Britisk politiker kritiserer prest etter å ha blitt nektet kommunion for støtte til lovforslag om assistert død

En britisk politiker kritiserer sin lokale prest offentlig etter å ha blitt nektet den hellige kommunion på grunn av hans støtte til et kontroversielt lovforslag om assistert død. Hendelsen har skapt sterke reaksjoner og debatt om troens plass i politikken.

Av AC Wimmer, 30. juni 2025

En britisk politiker har offentlig kritisert sin sogneprest etter at han ble nektet den hellige kommunion fordi han stemte for Storbritannias lovforslag om assistert død.

Det liberaldemokratiske parlamentsmedlemmet Chris Coghlan delte søndag sin frustrasjon på sosiale medier, og skal også ha klaget direkte til biskop Richard Moth av Arundel og Brighton. Han beskrev behandlingen han fikk som «skandaløs».

Pater Ian Vane, sogneprest i St. Josephs katolske kirke i Dorking, Surrey, hadde advart Coghlan før avstemningen 20. juni om at støtte til det kontroversielle lovforslaget ville innebære «hardnakket å fastholde» synd. To dager etter avstemningen nevnte pater Vane, ifølge rapporter, Coghlan, ved navn fra prekestolen.

Coghlan kalte prestens handlinger «helt upassende» og hevdet at de «undergraver Kirkens legitimitet». Han skrev videre på sosiale medier at hendelsen reiser spørsmål av «stor offentlig interesse» om presset som religiøse parlamentsmedlemmer utsettes for, og kalte det «fullstendig respektløst overfor min familie, mine velgere – inkludert menigheten – og den demokratiske prosessen».

Parlamentsmedlemmets offentlige kritikk utløste sterke reaksjoner på sosiale medier, der mange forsvarte pater Vane og kritiserte Coghlans opptreden.

Flere kommentatorer minnet politikeren om Vatikanets doktrinære notat om katolikkers deltakelse i det offentlige liv, som fastslår at «en velutviklet kristen samvittighet ikke tillater en å stemme for et politisk program eller en enkelt lov som strider mot det grunnleggende innholdet i tro og moral».

«De som er direkte involvert i lovgivende organer, har en alvorlig og klar forpliktelse til å motsette seg enhver lov som angriper menneskelivet. For dem, som for alle katolikker, er det umulig å fremme slike lover eller stemme for dem», heter det videre i dokumentet.

Det katolske bispedømmet Arundel og Brighton minnet også mediene om Kirkens lære, samtidig som det erkjente kompleksiteten i avstemningen.

«Den katolske kirke tror på livets hellighet og verdigheten til hvert menneske», uttalte bispedømmet, og la til at biskop Richard Moth snakket med Coghlan «tidligere denne uken, og har tilbudt å møte ham personlig for å diskutere spørsmålene og bekymringene som er reist».

Kirkeledere advarer om alvorlige konsekvenser

Kontroversen kommer i kjølvannet av gjentatte advarsler fra katolske biskoper og andre kirkeledere om alvorlige konsekvenser av Storbritannias lovforslag om assistert død.

Erkebiskop John Sherrington av Liverpool, ansvarlig for livsspørsmål i Den katolske bispekonferansen i England og Wales, uttrykte at han er «sjokkert og skuffet» over at lovforslaget ble vedtatt.

«Å tillate helsepersonell å hjelpe pasienter med å avslutte sitt eget liv vil endre helsevesenets kultur, og skape begrunnet frykt blant mennesker med funksjonsnedsettelser eller andre spesielt sårbare grupper», uttalte Sherrington.

Kardinal Vincent Nichols, erkebiskop av Westminster, og erkebiskop Sherrington har tidligere advart om at katolske hospicer og omsorgshjem kan bli tvunget til å stenge dersom lovforslaget vedtas, fordi de da «kan bli tvunget til å bistå med assistert selvmord».

For å bli endelig vedtatt må lovforslaget behandles i parlamentets øvre kammer, det ikke-valgte Overhuset. Overhuset kan endre lovforslaget, men siden det allerede har fått støtte i Underhuset, regnes det som sannsynlig at det blir vedtatt.