Nyheter uke 45
10.11.2023 EWTN Norge

Den store saken denne uken har utvilsomt vært biskop Erik Varden sitt foredrag på Tiller 4.november, der biskopen snakket om tusenårsjubileet for slaget på Stiklestad og om det offisielle Nasjonaljubileet: «Nasjonaljubileet som offentlig instans skal visst “handle om ‘sosial bærekraft i samfunnet’, om et rungende hurra for Norges bestand.” Han påpekte at Den katolske Kirke i Norge ikke kan slå seg til ro med dét, at vi må forankres dypere: “La oss holde fast ved det jordnære, legemlige, reelle i Olavsarven, så kan vi la de verdslige instanser tumle fritt i fantastisk abstraksjon. Nasjonaljubileet, sies det, går ut på å verdsette annerledeshet. Staten forstår oppgaven horisontalt. Å følge den vertikale aksen åpen mot himmelen, å forstå og formidle Olavs liv og død som et møte med den kategorisk Andre, livets Kilde, det er vår oppgave.»

Biskopen tar til orde for en storstilt evangelisering frem mot 2030 og peker på at vi skal gjøre Olav den helliges ansvar til vårt eget, nemlig «ansvaret for at Jesu Kristi evangelium forkynnes i sin fylde og utleves troverdig her til lands.» Det er vårt stifts dypeste motivasjon at vi i 2030 vil fornye våre dåpsløfter.

Lørdag 13.april 2024 inviterer blant annet EWTN Norge med flere til en dag med evangelisering og bønn i Trondheim. Bidragsytere der vil foruten biskop Erik Varden, være sr. Anne Bente Hadland, Pål Johannes Nes, Anne Samuelsen og Ulf Ekman. Mer informasjon kommer i slutten av november, men hold av datoen.

Maria, alle hjerters dronning

I St Paul menighet i Bergen er det nylig startet en nye gruppe, «Maria, alle hjerters dronning». Gruppen er tilsluttet den verdensvide Montfort – familien, som en del av «Mary, Queen of all hearts, som er en «forlenget arm» av Montfort-misjonærene (The Company of Mary).

Les mer om arbeidet i St Paul her

Pastoralrådsmøte OKB

Misjon var også tema på Pastoralrådsmøtet i OKB helgen 20.-22. oktober. Misjon er et av temaene i den synodale prosessen, og to innledere var invitert for å forberede forsamlingen på arbeidet i grupper og videre arbeid i menighetene. Sr. Anne Bente Hadland innledet om ‘misjon i praksis’, mens p. Anthony Erragudi SVD snakket om ‘misjon i Den katolske kirke i Norge’ med utgangspunkt i hans egen reise fra India via Polen til Norge.

Prestekall

Prestekallene er ujevnt fordelt. Forrige uke nevnte jeg biskop Overbeck av Essen, Tyskland, og hans beskrivelse av situasjonen i bispedømmmet: Han hadde gravlagt 300 prester de siste 14 årene og ordinert 14 nye. Antall prester krymper, men det gjør også kirkemedlemmene. Rapporter fra Sveits og andre tysktalende land er likelydende – det finnes kirker i Europa i fritt fall, dessverre. For hvert nytt medlem i DKK i Sveits, er det 32 som går. For Tyskland og Østerrike er tendensene de samme. The Pillar Catholic skriver mer om dette.

Men så finnes det steder der veksten er ekstraordinær. I USA er det bispedømmer og også klostre hvor kallene blomstrer:

I en oversikt over presteseminarer i USA, er det f.eks. 51 unge menn som forbereder seg til tjeneste i bispedømmet Charlotte i Nord-Carolina, et bispedømme med omkring 400.000 medlemmer. Og i erkebispedømmet Indianapolis med ca 244.000 katolikker, er det 32 kandidater. Mens Worcester bispedømme, med i underkant av 300.000 katolikker, fikk 7 nye prester i fjor. Og 21 seminarister i bispedømmet Tyler med 55.000 katolikker. Eksemplene er flere.

Og som om ikke det var nok: I en nylig undersøkelse om amerikanske prestestudenter, går det frem at de aller, aller fleste identifiserer seg som ortodokse teologisk sett, og moderate politisk. Progressive tendenser blant presteskapet ser ut til å krympe betraktelig i årene som kommer.
Study: Liberal US priests facing ‘progressive’ extinction

Men også i Tyskland er det noen som rekrutterer, nærmere bestemt FSSP – prestefellesskapet av den hellige Peter. De ble opprettet i 1988 og er et prestefellesskap som holder på den tridentinske messen. De er anerkjent av Roma. De har nå mer enn 200 seminarister. Det høyeste antallet så langt.

Mens tendensen er nedadgående i Polen

Der er vi i Norge et lykkelig unntak. På det nevnte Pastoralrådsmøtet i OKB, rapporterte biskop Eidsvig at det for tiden er 8 seminarister under utdannelse og 8 som forbereder seg til diakontjeneste. Biskopen oppfordrer til fortsatt bønn om kall. Det anbefales, og for egen del håper jeg det drypper litt på klostrene også!

Dåp transseksuelle – faddere

«Den katolske kirkens ledelse åpner for at transpersoner kan døpes og være faddere ved dåp og vitner i bryllup,» sto det å lese i Dagen 9/11.

Det er kardinal Fernandez, prefekten for Dikasteriet for troslæren, som har svart på spørsmål fra en brasiliansk biskop. Og svaret er gitt med støtte av pave Frans.

At transpersoner kan døpes, er ikke kontroversielt. Det kan alle som ønsker dåpen og ønsker å leve som kristne. Det er heller ikke kontroversielt at de kan være vitner ved inngåelse av ekteskap. Det kan alle – troende eller ei. Deres oppgave består i, sammen med presten, å gå god for at partene utveksler sine ja-ord.

Men faddere ved dåp? Der tas det forbehold om at det ikke må være noen risiko for «offentlig skandale eller forvirring blant de troende». Hva lærer Kirken om faddere og deres oppgave? Først og fremst, for å være fadder ved en katolsk dåp, må fadderne – som det kan være maks to av – være konfirmerte katolikker. Og oppdraget deres er å støtte foreldrene i barnets kristne oppdragelse. Alle andre «faddere» er vitner.

Et av spørsmålene gikk på om et «homoaffektivt» par som har barn – adoptert eller surrogat – kan regnes som foreldre i kirkedokumentene? Dette spørsmålet blir ikke besvart, men dersom et barn i et likekjønnet parforhold skal døpes, må det være et «velbegrunnet håp» om at barnet skal få en katolsk oppdragelse.

Dokumentet motsier ikke direkte det Kirken allerede lærer, men er såpass åpent at det kan tolkes ulikt, og indikerer at prester som velger å tolke det åpnet, ikke har stort å frykte fra Romas side.

Parallelt med dette har flere tyske biskoper gått ut og sagt at de åpner for velsignelse av fraskilte gjengifte og homofile par. Det gjenstår å se hvilke sanksjoner de eventuelt møtes med. Om noen i det hele.

Det virker som om man tenker at om læren ikke kan endres, så kan anvendelsen av den endres. Det er mange betenkeligheter med dette. For med denne uklare «avklaringen» skyves ansvaret for å vurdere situasjonen nedover i systemet, og det blir prestene lokalt som må ta avgjørelser som enten faller i god jord eller slett ikke. Som en kommentar lød: Det blir prestene som får gleden av å bevege seg i minefeltet!

Mer til saken:
DDF responds to transgender dubia
Vatican doctrine office: Transgender-identifying people can be baptized, witness marriages
Transpersoner kan døpes og være faddere, sier Den katolske kirken
Tyske biskoper åpner for velsignelse av fraskilte gjengifte og homofile par

Kristne i Midtøsten

«Slutten for kristne i Gaza?» spør Erling Rimehaug i en kommentar i Vårt land, 6/11. Etter at Hamas tok over i 2007, har kristne vært under dobbelt press. De føler presset av å leve i et samfunn styrt av islamister, og de er presset av den israelske blokaden. Og han fortsetter: «I de tjue årene etter den amerikanske invasjonen i Irak har det ene etter det andre av gamle kristne samfunn i det området hvor kirken ble født, forsvunnet. Nå står Gaza for tur.»

Irakiske kristne er også redselsslagne overfor en ny krig i Midtøsten. Den kaldeiske erkebiskopen, Bashar Warda, sier at dersom konflikten eskalerer, kan det bety at enda en bølge av kristne som forlater landet. De kristen I Irak er allerede vesentlig redusert på grunn av krig og fattigdom. Sårene etter IS er enda ikke leget, sier han, frykten sitter dypt.

Også patriarken av Jerusalem, kardinal Pizzaballa, sier at det skal bli vanskelig å overbevise kristne i Gaza om å forbli. Vi befinner oss i en overgangsituasjon, sier han, og vi vet ikke hva som kommer etterpå. Det eneste vi vet er at smerten, sinnet og hatet er stort. Og etter krig i en måned, er det eneste vi kan tilby vårt nærvær og vår nærhet. Jeg tror Gud vil at jeg skal bringe hans nåde til menneskene her.

Les mer:
Slutten for kristne i Gaza?
Catholic leader says it will be hard to convince Gaza Christians not to leave
Patriarch Pizzaballa: ‘Now is the time to show closeness’
Iraqi Christians terrified of new regional war in Middle East, says archbishop

Laterankirken 1700 år

I skrivende stund er det fortsatt 9. november, festen for Laterankirkens vigsel. Og det har i anledning dagen vært feiret en høytidelig messe i denne kirken som også er pavens katedral i Roma, hans bispekirke. Denne messen markerte samtidig åpningen av et helt år med feiringer og markeringer av at det neste år er 1700 år siden Kirken ble innviet. 9 november 324 skjedde det. Denne kirken som regnes som «mor og hode for alle kirker i Roma og i verden», har vært ombygget tre ganger i løpet av sine 1700 år.

Rome to celebrate 1,700th birthday of the Archbasilica of St. John Lateran

Mer om festen og kirken fra EWTN Norge her.

Regjeringen snur om friskolekutt

Etter sterke protester fra friskole-Norge har regjeringen redusert det varslede friskolekuttet. Det er gode nyheter! Les mer på katolsk.no.

Ny lærebok om katolsk tro

Og hvis du befinner deg i Bergen torsdag 9. november, blir en lærebok i katolsk tro lansert på Litteraturhuset kl. 19.00. Det er lærer ved St. Paul gymnas, Eirik Sukke, som har forfattet den, og etter en rask gjennomgang kan jeg konstatere at den både ser tiltalende ut, og sikkert også kan være nyttig for andre enn elever i videregående skole. Kudos til St. Paul gymnas og St. Olav forlag!

Les mer hos katolsk.no