Nyheter · Notert
Notert: En pave på reise, Kristi Legemsfest og fornyelse i Europa.
Kristi Legemsfest og katolsk fornyelse i Europa står i sentrum denne uken. Mens pave Leo XIV oppmuntrer til offentlige trosvitnesbyrd gjennom Corpus Christi-prosesjoner, ser flere europeiske land tegn til fornyelse i katolsk tro og praksis. Samtidig preges kirkelivet av viktige utnevnelser, debatter og historiske markeringer.
Denne uken i Notert retter vi blikket mot Kristi Legemsfest, pave Leo XIVs kommende besøk til Spania og flere tegn til fornyelse i Kirken i Europa. Vi ser også nærmere på søsterjubileer i Nederland, nye saligkåringer, debatten om prevensjon og pride, samt utviklingen i Tyskland, Estland og Vietnam. Samlet tegner ukens saker et bilde av en Kirke som både møter utfordringer og opplever nytt håp.
Kristi legems-fest
eller Corpus Christi, høytiden for Kristi legeme og blod, feires søndag førstkommende i Norge. Torsdag er dagen mange steder, men den kan også feires følgene søndag. Under audiensen på Petersplassen onsdag denne uken, fremholdt pave Leo betydningen av det offentlige vitnesbyrdet som Kristi Legems-prosesjonene er, og oppfordret til å holde det vakre vitnesbyrdet fra Kristi legems-prosesjonene i hevd. Paven oppfordret de troende til å ta del i denne tradisjonen og minnet om at «i nattverden betrakter vi Jesus, brødet som brytes og gis til hver og en av oss». Pave Leo skal selv lede prosesjonen i Madrid i år ettersom han innleder sitt besøk i Spania lørdag den 6. juni.
Les mer:
Pope: ‘Keep beautiful witness of Corpus Christi processions alive’
Fra Norge kjenner vi til hvordan Kristi Legems-prosesjonene har tatt seg opp igjen de siste 15-20 årene etter mange års fravær, og vi er ikke de eneste. For første gang på 55 år blir det i år også holdt Kristi Legems-prosesjon i Leipzig i Tyskland, nærmere bestemt på en hesteveddeløpsbane, der kan alle menighetene i byen samles og der man også tidligere hadde feiringene. Frem til 1971 var det vanlig praksis, og nå gjenopptas den igjen. Kanskje ikke like mange deltagere som før, sier arrangørene, men det legges stort opp – både under og etter feiringen. Når den liturgiske feiringen er over, blir det piknik på stedet, deretter kjøres det ut brød til sosialt vanskeligstilte i byen.
Søsterjubileer i Nederland
OKBs generalvikar Sigurd Markussen har besøkt Maastricht i Nederland for å besøke Carl Borromeussøstrene der. På facebooksiden sin skriver han:
«For en fantastisk velsignet dag. Reiste i dag tidlig til Maastricht for å besøke tre fantastiske nonner i Carl Borromeussøstrenes orden. Da jeg kom i formiddag var det først feiring av sr. Hildes 70 års klosterjubileum. Hun har vært 8 år i Molde og 32 år i Hamar. Hun reiste fra Norge for ca 20 år siden.
Så besøkte jeg sr. Helene (som ble 97 for ikke så lenge siden og som feirer sitt 70 års klosterjubileum neste år). Sr. Helene var 28 år i Norge, 10 år i Kristiansund, 8 år på Hamar og 10 år på Veståsen i Bærum. Hun var blant annet min barnehagelærer da jeg var liten. Etter Norge ble hun flyttet til Esbjerg i Danmark og var i kommunitet med sr. Regine. Den tredje nonnen jeg fikk besøke. De «gamle» bildene er av sr. Helene. Den unge gutten er ikke meg, men en like heldig gutt i søstrenes barnehage i Kristiansund.»
