Tradisjonell pilegrimsvandring til Chartres vekker troen til live i Europas hjerte

Mer enn 19 000 unge katolikker fra hele verden deltok i årets tradisjonsrike pilegrimsvandring – et sterkt tegn på håp om kristen vekkelse i et stadig mer sekularisert Europa.

Av Bénédicte Cedergren, 19. juni 2025

Utstyrt med flagg og bannere, og organisert i grupper etter land og region, gikk internasjonale pilegrimer tre dager til fots, fra morgen til kveld, med overnattinger i telt langs ruten. Dagene var fylt med messer, glade pilegrimssanger og felles bønn – fra den franske hovedstaden Paris til den historiske katedralen i Chartres.

Pilegrimsvandringen, som siden 1983 arrangeres av den franske foreningen Notre-Dame de Chrétienté, fant i år sted fra 7. til 9. juni. Den trekker hvert år tusenvis av pilegrimer, hvorav mange deltar på grunn av den tradisjonelle latinske messen. I år samlet vandringen hele 19 000 deltakere.

I 2024 satte vandringen rekord med rundt 18 000 deltakere (opp fra 16 000 i 2023). Årets påmeldinger ble fulltegnet i løpet av kun fem dager, noe arrangørene beskriver som en ny rekord.

Gjennomsnittsalderen blant årets pilegrimer var 20 år.

Robin Franssen (19) fra Nederland forteller at han ble motivert av en «dyp kjærlighet til tradisjonen», som han mener «kommer aller tydeligst til uttrykk i den tradisjonelle latinske messen».

– Disse unge mennene og kvinnene, inkludert meg selv, har vokst opp i fullstendig sekulariserte samfunn, hvor ekstreme ideologier stadig påtvinges oss, sier Franssen til Register, som er en del av EWTN.

– Jeg tror ganske enkelt at unge mennesker beveger seg i motsatt retning som en direkte reaksjon på dette. Det skjer nå en reell åndelig oppvåkning i Europa, og denne pilegrimsvandringen er et tydelig tegn på nettopp det.

Kjærlighet til tradisjon, messen og eukaristien

Pater Vilhelm Torbiörn (34) fra Frankrike, som deltok på pilegrimsvandringen for første gang som seminarist ved Institute of the Good Shepherd i 2018, fortalte Register at årets vandring var hans «første gang som prest», noe som gjorde opplevelsen «helt spesiell».

– Som prest var det særlig muligheten til å tjene sjelene som tiltrakk meg til vandringen i år, sa han. – Vi var omgitt av skriftemål og samtaler, og på grunn av denne vakre muligheten gikk tiden svært fort.

Pater Torbiörn fortalte videre at «kjærligheten til tradisjonen, denne hengivenheten og ærefrykten for messen og eukaristien, og kjærligheten til vår Herre Jesus Kristus, som preger hele pilegrimsvandringen», var selve kjernen i det som først inspirerte ham til å delta for syv år siden.

Å vende tilbake år etter år var for ham aldri et spørsmål.

– Det er krevende og intenst, og selv om vi av og til klager over såre føtter, vender vi alltid glade tilbake, fordi vi kjenner gleden og fruktene som venter oss ved målet.

«At Han må regjere, på jorden som i himmelen»

Den 43. utgaven av pilegrimsvandringen hadde som tema «At Han må regjere, på jorden som i himmelen», til minne om hundreårsjubileet for pave Pius XIs encyklika Quas Primas fra 1925 – et tema valgt med omhu, ifølge biskop Athanasius Schneider fra Kasakhstan.

– Guds Sønn ble menneske for å regjere som Konge, som Sannhet og som Frelser over alle menneskehjerter, over nasjoner, samfunn og menneskelige institusjoner, sa biskop Schneider, som feiret pinsemessen under vandringen, til Register. – Han regjerer ikke med makt, men med kraften i sin kjærlighet.

– Det eksisterer en sterk lengsel etter å erfare Den katolske kirkens åndelige skjønnhet og styrke, la han til.

