Nyheter · Notert
Notert: Magnifica Humanitas og kunstig intelligens
Magnifica Humanitas er pave Leo XIVs første encyklika og et av de viktigste kirkelige dokumentene om kunstig intelligens til nå. Dokumentet løfter frem menneskeverdet som grunnlag for teknologisk utvikling og advarer mot et samfunn der effektivitet og algoritmer overskygger menneskets ukrenkelige verdi.
Denne ukens nyheter handler om kunstig intelligens, menneskeverd og pave Leo XIVs første encyklika, men også om indre bønn, fred, økumenikk, unge pilegrimer og kirkens solidaritet med Sudan.
Encyklikaen
Noen ord om pavens første encyklika som vi har dekket grundig på EWTN.no – og noen lenker til videre lesning:
Encyklikaer er blant de høyeste formene for pavelig lære og er tradisjonelt rettet mot biskoper og verdens 1,4 milliarder katolikker. De henvender seg ofte også til et bredere globalt publikum. Det skjedde da Johannes XXIII stilet sin encyklika om fred, Pacem in Terris, til «alle mennesker av god vilje», det dannet skole i fortsettelsen, og pave Leo XIV henvender seg også til «alle troende katolikker, til alle kristne og til menn og kvinner av god vilje» (MH 16).
Tema for Magnifica humanitas er den økende innflytelsen fra kunstig intelligens og nye teknologier.
Det er «en ny situasjon» der kunstig intelligens, robotteknologi og digitale systemer blir stadig mer integrert i hverdagen og beslutningsprosessene. Paven erkjenner at den teknologiske utviklingen har forbedret levestandarden gjennom historien, men hevder at moderne teknologi også medfører alvorlige risikoer dersom den ikke har mennesket i fokus og det felles gode som horisont. Paven er ikke imot AI, men advarer mot et samfunn som glemmer mennesket.
Professor Anne Rowlands som deltok ved presentasjonen i Vatikanet, sier:
«Jeg tror pave Leo oppriktig føler at vi står på terskelen til en ny fase av den industrielle revolusjonen, og at vi har gått inn i en ny tid hvor de samme problemstillingene, i forsterket grad, nå igjen står foran oss.»
Da hun beskrev hvor presserende pave Leo tar tak i temaet, sa hun:
«[Paven] mener at dette er et tema vi burde ha tenkt på i går, og jeg tror han oppriktig er bekymret for at folk ikke føler seg trygge på å ta tak i AI-samtalen. Han vil at folk skal føle seg trygge; de trenger ikke å ha ekspertise innen vitenskap eller teknologi for å engasjere seg i dette temaet. Vi trenger riktignok folk med den slags ekspertise, men vi er eksperter på menneskelighet. Vi vet hva det vil si å leve i en menneskekropp, å ønske seg ekte menneskelige relasjoner fremfor bare kunstige forbindelser med hverandre.»
Det sentrale fokuset i Magnifica humanitas er menneskets verdighet og behovet for å sikre «menneskers ekte blomstring», sier hun.
Kommentarer:
Pope Leo Releases First Encyclical: Four Key Takeaways
Kort presentasjon av encyklikaen:
A Complete Guide to Pope Leo’s First Encyclical: Magnifica Humanitas
EWTN.nos dekning:
Paven advarer ikke mot AI – han advarer mot et samfunn som glemmer mennesket
Eivor Oftestad om KI: – Utfordringen er antropologisk
Kunstig intelligens gjør spørsmålet om mennesket akutt
Se også «Kristen tro och artificiell intelligens» ved Clemens Cavallin for Justitia et pax, Stockholm stift, filmserie om kunstig intelligens.
Prest i Silicon Valley
Tech-selskapene er åpne for dialog om AI, sier presten som tjenestegjør i hjertet av Silicon Valley, p. Brendan McGuire. I et intervju med Cruxsier han at Vatikanets forsøk på å bygge broer til de store teknologigigantene, ikke blir oversett, og han ser på dette engasjementet som avgjørende for fremtiden til bransjen for kunstig intelligens. Store teknologiselskaper lytter til Vatikanets advarsler om AI, sier han, særlig behovet for å gå frem med forsiktighet.
I intervjuet heter det videre: «P. McGuire, som er prest i St. Simon-menigheten i Los Altos, California, i hjertet av Silicon Valley, har vært involvert i diskusjoner mellom Vatikanet og teknologiselskaper i snart et tiår, inkludert månedlige møter med deltakelse av Vatikanets tjenestemenn, blant annet den irske erkebiskopen Paul Tighe, sekretær for Dikasteriet for kultur og utdanning. «Jeg har møtt dem jevnlig gjennom mange år, og deretter intensivt det siste året, og jeg kan fortelle deg at jeg har sett menn og kvinner – ikke bare fra Anthropic, men også fra andre selskaper, fra AI-selskaper – med ekte velvilje som prøver å gjøre det rette», sa han.»
