Kommer det et felles katolsk–muslimsk dokument om kunstig intelligens?

Med utgangspunkt i samarbeidet som resulterte i Dokumentet om menneskelig brorskap (2019), har Vatikanet arbeidet med muslimske ledere om et oppfølgingsdokument om kunstig intelligens, ifølge en representant for storimamen av Al‑Azhar.

Av Andrea Gagliarducci, 04. oktober 2025

Etter publiseringen av det banebrytende Dokumentet om menneskelig brorskap i februar 2019, var pave Frans klar til å signere enda et felles dokument med den muslimske verden – denne gangen med fokus på kunstig intelligens.

Dommer Mohamed Abdelsalam, som deltok i samtalene som førte til Dokumentet om menneskelig brorskap, avslørte dette i et lengre intervju med National Catholic Register. Intervjuet vil bli publisert i den kommende boken A World Order Without God? (Città Nuova).

Abdelsalam er ikke bare en av «arkitektene» bak Dokumentet om menneskelig brorskap. Han er seniorrepresentant for Hans Eminense storimamen av Al‑Azhar, generalsekretær for Det muslimske eldsterådet og medpresident i Religions for Peace. Hans tilknytning til Vatikanet vokste betydelig under pave Frans, og han ble den første muslim som mottok graden «Kommandør med stjerne» av den hellige Gregor den stores orden fra paven.

Den muslimske lederen drøfter Dokumentet om menneskelig brorskap, Guds plass i dagens verdensorden, og hvordan det samlede vitnesbyrdet fra alle trosretninger kan hjelpe verden til bedre å møte dagens utfordringer.

Dokumentet om menneskelig brorskap blir ansett som resultatet av en lang dialog mellom øst og vest – man kan for eksempel tenke på fredskonferansen i Kairo, som pave Frans deltok på. Hva var de viktigste milepælene frem mot erklæringen? Og hvordan ser du for deg at fremtiden vil utvikle seg?

Dokumentet om menneskelig brorskap er utvilsomt resultatet av en lang reise som omfattet mange runder med dialog mellom øst og vest og en felles innsats fra Vatikanet og Al‑Azhar al‑Sharif. Prosessen ble ledet av to fremtredende trosledere: avdøde pave Frans, tidligere overhode for Den katolske kirke, og Hans Eminense professor dr. Ahmed Al‑Tayeb, storimam av Al‑Azhar og leder for Det muslimske eldsterådet.

Reisen strakte seg fra 2013 til 2019 og hadde flere sentrale milepæler, med møter i byer som Firenze, Kairo, Paris, Genève og Abu Dhabi. Selve utformingen av Dokumentet om menneskelig brorskap tok ett år før det 4. februar 2019 ble lansert fra Abu Dhabi. Dette historiske dokumentet – ansett som et av de viktigste i nyere historie – har inspirert millioner over hele verden. Noen land, blant dem De forente arabiske emirater, Egypt, Bahrain, Italia og Libanon, har til og med vedtatt det som nasjonal erklæring. Det er også blitt anerkjent av både Al‑Azhar og Vatikanet og innlemmet i akademiske programmer ved universiteter som Georgetown.

I tillegg utpekte FN, med enstemmig støtte fra alle medlemsland, datoen for signeringen til Den internasjonale dagen for menneskelig brorskap – for å markere dokumentet og dets edle, menneskelige verdier. Dokumentet har også inspirert flere viktige initiativer, særlig Zayed‑prisen for menneskelig brorskap, Abrahamic Family House og mange andre betydningsfulle prosjekter.

Hva er de neste stegene?

I dag er et nytt dokument i emning – med fokus på etikken rundt kunstig intelligens. Også dette initiativet er frukten av det pågående samarbeidet mellom Al‑Azhar, Den katolske kirke og Det muslimske eldsterådet. I sin tale på det nylige Arab Media Summit i Dubai nevnte storimamen at han tidligere hadde drøftet med avdøde pave Frans og Vatikanet utviklingen av et dokument om KI‑etikk – med mål om å verne nåværende og fremtidige generasjoner og oppmuntre til etterlevelse av etiske og religiøse prinsipper i møte med rask teknologisk utvikling.

Dokumentet var nær ferdigstillelse og planlagt lansert, men pave Frans’ bortgang forsinket offentliggjøringen. Vi er nå i tett kontakt med Vatikanet for å gjenoppta og fullføre dette viktige prosjektet.

Hvordan kan Dokumentet om menneskelig brorskap tjene som modell for den muslimske verden?