En ung kirke som omfavner tradisjonen
Selv om flertallet av pilegrimene er franske, kommer nærmere 15 prosent fra utlandet – et stadig økende antall som vitner om Europas lengsel etter en kristen fornyelse.

Ryan Hawkes (24), seminarist fra bispedømmet Portsmouth i England, fortalte Register at vandringen var «en fantastisk måte å markere dette jubelåret for håp på. Det var en tydelig følelse av glede blant pilegrimene. Omgitt av så mange unge mennesker og familier fylt av tro, kjente jeg virkelig at Kirken lever, og at dens medlemmer streber etter hellighet».

Hawkes beskrev videre intensiteten av den tre dager lange vandringen som «en pilegrimsvandring i ordets rette betydning: Kirken underveis mot Gud».

– I en verden preget av stress og isolasjon, tilbyr disse tre dagene noe radikalt annerledes. Du er omgitt av bønn, bot og skjønnhet, sa han.

– Det er tydelig at unge katolikker omfavner tradisjonen, la Hawkes til. – De opplever den ikke som en byrde, men som den nådegaven den virkelig er.

Max-Martin Skalenius (27), grunnlegger av den svenske St. Erik-gruppen – «den første nordiske gruppen noensinne som har deltatt på Chartres-pilegrimsvandringen» – fortalte Register at deres gruppe, som telte nærmere 100 pilegrimer, også måtte stenge påmeldingen tidlig.

Selv om antallet katolikker i Sverige er begrenset, mener Skalenius at det kanskje ikke er så overraskende med stor oppslutning og entusiasme.

– I Sverige er Gud fjernet fra alt, mens mennesket og våre egne ønsker er satt i sentrum, sa Skalenius. Han understreket at både vandringen og «den tradisjonelle messen, som gir en smak av himmelen på jorden, fungerer som en motgift mot mye av det vi møter i dagens Sverige».

– Pilegrimsvandringen tiltrekker unge mennesker som ønsker å oppleve en messe og en Kirke som forvandler verden, ikke en som blir formet av den, la Skalenius til. – For unge ønsker selv å bli forvandlet; de ønsker ikke bare mer av det verden allerede tilbyr.

«En tilbakevending av kristendommen til hjerter og byer»

Når han nå ser fremover etter pilegrimsvandringen, forteller den franske pater Torbiörn at han føler «en dyp fred og tillit». Han legger til at det å se «troens fakkel gå fra hånd til hånd» gir ham næring til håpet.

– Vi ser at vi ganske enkelt må leve vår tro. Det oppstår da en kjedereaksjon: Det gode sprer seg, og det trekker mennesker til seg, spesielt unge mennesker. Med sin entusiasme, vitalitet, glød og glede tiltrekker de andre utenfra som en flammende ild, sier han.

Pater Torbiörn uttrykker håp om «en tilbakevending av kristendommen til hjerter og byer» og understreker at initiativer som Chartres-pilegrimsvandringen «bør finne sted over hele Europa – det slitne, gamle Europa som trenger å gjenoppdage troen for igjen å finne livsglede, mening og frelse».

– Det som gir meg håp, sier den engelske seminaristen Hawkes, – er at alle disse tusenvis av pilegrimene nå har vendt hjem til sine familier, venner, jobber og skoler. Hver enkelt av dem vil nå gå ut, styrket av Den hellige ånd og det de opplevde disse dagene, for å forvandle verden.

Til tross for den sedvanlige intensiteten under pilegrimsvandringen – med tretthet, smerter og utfordringer – delte alle pilegrimene sin entusiasme, gleden over å gjenforenes med mennesker de kun møter en gang i året, og gleden ved å få nye venner fra hele verden.

For den svenske lederen Skalenius var det enda en ekstra glede: Ved ankomsten til Chartres fridde han til kjæresten Elisabeth.

– Vi ønsker å fortsette vandringen, sa Skalenius, – og det var akkurat det jeg sa til henne da jeg gikk ned på kne – at selv etter denne pilegrimsvandringen ønsker jeg å fortsette å gå sammen med henne gjennom livet og mot himmelen, sammen med Vår Frue av Chartres – som brakte oss sammen – Gud og alle hans helgener.