Fra AI til indre bønn
I dager fylt av pavens encyklika og massevis av meninger om den samme, var det velgjørende å sette seg til rette på Litteraturhuset i Oslo og lytte til mennesker med erfaring fra indre bønn. St. Olav forlag presenterte to av sine utgivelser, Anne Samuelsens «Kom, la oss løpe! – innføring i karmelittisk spiritualitet» og kardinal Anders Arborelius’ seneste bok; «Indre bønn – sjelens helse».
Broder Clemens av Sankt Gabriel fra Karmel i Norraby, Sverige, innledet om Karmels vei, og Amanda Kamara sang egne sanger basert på tekster av to av Karmels store helgener: St. Teresa av Avila og St. Thérèse av Lisieux. Så en givende samtale mellom kardinal Arborelius og Anne Samuelsen som er legkarmelitt.
Helt analogt! Ikke en power point-presentasjon en gang! Imponerende ledet av St. Olavs kyndige forlagssjef, Kristine Dingstad.
Katarina av Siena om digital kommunikasjon
En som også godt kan anvendes i den aktuelle debatten om AI, er Katarina av Siena (1347-1380). Hun er en meget anvendelig helgen og kan brukes til det meste. På dominikanernes nettsted, op.org, finner vi en artikkel om den hellige Katarina og digital kommunikasjon. Der leser vi blant annet:
«Et av Katarinas viktigste bidrag er hennes forståelse av den indre cellen som kilde til autentisk tale. Hun anbefaler å «skape en indre celle, som man aldri kan forlate», ikke som en flukt, men som et antropologisk og kommunikativt sentrum. Der formes identiteten og intensjonene ordnes; fri vilje og kjærlighet gir kommunikasjonen dynamikk.
I det digitale miljøet, som er konstant ekstrovert, og hvor det indre livet risikerer å bli uttømt, får dette forslaget særlig relevans. Uten indre liv blir kommunikasjonen repetitiv, reaktiv og overfladisk.»
Les mer om vår store mystiker og kirkelærer her..
Paven til Sør-Amerika
Pave Leo skal besøke Sør-Amerika senhøstes i år, nærmere bestemt, Argentina, Uruguay, Peru, står det å lese i OSV News. Opplysningene er ikke offisielt bekreftet, men kilder i de tre landene mer enn antyder at reisen vil finne sted. Biskoper i Uruguay sier det er «høyst sannsynlig», presidenten i Argentina, Milei, sier det gjenstår å presisere datoene, og i Peru avventer de valget 7. juni før de annonserer besøket.
Verken Argentina eller Uruguay har hatt besøk av noen pave siden Johannes Paul II besøkte dem i henholdsvis 1987 og 1988.
Pavens eventuelle besøk i Peru vil trolig også omfatte Chiclayo, pavens gamle bispesete. Lokale myndigheter har forberedt seg på et pavelig besøk ved å renovere katedralen i Chiclayo og pynte opp byen. Pave Leo XIV er også peruviansk statsborger.
SSPX og bispevigslene
SSPX har nå offentliggjort navnene på de fire bispekandidatene som skal vies 1. juli til tross for advarslene fra Vatikanet om at en ordinasjon uten pavelig mandat er en skismatisk handling og medfører ekskommunikasjon.
Likevel har SSPX, som bekjenner seg til urokkelig lojalitet overfor pavens autoritet, planer om å ignorere denne ordren, og hevder at en «nødssituasjon» rettferdiggjør deres ulydighet.
SSPX navngir fire prester som skal bispevies 1. juli uten pavelig tillatelse
SSPX and Rome: A half-century of canonical tensions
Mange på valfart i pinsen
Bortimot 50.000 hovedsaklig unge mennesker deltok på valfarter i Frankrike i pinsen.
Hele 20.000 deltok på den tradisjonelle valfarten fra Paris til Chartres som ble avsluttet med tridentinsk messe under ledelse av kardinal Burke i katedralen i Chartres. I Lourdes var det militærvalfart somsamlet omkring 14.000, og i Jambville, ca 50 km nord-øst for Paris samlet 12.000 ungdommer seg til lovsangssamling, FRAT. Hele 280 ble døpt under militærvalfarten, og 500 ble konfirmert. Det var også dåp i Jambville under våkenatten.
FRAT 2026 : Veillée baptismale à suivre sur KTO !
Under en audiens den 28. mai med ansatte i Dikasteriet for evangelisering, fremhevet pave Leo XIV at en særlig oppmerksomhet må rettes mot katekumener som i stadig større antall ber om å bli døpt.