Etter min mening markerer Dokumentet om menneskelig brorskap – signert av avdøde pave Frans, tidligere overhode for Den katolske kirke, og Hans Eminense Ahmed Al‑Tayeb, storimam av Al‑Azhar, i 2019 i Abu Dhabi, under beskyttelse av Hans Høyhet sjeik Mohamed bin Zayed Al Nahyan, De forente arabiske emiraters president – et historisk vendepunkt i dialogen mellom religioner og kulturer. Det er ikke bare en felles erklæring, men et omfattende etisk og humanitært rammeverk som uttrykker en oppriktig ambisjon om å omforme relasjonene mellom mennesker i en verden preget av konflikt og splittelse.

Det som særpreger dette dokumentet, er forankringen i dype åndelige og religiøse verdier. Det erkjenner forskjellene mellom mennesker, men bekrefter samtidig deres evne til å samles om universelle verdier som medfølelse, rettferdighet og gjensidig respekt.

Hvilken innvirkning har dokumentet i den muslimske verden?

Fra dette perspektivet blir den muslimske verden – med sin rike sivilisatoriske og etiske arv og lange erfaring med intellektuelle og sosiale utfordringer – oppfordret til å ta dokumentet i bruk som en ledende modell, både internt og eksternt. Det er en invitasjon til å gjenoppdage de edle islamske og humanitære verdiene som bekrefter menneskeverdet, fremmer sameksistens fremfor konflikt og prioriterer oppbygging fremfor ødeleggelse.

Hvordan kan dokumentet være en modell i en islamsk kontekst?

I en islamsk kontekst kan dokumentet tjene som modell på flere sentrale områder:

1. Bekrefte pluralisme som religiøs og humanitær verdi: Dokumentet anerkjenner at Gud skapte mennesker ulike i tro og kultur. Dette mangfoldet må håndteres gjennom dialog, ikke konflikt. Dette samsvarer med islamske prinsipper, inkludert «Det er ingen tvang i religionen», og troen på at mangfold er Guds vilje og et tegn på Hans skaperverk.
   
2. Korrigere stereotypier om islam: Ved å ta i bruk og anvende dokumentets prinsipper kan den muslimske verden presentere seg som en partner i fredsbygging og en bidragsyter til global forståelse.
   
3. Gjenreise moderat religiøst lederskap: Dokumentet bekrefter den etiske og veiledende rollen religiøse lærde har i samfunnet, løsrevet fra politisering og polarisering. Det oppfordrer muslimske lærde – og religiøse ledere fra andre trossamfunn – til å spille en reformatorisk rolle ved å veilede både sine egne samfunn og verden for øvrig mot rettferdighet og medfølelse.
   
4. Beskytte religiøse og sekteriske minoriteter: En av de mest presserende utfordringene i dag er å sikre rettighetene til religiøse minoriteter. Dokumentet gir et moralsk og rettslig grunnlag for å respektere disse rettighetene, avviser begrepet «minoriteter» og oppfordrer i stedet til prinsippet om fullt statsborgerskap, der alle borgere er like i rettigheter og plikter – og dermed legger grunnlaget for sivil fred.

I tillegg til møtene mellom storimamen av Al‑Azhar og pave Frans: Hva er ditt syn på pavens møte med storayatollah Ali al‑Sistani i Irak og med Indonesias sjefsimam?

Jeg vil understreke at møtene mellom Hans Eminense Ahmed Al‑Tayeb, storimamen av Al‑Azhar, og avdøde pave Frans, tidligere overhode for Den katolske kirke, gikk utover formell symbolikk til en bredere og dypere horisont. Disse møtene, preget av oppriktighet og ydmykhet, presenterte en inspirerende visjon om en verden åpen for alle – ledet av trosledere drevet av levende samvittigheter og en dyp ansvarsfølelse.

Møtet mellom pave Frans og storayatollah Sayyid Ali Al‑Sistani i Irak, samt pavens møte med Indonesias sjefsimam i verdens mest folkerike muslimske land, bekreftet at dokumentets budskap ikke er begrenset til én geografisk region eller én trosretning. Det er et universelt budskap som uttrykker menneskehetens felles lengsel etter rettferdighet, medfølelse og fred. Det viste at interreligiøs dialog ikke lenger er en luksus, men en sivilisatorisk nødvendighet og en presserende forutsetning for menneskehetens fremtid.

Sammen har disse møtene etablert en ny tilnærming til relasjoner mellom religiøse ledere – der felles verdier går foran religiøs eller sekterisk tilhørighet, og der dialog blir grunnlaget for sameksistens og forståelse. Dette er nettopp det vår verden trenger i dag, mer enn noen gang.

Hvordan ser fremtiden ut for Dokumentet om menneskelig brorskap?

Gjennom Zayed‑prisen for menneskelig brorskap ønsker vi å fremheve disse inspirerende eksemplene og støtte enkeltpersoner og institusjoner som virkeliggjør dokumentets prinsipper i sine lokalsamfunn – enten i den muslimske verden eller utover. Vi er overbevist om at menneskelig brorskap er et felles ansvar som bare kan oppfylles gjennom alles samarbeid.

