at han håper besøket vil «oppmuntre unge mennesker og alle til å følge Kristus med trofasthet og å elske Kirken uten fordommer, til tross for de feilene vi kristne måtte ha.»
«For meg er dette en reise fylt av håp, og jeg er sikker på at den vil oppmuntre oss til å bli bedre kristne og til å leve i dagens verden som vitner om evangeliet,» la han til.
Av Almudena Martínez-Bordiú · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