Carl Borromeussøstrene kom til Norge i 1923, først til Molde, deretter Hamar, Kristiansund, Ålesund og Bærum. Deres arbeidsområder var sykepleie og barnehagevirksomhet, i tillegg menighetsarbeid. Lenge var det Nederland som sendte søstre til Norge, mot slutten av søstrenes virksomhet her, kom det en søster fra Filippinene og to fra Indonesia, områder hvor Carl Borromeussøstrene fremdeles er i vekst. Langt senere grunnla de i Moss hvor virksomheten ble avsluttet i 2021, nesten hundre år etter etableringen i Norge.
Pave Leo i Spania
Den hellige Stols pressekontor har offentliggjort det fullstendige programmet for pave Leos apostoliske reise til Spania 6.–11. juni, et seks dager langt besøk som vil omfatte fire messer, tolv taler og møter med ledere fra politikk, kirke, kultur og samfunnsliv i Madrid, Barcelona og på Kanariøyene. Paven ankommer Madrid 6. juni og blir offisielt ønsket velkommen av kong Felipe VI på Det kongelige slott. Senere vil han møte regjeringsrepresentanter, medlemmer av sivilsamfunn og det diplomatiske korps før han leder en kveldsbønn med unge mennesker på Plaza de Lima. Arrangørene sier at omkring 160.000 ungdommer har meldt seg på vaken med paven.
Søndag 7. leder han altså Kristi legemsprosesjonen i Madrids gater. Pave Leo XIV vil selv være den som bærer det aller helligste sakramentet under prosesjonen som han gjorde i Roma i fjor. Når vandringen er avsluttet, vil det bli tilbedelse før den avsluttende velsignelsen.
Han skal også ha et privat møte med medlemmer av Augustinerordenen og delta i et møte med ledere fra kultur-, næringslivs-, kunst- og idrettsmiljøet i Movistar Arena. Dagen etter skal han møte statsminister Pedro Sánchez, tale til parlamentet i Deputertkammeret og møte biskoper ved hovedkvarteret til den spanske biskopskonferansen før han deltar i et bispedømmemøte på Bernabéu-stadion.
Et sentralt høydepunkt på reisen finner sted 9. juni i Barcelona, hvor paven skal innvie og velsigne Jesu Kristi tårn i den ikoniske Sagrada Família-basilikaen, tegnet av Antoni Gaudí, på hundreårsdagen for hans død. Paven skal også besøke et herberge for hjemløse i Madrid og et fengsel i Barcelona, før han den 11. juni reiser til Kanariøyene, hvor migrasjon vil være fokus for den siste etappen av reisen.
Han vil feire messe i Las Palmas på Gran Canaria og Santa Cruz de Tenerife og oppmuntre dem som hjelper migranter som ankommer Europa via Atlanterhavsruten. Besøket forventes å styrke Kirkens tilstedeværelse i Spania, samtidig som det fremhever temaer som tro, enhet, medfølelse og omsorg for dem som lever i samfunnets utkant.
EWTN rapporterer at mer en halv million mennesker har registrert seg for de store offentlige arrangementene, særlig i Madrid og på Kanariøyene.
Det er et land som har frembragt helgener som Dominikus, Ignatius av Loyola og Teresa av Avila, som en gang var gjennom katolsk, men som nå er mer og mer sekularisert. 46 % av befolkningen regner seg som katolikker, 37 % tror på Gud. Samtidig tror 64 prosent av de spurte på «energier», mens 42 prosent tror på astrologi og 37 prosent på reinkarnasjon.
For pave Leo er ikke Spania fremmed område, han har vært der nesten 50 ganger tidligere da som øverste leder for augustinerne. I et brev til prestene i Madrid i februar i år erkjente paven utfordringene som sekularisering og kulturelle endringer medfører, men understreket at mange mennesker – særlig unge – fortsatt søker etter dypere mening og formål. «Dette er ikke en tid for tilbaketrekning eller oppgivelse, men for trofast tilstedeværelse og generøs beredskap», skrev pave Leo, og oppmuntret prestene til å stole på at Kristus allerede virker i menneskers liv.
