Pave Leo XIV deler visjon for paveembedet i den kunstige intelligensens tidsalder

I møte med utfordringer fra kunstig intelligens og en ny industriell revolusjon, fremhever pave Leo XIV Kirkens sosiallære som moralsk kompass. I sin første tale til kardinalkollegiet tydeliggjorde han en visjon for paveembedet i kontinuitet med Leo XIII og pave Frans.

Av AC Wimmer, 11. mai 2025

Pave Leo XIV redegjorde lørdag formiddag for viktige prioriteringer i sitt pontifikat i møte med utfordringene fra en ny industriell revolusjon, slik pave Leo XIII gjorde før ham. Han understreket samtidig kontinuiteten med sine forgjengere og engasjementet for Kirkens sosiallære.

Under sitt første offisielle møte med kardinalkollegiet etter pavevalget, beskrev Leo XIV de sentrale elementene i sitt pontifikat i lys av utviklingen innen kunstig intelligens. Han fremhevet Kirkens sosiale lære som avgjørende for å møte denne nye tidens utfordringer.

Den amerikanskfødte paven talte på italiensk og forklarte valget av pavenavnet Leo ved å vise til pave Leo XIII, som i encyklikaen Rerum Novarum tok opp «sosiale spørsmål knyttet til den første store industrielle revolusjonen.»

«I vår egen tid tilbyr Kirken sosiallærens skattkammer som et svar på nok en industriell revolusjon og på utviklingen innen kunstig intelligens, som skaper nye utfordringer knyttet til forsvaret av menneskeverd, rettferdighet og arbeid,» sa pave Leo.

Den 69 år gamle paven begynte møtet med en bønn, og uttrykte takknemlighet til kardinalene samtidig som han erkjente sine egne begrensninger i å påta seg paveembedet.

«Dere, kjære kardinaler, er pavens nærmeste medarbeidere. Dette har gitt meg stor trøst når jeg har akseptert et åk som tydelig overstiger mine egne begrensede evner, slik det ville vært for enhver av oss,» sa han.

Paven takket spesielt kardinal Giovanni Battista Re, dekanus for kardinalkollegiet, og kardinal Kevin Joseph Farrell, camerlengo for Den hellige romerske kirke, for deres viktige tjeneste under sede vacante-perioden.

Leo XIV understreket også sitt engasjement for Kirkens retning etter Det annet vatikankonsil, og trakk spesielt frem pave Frans’ apostoliske formaning Evangelii Gaudium som en «mesterlig og konkret» veiviser.

Paven pekte ut flere grunnleggende prinsipper som skal styre hans pontifikat: «Tilbakevending til Kristi primat i forkynnelsen; misjonerende omvendelse av hele det kristne fellesskapet; styrking av kollegialitet og synodalitet; oppmerksomhet på sensus fidei, særlig i dens mest autentiske og inkluderende former som folkelig fromhet; kjærlig omsorg for de minste og avviste; modig og tillitsfull dialog med samtiden.»

Etter talen hadde Den hellige far en dialog med kardinalene, der de diskuterte råd, forslag og konkrete innspill som hadde kommet frem under møtene før konklavet.

Pave Leo avsluttet med å sitere St. Paul VI, som ved begynnelsen av sitt pontifikat i 1963 uttrykte håpet om at Kirken måtte «gå ut over hele verden som en stor flamme av tro og kjærlighet, tent i alle menn og kvinner av god vilje.»