Å, salige stund uten like, Kristus er oppstanden!

Kristus er oppstanden! Påskemorgens budskap lyder gjennom tidene: Sorgen er slukt, døden beseiret, og livet triumferer. Vi synger i glede og takknemlighet: Kristus lever – og vi lever i ham.

Av sr Ragnhild Marie Bjelland, søndag i påskeoktaven

«Påskemorgen slukker sorgen» synger vi kristne Påskedag, og denne salmen er en av de mest elskede påskesalmene i norsk kirkeliv. Grundtvig skrev den i 1820 og den har siden fått en betydelig plass i vår påskefeiring. «Påskemorgen slukker sorgen» åpner den med og slik møter vi det store påskebudskapet i et nøtteskall: Sorgen – døden, mørket, smerten – alt dette undertrykkes og dør hen når påskemorgenens og oppstandelsens lys gryr.

«Påskemorgen slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid;

den har oss givet lyset og livet,
lyset og livet i dagning blid.

Påskemorgen slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid.»

Oppstandelsen, den forandrer alt. Kristus er oppstanden, ja, Kristus er sannelig oppstanden! Dette er jubelropet som gjaller gjennom salmen og hele påskedagen – det er en bekjennelse som bærer troen.

Gjennom salmen tegnes et bilde av en ny virkelighet; dødens makt er brutt og håpet har fått ord. Grundtvigs tekst er dyp både poetisk og teologisk: Jesu oppstandelse er ikke bare et personlig mirakel, men rett og slett en kosmisk seier. «Helvede greder, himlen seg gleder,
himlen seg gleder med lovsang ny. » – dette er påskens løfte, påskens garanti om at livet alltid er sterkere enn døden, og at vi aldri er alene.

Kristus er oppstanden – og i hans oppstandelse er vi alle omfavnet av livets kraft.

I vår norske salmetradisjon synges ofte «Å, salige stund uten like» også 1 Påskedag; ordene er Maria Magdalenas, det var hun som først så Herren. Teksten, skrevet av Johan H. H. Brochmann, er en fortsettelse, en fordypning av påskens dype glede. Teksten er personlig og inderlig, det er Maria Magdalenas eget vitnesbyrd. Den handler om det øyeblikket da oppstandelsen ikke bare er en historisk hendelse, men blir en erfaring i det troende menneskets liv: en stund «uten like», der Kristus selv trer fram og gir fred. «Han lever, og jeg skal få bringe Hans venner det salige ord!» synger Maria Magdalena, og vi kan synge med i det radikale ropet;

Kristus er oppstanden, ja, Kristus er sannelig oppstanden, og jeg, jeg har sett Ham.  

Påskebudskapet, budskapet om at Herren er oppstanden ikke bare et håp vi kan eie for oss selv, men det er et budskap å dele. Vi går fra undring til bekjennelse, fra sorg til glede, fra død til liv. Og midt i denne bevegelsen lyder det gamle ropet, sterkt og klart: Kristus er oppstanden, ja, Kristus er sannelig oppstanden!

Ordene minner oss om at påskens budskap ikke bare gjelder den tomme graven for to tusen år siden – det gjelder også i dag, i våre liv, våre sorger og vår lengsel. Derfor kan vi synge med frimodighet: «Påskemorgen slukker sorgen», og «Han lever! Å, salige stund!»

Kristus er oppstanden, ja, Kristus er sannelig oppstanden!