Han advarte også mot fristelsen til å gjøre kristendommen mer «tiltrekkende» ved å utvanne dens innhold eller mildne kravene, og sa til Vatikanets misjonsansvarlige at troen først og fremst formidles gjennom et troverdig kristent vitnesbyrd.
Leo XIV: Don’t water down Christianity
Økumenikk
Den hellige synode i den koptisk-ortodokse kirke besluttet 22. mai å gjenoppta den teologiske dialogen med Den katolske kirke, etter at de fra pave Leo XIV hadde fått forsikringer om at man i Den katolske kirke ikke ville velsigne par av samme kjønn».
Rosenkrans for fred
Vi nærmer oss slutten av mai, Marias måned, og alle inviteres til å forene seg med pave Leo i bønn for fred lørdag førstkommende. Be rosenkransen for fred med paven! Det går av stabelen kl. 19.00 lørdag kveld, og paven vil elde bønnen fra Lourdes-grotten i Vatikanhagen. Det vil også være livestreaming fra andre Maria-helligdommer rundt om i verden.
I sin preken på pinsedagen oppfordret pave Leo katolikker til å be Den Hellige Ånd om å «frelse oss fra krigens ondskap, som ikke overvinnes av en supermakt, men av kjærlighetens allmakt».
Leo har siden begynnelsen av sitt pontifikat gjentatte ganger gått ut med oppfordringer om fred over hele verden, blant annet i Midtøsten, Afrika og Ukraina.
Sammen for Sudans folk
Vi slutter oss til våre sudanske brødre og søstre i bønn for rettferdig fred for hele Sudan, skriver 32 medlemmer av Norges Kristne Råd, deriblant også Den katolske kirke, i tillegg til Kirkens Nødhjelp og Caritas.
«Internasjonale organisasjoner inkludert Caritas og Kirkens Nødhjelp, har advart om en «katastrofal situasjon» nå som krigen i Sudan går inn i sitt fjerde, rystende år. FNs humanitære koordinator i landet beskrev nylig konflikten ikke som «glemt», men «forlatt» av resten av verden.
Stillhet dreper, og vi stiller oss spørrende til den kraftige underrapporteringen av situasjonen av norske medier. Vi kan ikke godta at dette skjer på vår vakt» skriver de.
Videre står det: «Midt i denne humanitære katastrofen lar vi oss imponere og oppmuntre av den vedvarende troen og motstandskraften til våre kollegaer i den pressede kirken i Sudan.
Vi står sammen med dem i lengselen etter fred, forsoning, rettferdighet og gjenopprettelse av fellesskap for hele Sudans folk. Vi slutter oss til våre sudanske brødre og søstre i bønn for rettferdig fred for hele Sudan, og om at internt fordrevne og flyktninger rundt om i verden må kunne vende hjem.»
De oppfordrer «norske medier til å ta på seg sitt samfunnsansvar og i større grad rapportere om og avsløre grusomhetene som foregår i Sudan», og «vår egen regjering og det internasjonale samfunnet til å intensivere diplomatisk innsats og humanitær støtte, drive aktivt fredsarbeid og støtte diakonale initiativer».
###Kanskje en helgen?
21. mai annonserte den sør-sudanesiske biskopen Alex Lodiong Sakor Eyoboplanenene om å starte saligkåringsprosessen for den slovakiske ordenssøsteren sr. Veronica Rackova (1958–2016).
Sr. Veronica var lege, spesialist i tropesykdommer og altså ordenssøster i kongregasjonen Missionary Sisters Servants of the Holy Spirit (SSpS) som sendte ut helsepersonell.
Biskopen beskriver henne som en martyr som ga sitt liv i tjeneste for Sudans befolkning. En saligkåring av henne har alt vært fremme i Slovakia, og nå også i Sudan. Vi tar utgangspunkt i den folkelige fromheten. Folk her ærer hennes om helgen og regner henne som martyr ettersom hun ble skutt og drept av opprørsstyrker under et medisinsk oppdrag.
Vi skal samle alle vitnesbyrdene om sr. Veronicas liv og gjerninger både her i Sudan og i hennes hjemland, sier biskopen.
Ifølge en rapport fra 25. mai 2016 hadde sr. Veronika «tjent i ulike roller som leder for SSpS-fellesskapet, lege og direktør for St. Bakhita Health Center i Yei».
I rapporten siteres SSpS-medlemmer som sier at «Sr. Veronika var en engasjert, sjenerøs og glad misjonær», og at hennes død «er et uerstattelig tap for oss, for hennes familie og for menneskene hun tjente, spesielt i Yei».
SSpS-medlemmer uttrykte også håp om at misjonærens «selvoppofrelse» ville «innlede en ny begynnelse for fred og forsoning i Sør-Sudan».
Les mer:
To God the honor, to my Sisters the benefit, and to myself the burden.
Av sr Anne Bente Hadland · EWTN Norge ·