Kirkeledere sier at han vil møte et katolsk fellesskap i et avgjørende øyeblikk. Selv om antallet spanjoler som identifiserer seg som katolikker har gått ned de siste tiårene, peker mange observatører på tegn til fornyet interesse blant unge mennesker, som velger troen mer bevisst.
En av dem er Sara Cabral, 26 år. Troen var en gang for henne et fjernt begrep, akkurat som for mange unge mennesker i Sør-Europa. Oppveksten hennes på Kanariøyene var «katolsk, men aldri praktiserende» – troen hadde liten personlig betydning for henne.
Det endret seg for tre år siden, da hun hørte en sang fra en ungdomsgruppe med religiøst innhold som traff henne dypt og fikk henne til å føle at Gud snakket direkte til henne. Nå er hun et aktivt medlem, deltar i ukentlig tilbedelse og gleder seg til pave Leo XIVs messe på Gran Canaria sammen med vennene sine. «Du blir rastløs på grunn av en tomhet du ikke vet hvordan du skal fylle», sier Cabral om sin omfavnelse av troen. «Gud er den som leter etter deg først, men du må gå og møte ham.»
A Church at a crossroads: Spain’s Catholics look to Pope Leo for encouragement
Spain’s ‘post-secular’ cultural moment may offer opportunity for Leo XIV
Nearly 500,000 already signed up for main events of pope’s visit to Spain
Pope Leo XIV heads to Spain, ‘a missionary nation’ he knows by heart
Young Spaniards eagerly await Pope Leo’s visit as they embrace Catholicism
APOSTOLIC JOURNEY OF HIS HOLINESS POPE LEO XIV TO SPAIN
Kanariøyene er kjent for mange nordmenn, og paven besøker også den kanskje «norskeste» byen der,
Arguineguin, den 11. juni. Det er ventet stor oppslutning om besøket der også. Paven skal blant annet legge blomster på havet til minne om migranter som ikke nådde målet. Det skal også reises et kors på stedet. Caritas Canarias forbereder pavens møte med migranter i Arguineguín. De norske nettstedene for Kanariøyene, Canariavisen og Dag og Natt, omtaler også besøket.
Vatikanets nye kommunikasjonssjef
Det er sikkert unødvendig å si at begeistringen sto i taket i diverse redaksjonslokaler i EWTN da utnevnelsen av pave Leos nye kommunikasjonssjef ble offentliggjort. Maria Montserrat Alvarado, EWTN-News president og COO (operativ leder), er grundig presentert andre steder, og det er liten tvil om at hun er svært godt kvalifisert for oppgavene som venter henne, ikke bare den pressefaglige bakgrunnen, men også som leder. Fokus har i det store og hele vært på to ting; at hun er kvinne og hennes bakgrunn fra EWTN og Becket Fund for Religious Liberty.
Vatikanet har med henne fått enda en kvinnelig prefekt. Den andre er sr. Simona Brambilla i Dikasteriet for gudviet liv. Roller som tradisjonelt har vært forbeholdt kardinaler. Det har vært gjort et nummer av at hun er første legkvinne – det stemmer ikke – søstre er også legkvinner i følge kirkeretten.
Men når det gjelder kommunikasjon og medier – og hun skal være ansvarlig for all medievirksomhet i Vatikanet; l’Osservatore Romano, Vatikanradioen, Forlaget, pressetjenesten – så er det utvilsomt et gode å ha en fagperson på toppen. Hun avløser Paolo Ruffini, utnevnt av pave Frans i 2018, også han legmann og den første som prefekt.
Den første legmann som kom inn i Vatikanets pressetjeneste var imidlertid den spanske psykiateren og journalisten Joaquin Navarro-Valls i 1984. Han kom inn som pave Johannes Paul IIs pressetalsmann og fikk Sala Stampa opp på et profesjonelt nivå. Han krevde tre ting; fri adgang til paven, transparens og at journalister skulle få svar på spørsmål.
