Skip to content

Nonvertittene – Stephen Bullivants bok om sekulariseringen av USA

by BiblioArchives / LibraryArchives is licensed under CC BY 2.0.

Hva skjer når folk slutter å tro på Gud, og slutter ta del i kirkens ritualer og gudstjenesteliv? Den britiske teologen og sosiologen Stephen Bullivant har arbeidet mye med denne tematikken. Bullivant er til daglig tilknyttet både St. Mary’s University i London, og University of Notre Dame i Sydney. For noen år siden gjennomførte han en undersøkelse med fokus på amerikanske menigheter, som munnet ut i boken Nonverts. The Making of Ex-Christian America (Oxford University Press, 2022).

I sin undersøkelse var Bullivant særlig opptatt av å forstå en i religiøse sammenhenger ny gruppe, det han i boken kaller nonvertitter. Dette er personer som tidligere har hatt en aktiv religiøs tilhørighet, men som så har forlatt denne, uten å bli en del av en annen organisert religiøs sammenheng.

Det er altså ikke snakk om konvertitter, det vil si personer som har gått over til en annen kristen konfesjon eller annen trosretning. Nonvertittene må heller ikke forveksles med den gruppen personer som går over til å bli religiøst passive, de som slutter å komme regelmessig til messe, men som gjerne likevel har sin gudstro i behold. En nonvertitt er derimot en person som «konverterer» til ingenting. Og ifølge Bullivants forskning er det for Amerikas del snakk om en sterkt voksende gruppe.

Siden 1960-tallet er den totale andelen personer uten religiøs tilhørighet – det som kalles Nones – blitt tidoblet i USA. Den katolske kirke i Amerika har mistet om lag en tredjedel av medlemsmassen i denne perioden. Verst har det gått utover de bredkirkelige protestantiske kirkene (episkopale, kongregasjonalistene, presbyterianerne, lutheranerne osv.). Fra at de hadde omtrent halvparten av amerikanerne som sine medlemmer, var det bare 12 % som oppgav at de var medlemmer i disse kirkesamfunnene i en undersøkelse som ble foretatt i 2018. Svært mange har gått over til å bli «nones».

Den norske religionssosiologen Sivert Skålvoll Urstad dokumenterer i en studie fra 2018 en lignende utvikling her til lands. Ifølge Urstad er et av de mest fremtredende utviklingstrekkene innen norsk religiøst liv per i dag, at en stadig økende andel av befolkningen velger å ikke stå som medlemmer i et tros- og livssynssamfunn. Dette er også dokumentert gjennom Statistisk sentralbyrås statistikk. Urstad viser til at andelen av den norske befolkningen som kan betegnes som «nones», har økt fra 5 % i 1991, til over 16 % i 2017.

Bullivant har ikke noe entydig svar på spørsmålet om hva det er som gjør at en stor andel av befolkningen ikke lenger ønsker å stå som medlemmer av tradisjonelle organiserte trossamfunn. Noe av forklaringen kan ligge i at det religiøse landskapet har endret seg i løpet av de siste tiårene. Det er blitt mer komplekst. I dag er religiøs tilhørighet i større grad enn tidligere blitt et spørsmål om personlig valg, der det tidligere falt naturlig som en del av sosialiseringen for øvrig. Mange sosialiseres inn i kirken fortsatt, men samtidig er muligheten til å velge å være medlem, eller kanskje ikke være medlem noe sted, også blitt et mulig valg.

I USA har det ellers vært en tydelig tendens til at særlig unge medlemmer, som er i opposisjon til gjeldende normer når det gjelder kjønn og seksualitet, har forlatt sin religiøse tilhørighet og blitt «nones». I USA har det i tillegg vært en tydelig trend til at det religiøse feltet politiseres. Bullivant viser til at 71% av de som ikke hadde noen religiøs tilhørighet stemte på Joe Biden ved presidentvalget i 2020, mens bare 27 % stemte på Trump.

Det er ikke alltid enkelt å «nonvertere». En av informantene Bullivant intervjuet i løpet av undersøkelsen sin var en person som hadde sin bakgrunn i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (mormonerne). Informanten fortalte om den gangen han som attenåring brøt opp fra både troen og menigheten sin i Utah, før han deretter kjørte «leende og gråtende gjennom regnvær» i tyve timer mot Oregon. Vel fremme på bestemmelsesstedet sitt, var han ifølge sin egen beretning, «arbeidsløs, uten venner, uten anger og uten flere broer å brenne.» Han var dermed i egne øyne omsider blitt helt fri fra «de klaustrofobiske kravene fra Gud, religionen og det tette samfunnet han hadde forlatt.» Det som skjedde deretter var at han innen en måned hadde gått, var blitt rekruttert av en kultlignende sekt.

Det å forlate sin religiøse tilhørighet kan altså raskt få en hel del uønskede bivirkninger. Dette gjelder både for den enkelte kristne, og for samfunnet rundt. En opplagt bivirkning er et bortfall av sosiale kontakter og vennskapsforbindelser. Det kan også føre til meningstap. Hvis man i tillegg til å forlate lokalmenigheten og troen, også flytter til et annet sted, bidrar oppbruddet samtidig til et mer fragmentert samfunn, preget av mindre kontakt med familie og slektninger, færre gode vennskap, og mindre vilje til å bidra til å bygge opp et godt lokalsamfunn.

Ifølge den amerikanske religionssosiologen Peter Berger handler religion også om å gjøre et intenst menings- og ordensskapende arbeid som gjøres for å unngå at verden faller tilbake i kaos. Slik kan det være en nær forbindelse mellom den samfunnsutviklingen som har pågått de siste tiårene i USA, og den synkende oppslutningen omkring kirkene og organisert religiøsitet. Aktiv deltagelse i kirken får også samfunnsbyggende og samfunnsintegrerende konsekvenser langt utover benkeradene i kirkene.

Stephen Bullivant, Nonverts. The Making of Ex-Christian America (New York: Oxford University Press, 2022)

Olav Hovdelien, professor ved OsloMet

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

‘Reminders’ About Ukraine

COMMENTARY: Ukraine’s religious leaders and the faith of its people have been essential in sustaining that hard-pressed country’s Davidic struggle against the Russian Goliath.

Mer nyheter

Bidrag etter emne