Det er viktig å slå fast at veien for menneskelig brorskap fortsetter. Den har slått rot i menneskelige relasjoner og satt reelle spor på mange nivåer. Under mitt nylige møte med Hans Hellighet pave Leo XIV – hans første møte med en muslim siden han ble valgt til overhode for Den katolske kirke – bekreftet Hans Hellighet sitt engasjement for å fortsette veien for menneskelig brorskap. Han gjentok også dette i en telefonsamtale med storimamen, der storimamen gratulerte ham med valget til Den hellige stols overhode.

Hvordan ser den islamske verden på tilstanden i internasjonale relasjoner og verdens generelle tilstand i dag?

Man kan si at stemningen i mange muslimske samfunn preges av engstelse og usikkerhet på grunn av pågående kriger, konflikter og spenninger, samt økningen i hatprat, ekstremisme og islamofobi. Det er en utbredt oppfatning at det globale systemet mangler rettferdighet og ofte praktiserer dobbeltmoral – ikke bare i saker som angår muslimer, men også i spørsmål som berører minoriteter, flyktninger, marginaliserte, undertrykte og fordrevne, samt dem som har mistet hjem og sikkerhet verden over. Palestina er fortsatt et vedvarende eksempel. Under den siste aggresjonen var vi alle vitne til hvordan verden sto taus overfor systematisk drap, fordrivelse og en bevisst sultekampanje. Det finnes også mange andre presserende spørsmål som forsterker oppfatningen av at menneskelige verdier anvendes selektivt.

Er religion fortsatt viktig?

Det vi er vitne til i dag, understreker behovet for å vende tilbake til religionenes lære, som kaller til rettferdighet, kjærlighet, sameksistens og fred. Jeg mener det finnes en reell mulighet til å bygge en mer rettferdig verdensorden – ved å gjenopplive verdier som godhet, medfølelse og fredelig sameksistens – gjennom praktisk anvendelse av prinsippene i Dokumentet om menneskelig brorskap. Den muslimske verden har et betydelig potensial: demografisk tyngde, strategisk geografisk beliggenhet, naturressurser og en dyp sivilisatorisk arv. Alt dette kan sette den muslimske verden i stand til å spille en aktiv og konstruktiv rolle i arbeidet for en mer rettferdig og bærekraftig global orden.

Vi trenger allianser forankret i verdier, etikk, religiøs lære og dialog – ikke ekskludering. Dokumentet om menneskelig brorskap, med sin ånd av enighet og felles menneskelighet, åpner en vei til denne nye visjonen der religion, samvittighet og menneskelighet møtes.

Hvorfor kan religion spille en viktig rolle i diplomati?

I dag ser vi økende polarisering, voksende svikt i tradisjonelt diplomati og en oppblomstring av hatprat, ekstremisme og diskriminering. I kontrast ser vi en positiv utvikling i den religiøse sfære, preget av tettere relasjoner mellom ulike trosretninger og en reduksjon av avstanden mellom dem. Dette har gitt opphav til det som nå kan kalles religiøst diplomati og religionenes «myke makt», forankret i dialog, toleranse og fredelig sameksistens.

Et fremtredende eksempel er fornyelsen av de institusjonelle båndene mellom Vatikanet og Al‑Azhar al‑Sharif under ledelse av avdøde pave Frans – den 266. paven i Den katolske kirke – og hans bror i ånden, Hans Eminense Ahmed Al‑Tayeb, storimam av Al‑Azhar. Gjennom vennskap og brorskap har disse to troslederne vist at religioner ikke nødvendigvis er en kilde til splittelse, men kan være et felles grunnlag for å fremme menneskelig fremgang – særlig i arbeidet for fred.

Trosledere og religiøse institusjoner kan uten tvil spille en aktiv rolle i å støtte fredsinnsatser gjennom religiøst diplomati – inspirert av det tverreligiøse samarbeidet som preger vår tid.

Kan Dokumentet om menneskelig brorskap være et diplomatisk verktøy?

Vi ønsker å engasjere politiske og diplomatiske ledere for å fremme verdiene som skisseres i Dokumentet om menneskelig brorskap. I 2022 arrangerte vi et rundebord med EU‑ambassadører i De forente arabiske emirater for å drøfte dokumentet. Samlingen ga diplomatene anledning til å utforske praktiske måter å fremme prinsippene om menneskelig brorskap på, både globalt og i Europa.

Under arrangementet bemerket EUs daværende ambassadør til De forente arabiske emirater, Andrea Matteo Fontana: «Vi anerkjenner hvor essensielle verdiene i Dokumentet om menneskelig brorskap er for utenrikspolitikken. De inspirerer ledere til å arbeide for en bedre verden.»

Denne saken ble først publisert av National Catholic Register, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.