Om alle blomster drømte om å være en rose …

Av sr Ragnhild Marie Bjellans, 25. januar 2025

Om alle blomster drømte om å være en rose, da ville våren miste sin mangfoldige prakt,
og naturens symfoni av farger og former bli redusert til en enslig tone[1].

Er det slik det er, vårt kristne liv, vårt åndelige liv?

Er det slik at vi alle ønsker å være roser, at vi ikke aksepterer å være fioler, liljer, ja, til og med være løvetenner og tistler?

Lille Therese av Lisieux som sitatet stammer fra er kirkelærer, hun en av fire kvinnelige, for øvrig. [2]  At hun er kirkelærer er slett ikke uten grunn – Therese av Lisieux er en stor åndelig leder.

I hennes tekster finner vi veien til et åndelig dyp gjennom de mest dagligdagse ting, gjennom situasjoner vi alle kan kjenne oss igjen i.  

Er det slik at vi alle helst vil være åndelige roser; usedvanlig vakre som de er? Er det da bedre å være en åndelig rose enn en løvetann? Denne gjenstridige og trassige løvetannen, den som aldri gir seg, – den som i stahet og aldri sviktende tålmodighet kan trenge gjennom lag på lag av asfalt og betong?

Er det skjønnheten som skal bære oss gjennom utfordringer og vanskeligheter? Eller er det løvetannens utrettelige og tålmodige kamp mot kreftene?

Vi trenger dem begge, begge har sin plass i livets blomsterprakt, de har alle sin plass i de ulike blomsterbuketter vi skaper omkring oss.

I en blomsterbukett er hver blomst viktig, den lille blå i det ene hjørnet har like stor verdi som den skjønneste rose i sentrum.

Slik mer det også vi er; ulike farger, ulik utstråling – men alle har vi vår plass i buketten.

Finner vi vår plass i buketten, kan vi med hele vårt hjerte lovprise vår Gud og Skaper. Rudi Kessel[3] har skrevet en vakker tekst som nettopp kan hjelpe oss i lovsangen, og som vi kan finne på nr 768 i  Lov Herren :

Hele universet skal synge, synge om Guds herlighet.  Jord og himmel, alt som har ånde, takke for han kjærlighet.
Solen, månen, stjernene vitner om Guds store herlighet. Både dag og natt skal forkynne budet om hans kjærlighet.
Du som er blitt skapt i hans bilde: Lovsyng du Guds herlighet. Takken velle opp av ditt indre for hans store kjærlighet.
La ditt liv, ditt arbeid, din hverdag, / lovprise Guds herlighet.  I alt det som skjer med deg: Pris ham! Evig er hans kjærlighet.

[1] Sitat Lille Therese av Lisieux 

[2] Teresa av Avila, Katarina av Siena, Hildegard av Bingen og Therese av Lisieux  

[3] Rudi Kessel, tidligere prest i den katolske kirke