Biskop på Kanariøyene om migrasjon: – Vi føler oss maktesløse

Biskopene i bispedømmene i Kanariøygruppen uttrykker bekymring for migrasjonen bare få uker før pave Leo XIVs reise til Spania, som avsluttes på øyene.

Av Nicolás de Cárdenas EWTN News · 23. april 2026

Madrid — Situasjonen på Kanariøyene, som skyldes presset i migrasjonen fra Afrika, lå bak pave Frans’ ønske om å besøke øyene. Dette ønsket vil nå bli oppfylt av hans etterfølger, pave Leo XIV, som besøker øyene 11.–12. juni, samt Madrid og Barcelona 6.–10. juni.

Biskop Eloy Santiago av Tenerife erkjente at det at øygruppen fungerer som «Europas sørlige grense – ankomstpunktet for migrasjonen fra det afrikanske kontinentet» – er en virkelighet «som ofte overvelder oss».

Han utdypet under et møte med pressen:

– Vi mangler menneskelige og økonomiske ressurser til å møte denne dramatiske virkeligheten. Vi føler oss maktesløse overfor denne dødelige Atlanterhavsruten.

Siden den første båten med to migranter fra Afrika om bord kom i 1994, har tusenvis av mennesker – som regel unge menn – i løpet av mer enn tre tiår nådd Kanariøyenes kyster på jakt etter en fremtid. Tusenvis av andre har druknet under forsøket.

Håper paven kan kaste lys over saken

Biskop José Mazuelos av Kanariøyene (som inkluderer Gran Canaria, Lanzarote, Fuerteventura og La Graciosa) uttrykte også håp om at «Den hellige far vil kaste lys over saken, for å se om det er mulig å sette en stopper for Atlanterhavsruten». Samtidig påpekte han at pavens besøk på øyene er av pastoral karakter og omfatter andre sider ved Kirkens liv.

– Det er ikke slik at paven kommer til Kanariøyene for å bruke migrasjonsspørsmålet som en politisk kjepp å slå den ene eller den andre siden med, understreket han.

Mazuelos foreslo også at man for mange menneskers vedkommende «måtte sette dem på en «cayuco» (en stor trebåt med flat bunn) og la dem tilbringe fem dager på Atlanterhavet, dag og natt, uten mat, slik at de kan se hva det er vi gjør når [migrantene] kommer hit», sa han med henvisning til dem som kritiserer den katolske kirkens arbeid med å ta imot migranter, beskytte dem og integrere dem i samfunnet.

Mazuelos bemerket at dersom opprinnelseslandene får utviklingsbistand som skal hjelpe dem med å fjerne årsakene til at så mange forlater hjemmene sine, «må vi holde dem ansvarlige, og vi må slå ned på mafiaene».

Lovlige kanaler som alternativ

Videre ga Mazuelos uttrykk for støtte til «å finne måter for migranter å komme hit for å jobbe gjennom alternative kanaler». Han nevnte som eksempel at spanjoler i andre halvdel av det 20. århundret lovlig emigrerte til sentraleuropeiske land «med gyldige arbeidstillatelser».

Han funderte på om man kunne oppnå det samme resultatet når det gjelder migrasjon fra Afrika, selv om han innrømmet at denne tilnærmingen er «litt idealistisk».

Caya Suárez, generalsekretær i Caritas i bispedømmet Kanariøyene, sa at «pavens besøk ikke bare er en anerkjennelse av den velkomsten som er vist, men også en oppfordring til bønn for ofrene som har mistet livet på Atlanterhavsruten», et tall hun anslo til mer enn 19 000 mennesker siden 2020.

Venter på nærmere opplysninger om besøket

Når det gjelder Leo XIVs besøk på Kanariøyene, hvor det så langt er bekreftet at det skal holdes to store messer, ga Mazuelos uttrykk for sin overbevisning om at det vil bli delt personlige vitnesbyrd under minst ett av møtene, ettersom en av den katolske kirkens prioriteringer er å «gi et menneskelig ansikt» til migranters virkelighet.

Øya El Hierro, som tilhører bispedømmet Tenerife, er et av stedene i øygruppen der denne virkeligheten er blitt mest håndgripelig. Bare i fjor kom det 25 000 migranter til et lokalsamfunn med 9 000 innbyggere.

Santiago, som er klar over at «El Hierros befolkning venter med stor forventning» på muligheten for et besøk fra paven, pekte realistisk på at tidspunktet og den nødvendige logistikken gjør et slikt besøk «vanskelig», selv om det «ikke er umulig».

Av Nicolás de Cárdenas · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge