Notert | En hest, søstre og kirkevandaliseringer

Det blir noen jubileer denne uken også – søstre som har jubilert og som skal jubilere, og vi slipper ikke helt taket i St. Svithun heller.

Hør Noterpodkasten her

Elisabethsøstrene

“Den 13. oktober 1880 ankom tre Elisabethsøstre til Hammerfest, og dermed startet et stort eventyr. Fra det øyeblikket av begynte de å arbeide ikke bare i Nord-Norge, men også i andre deler av landet”, skriver St. Mikael menighet på facebook i anledning Elisabethsøstrenes 145 år i Norge. De startet misjonen i Hammerfest, verdens nordligste menighet, med suppekjøkken og etterhvert skole for byens fattigste, senere bygget de sykehus der – to ganger – det ble bombet under 2. verdenskrig, men reist igjen etterpå, og fortsatt har Elisabethsøstrene i Tromsø fotfeste i byen og i menigheten. Derfor var hovedfeiringen lagt dit.

Dominikanerinnene i Bodø

Og dominikanersøstrene i Bodø har fått besøk både av generalpriorinnen fra USA og provinsialen fra FIlippinene i anledning deres 20 år i byen. Nå er det aknskje noen som har hørt om dominikanerinnejubileer i Bodø tidligere? Det var et 50årsjubileum i 2003 – den gang de engelske dominikanerinnene som kom til Bodø i 1953 og forlot byen omkring 2007, da de flippinske søstrene overtok. Jubileet feires kommende helg.

St. Svithun i Stavanger

Menighetens feiring er godt dekket, men vi unner oss et lite glimt til allikevel. På et av bildene under inngangsprosesjonen ser vi menighetens kanskje viktigste medlem. Nei, det er ikke sognepresten, Pål Bratbak, jeg tenker på, men hele menighetens “bestemor” som ber ustanselig, som alltid er i kirken og med rosenkransen i hånden. Da plansjene over den hellige Svithuns liv ble laget, var det helt naturlig at hun var med på bildet – med rosenkransen i hånden foran Svithun-relikvien.

Pave Leo og Proton

Pave Leo har fått en ny venn. I hvert fall så det slik ut da han før audiensen denne uken tok imot en flott gave fra en polsk pilegrim, en hest, en hvit araber. Da pave Leo var misjonær i Peru, var hest fremkostmiddelet. Når paven nå er i Castel Gandolfo hver tirsdag, kan han friske på rideferdighetene sine, for der holder Proton til.

Bevegelse i Rupnik-saken

Dikasteriet for troslæren opplyste den 13. oktober at «9. oktober 2025 ble fem dommere utnevnt til tribunalet som skal behandle saken til Marko Ivan Rupnik», nesten to år etter at Vatikanet kunngjorde en gjennomgang av saken. Dommerpanelet består av «kvinner og geistlige som ikke er medlemmer av Dikasteriet for troslæren og som ikke har noen stilling innenfor dikasteriene i den romerske kurie», opplyser Vatikanet. «Dette er for å bedre garantere, som i enhver rettslig prosess, autonomien og uavhengigheten til nevnte tribunal», legger det til. Med tanke på hvilken privilegert stilling Rupnik har hatt i Vatikanet, er nok det en klok beslutning. 

Les mer:
Dottrina della Fede, nominati cinque giudici del Tribunale per il caso Rupnik
Vatican announces selection of judges in Rupnik trial

Gjenåpning av skoler i Gaza

En katolsk skole som var blant tusenvis av utdanningsinstitusjoner som ble stengt i Gaza under krigen, vil snart åpne igjen, har en av prestene der sagt.

Ved Holy Family Church, den eneste katolske kirken i Gazastripen, har en liten gruppe nonner, frivillige lærere og foreldre sørget for at rundt 150 barn og tenåringer har kunnet fortsette å studere og ta eksamener gjennom to år med bombing og beskytning.

Tre skoler på kirkens område i nordlige Gaza, som en gang underviste mer enn 1800 barn, har imidlertid vært stengt siden krigen begynte i oktober 2023. Klasserommene ble omgjort til midlertidige boliger for hundrevis av mennesker.

Ifølge FNs organisasjon for palestinske flyktninger går nesten 660 000 barn fortsatt ikke på skole. Mer enn 90 prosent av skolene i Gaza er alvorlig skadet eller ødelagt, og reparasjoner og gjenoppbygging vil kreve betydelige ressurser, ifølge en fersk FN-rapport.

Les mer om forholdene her.

Katekese for barn med spesielle behov

St. Svithun menighet i Stavanger lanserer katekese for barn i aldersgruppen 6-12 år og som har spesielle behov. Godt tiltak!

Tyskland og kirkevandaliseringer

Vandaliseringer av kriker i Tyskland er tiltagende, skriver nettstedet katholich.de, og rapporterer om stjålne kunstverk, ødelagte altere og tilsmussede fasader. Bare i bispedømmet Passau har det vært ikke mindre enn 15 ulike saker i løpet av september. I følge en religionssosiolog, Gert Pickel, som er intervjuet, er grunnene mange. Han sier bl.a.: “Det henger sammen med de dyptgripende samfunnsendringene de siste årene og tiårene. I lang tid hadde kirkene i Tyskland høy anseelse, og det sakrale ble respektert. Mange mennesker hadde en følelse av at man ikke måtte røre kirkene – kanskje også av frykt for den velkjente «Guds vrede». Denne respekten har blitt sterkt redusert. Dels på grunn av den økende sekulariseringen, dels på grunn av kirkens enorme tap av autoritet. For mange mennesker er kirker i dag ganske enkelt ikke lenger spesielle steder. Det er imidlertid vanskelig å si hvorfor antallet angrep har økt så kraftig akkurat i den siste tiden, fordi vi mangler pålitelige data om dette. Men fra kriminalitetsforskningen kjenner man til den såkalte etterligningseffekten: Når en begynner, følger andre etter. Dette kan være en forklaring på den siste økningen.”

“Observatoriet for intoleranse og diskriminering mot kristne i Europa” som holder til i Wien, har tall på økningen.
I 2021 registrerte det mer enn 500 tilfeller av antikristen hatkriminalitet, hvorav rundt 300 var relatert til hærverk.
I 2022 ble det rapportert om totalt 748 tilfeller i 30 land, inkludert 516 tilfeller av hærverk.
I 2023 dokumenterte observatoriet 2444 tilfeller av antikristen hatkriminalitet i 35 land. Hærverk utgjorde 62 % av hendelsene (omtrent 1500 tilfeller).

Det er The Pillar som skriver om dette, og de sier videre:
“Kommentatorer har ulike teorier om den tilsynelatende økningen i kirkevandaliseringshendelser i Europa. Noen tilskriver det sekularisering og hevder at etter hvert som europeiske samfunn beveger seg bort fra kristne verdier, øker fiendtligheten mot kristne symboler. Andre ser det som et symptom på en generell forråing av kulturen, en slags nybarbarisme som tråkker på hellige steder. Noen observatører peker på radikale venstreorienterte grupper med antiklerikale ideologier, mens andre antyder at det er en sammenheng med økt muslimsk innvandring til vest-europeiske land. De med medisinsk bakgrunn kan hevde at det er et resultat av økende psykiske helseproblemer i Europa, særlig blant unge mennesker.”

Les mer:
Is church vandalism rising across Europe?
Religionssoziologe: Das Sakrale wird heute kaum noch respektiert
Bistum Passau beklagt im September Einbrüche und Vandalismus in 15 Kirchen

Belarus

Pater Henryk Okołotowicz, en prest som soner en 11 års fengselsstraff i Hviterussland for «høyforræderi», har sagt at han finner styrke i rosenkransen og eksemplet til kardinal Kazimierz Świątek (1914-2011), som tilbrakte 10 år i sovjetiske leirer. Meldingen er publisert på nettstedet katolik.life og gjengitt i Starting Seven, 10. oktober.

Les mer:
«Надеюсь, что люди, узнав об этом, укрепятся в вере». Появилась весть от ксендза Околотовича
Priest in Belarus sentenced to prison for ‘high treason’

Dilexi te – reaksjoner

Pave Leo viser oss Kirkens sanne ansikt, sier kardinal Anders Arborelius i en kommentar til The Pillar som har bedt et utvalg biskoper si hva de tenker om pave Leos apostoliske ekshortasjon, Dilexi te. Interesserte som vil vite hva kardinal Fernandez, biskop Erik Varden og Finlands biskop Raimo Goyarrola mener om dokumentet, kan finne ut av det her.

Videobudskap om misjon

Pave Leo inviterer alle katolske menigheter til å markere søndag den 19. oktober som verdens misjonssøndag. 

Les mer:
«Hjelp meg å hjelpe misjonærer»: Pave Leos historiske videoappell

For filatelister

Hvis det enda er filatelister igjen: Vatikanets post- og filatelitjeneste har produsert minnekonvolutter for å markere 75-årsjubileet for proklamasjonen av dogmet om Marias opptagelse i himmelen. 

Kanskje en (vietnamesisk) helgen?

Fra Vatikanet meldes det at de vil gjenoppta saligkåringsprosessen for kardinal Nguyên van Thuân. Han var erkebiskop i Saigon da han ble arrestert av kommunistene og ble fengslet i 13 år, hvorav ni år i isolasjon. Han ble også tvunget til å gjennomgå omskoleringsleirer.  

Mens han var i fengsel, skrev han refleksjoner på papirbiter som ble smuglet ut til offentligheten, samlet i en bok med tittelen «The Road of Hope» og «Prayers of Hope». 

Han fant også en måte å feire messe på i fengselet, ved hjelp av et lite stykke brød og noen dråper vin som familien hans smuglet inn til ham.

Det sies om ham at han gjorde fengslescellen om til et bønnerom, et rom for tilgivelse og offer, og hvor selv lenkene ikke kunne ta fra ham den indre friheten og håpet i Kristus. Hans stille vitnesbyrd førte til og med til at fengselsvaktene hans konverterte.

François-Xavier Nguyên van Thuân ble født i Hue i Vietnam den 17. april 1928, og døde i Roma den 16. september 2002. Han tilhørte en av Vietnams mest prominente katolske familier. Han var nevø av Sør-Vietnams tidligere president, Ngo Dinh Diem, som regjerte i sør til 1963.

Han var biskop av Nha Trang fra 1967 til 1975. Den 24 april 1975 ble han utnevnt til koadjutor-erkebiskop av Saigon, bare en uke før den nordvietnamesiske erobringen av byen. Den kommunistiske regjeringen godkjente ikke utnevnelsen, mye på grunn av hans familiære bakgrunn. Han ble arrestert og satt fengslet uten lov og dom i 13 år. Da han ble løslatt i 1988, fikk han ikke reise til sitt erkebispedømme i Ho Chi Minh, tidligere Saigon, men måtte oppholde seg i Hanoi. I 1991 fikk han utreisetillatelse til Roma. Mens han var der, ble han persona non grata i Vietnam, og han forble i Roma livet ut.

I Roma ble han utnevnt først til visepresident (1994), så til president (1998-2002) for Det pavelige råd for rettferdighet og fred, Justitia et Pax. I løpet av disse årene besøkte han også Norge ved et par anledninger – han kjente flere av de vietnamesiske flyktningfamiliene her. 

Forholdet mellom Vietnam og Vatikanet har i stor grad spilt inn i saligkåringsprosessen. Å saligkåre ham reiser uunngåelig spørsmålet om hvordan Vietnam forholder seg til sin tidligere behandling av religiøse ledere, særlig de som gjennom familie eller omstendigheter har tilknytning til Sør-Vietnam.

I 2012 fikk en delegasjon fra Vatikanet som skulle samle vitnesbyrd i Vietnam, visumene sine inndratt bare noen dager før ankomst. En saligkåring er ikke bare åndelig, men også politisk. 

I årene etter 2012 har det vært en tilnærming mellom Vatikanet og Vietnam, en tilnærming som til nå har kulminert i at en pavelig representant – ikke en nuntius – kan residere i Hanoi. Det skjedde i 2023. I september i år ble den ellevte sesjonen av den felles arbeidsgruppen avholdt i Roma, hvor begge sider anerkjente Kirkens positive bidrag til Vietnams utvikling.

Det er i kjølvannet av denne stadige oppmykningen at Vatikanet nå har oppfordret de troende til å be om et mirakel gjennom Nguyên van Thuâns forbønn – det avgjørende skrittet som trengs for hans saligkåring. 

I år feirer Kirken jubelåret for håp. Få personer legemliggjør dette temaet mer levende enn Nguyên van Thuân.Fra isolat skrev han: «Håp er å vente med kjærlighet. Den som har håp, lever i glede.»

Les mer:
The Road of Hope’ for Vatican–Vietnam relations