Dette har i stor grad vært forsømt under senere pontifikater, og det er å håpe at Alvarado kan styrke denne siden. Hun overtar et krevende dikasterium. Det trengs en ledelse med fast hånd, sier bla. Charles Collins i CRUX, som selv forlot dikasteriet, og i følge folk som kjenner henne er hun er en av få katolikker som har bevist sine lederegenskaper og bidratt til å bygge opp et internasjonalt medieselskap.
Det andre forholdet som får oppmerksomhet er hennes bakgrunn fra to konservative institusjoner; EWTN og Becket Fund for Religious Liberty der hun arbeidet med spørsmål knyttet til religionsfrihet og menneskeverd. Ikke minst fordi pave Frans uttalte seg sterkt kritisk om EWTN. Charles Collins fra CRUX innvender at det blir lagt for stor vekt på dette og for lite vekt på den nåværende situasjonen i Vatikanets kommunikasjonsavdelinger.
I følge Collins er de dysfunksjonelle og dårlig ledet. Tidligere var pressetjenesten, Sala Stampa, under Den hellige Stol og rapporterte direkte til paven, mens de andre kanalene lå under Vatikanet og var friere i sin virksomhet. I 2015 ble alle avdelingene lagt inn under et nyopprettet Dikasterium for kommunikasjon, mest av alt for å kutte kostnader, men uten at rollene ble avklart. Ansatte har følt seg dårlig behandlet, skriver han, særlig de ikke-italienske medarbeiderne, som oppdaget at deres jobb som journalister ble omgjort til en rolle som oversettere av offisielle italienske pressemeldinger, og journalister har ofte blitt møtt med mangelfulle eller menglende svar på sine henvendelser.
Lederen, Ruffini var svært upopulær i Vatikanets mediekontorer, og i likhet med monsignor Dario Edoardo Viganò, Ruffinis forgjenger hadde begge skandaler hengende over seg. Viganò – ikke erkebiskopen – måtte gå etter at han hadde forfalsket et brev fra pave Benedikt XVI i forbindelse med en bokutgivelse, og Ruffini forsvarte både bruken av den anklagede serieovergriperen Rupniks illustrasjoner og Rupnik selv i samme slengen. Tidligere medarbeidere – og Collins er altså en av dem – sier at Alvarado vil møte desillusjonerte medarbeidere, men at hun – hvis hun unngår skandaler og lar journalistene være journalister, kan bygge opp igjen tilliten.
Maria Montserrat Alvarado trenger med andre ord alt hun har av faglig og menneskelig integritet, og hun trenger vår forbønn.
Les mer:
New appointment to Dicastery for Communication an opportunity to mend wounds in Vatican media
An American PR executive in the Vatican’s court
Leo appoints Montse Alvarado as Vatican comms prefect
Pope names Mexican-American broadcasting executive to lead Vatican communications
Liturgi ikke del av konsistoriet
Pave Leo XIV har innkalt kardinalene til enda et ekstraordinært konsistorium 26.-27. juni. Et ekstraordinært konsistorum er et møte for alle verdens kardinaler. Det første hadde han 6.-7. januar i år. Under konsistoriet i juni vil han be kardinalene om å drøfte «rettferdig krig», et begrep han selv har problematisert i sin nylige ensyklika, og videre fremtiden for synoden om synodalitet. Dagsordenen omfatter den internasjonale situasjonen og «Magnifica Humanitas», men inneholder ingen punkter om drøfting av liturgien som mange ville forventet gitt den spente situasjonen til SSPX og deres forestående bispevigsler.
Selv om liturgi ikke står oppført blant de angitte temaene på dagsordenen, kan det likevel komme opp under konsistoriets innledende drøftelser. Kardinalene vil under den første sesjonen bli bedt om å ta stilling til de «lidelser, spenninger og spørsmål» som berører de lokale kirkene, og å peke ut «tegn på håp» og muligheter for «forsoning» som skal legges frem for paven og det hellige kollegium.
Konsistoriet avsluttes 29. juni i Peterskirken, hvor Den hellige far vil lede messen i anledning høytiden for de hellige Peter og Paulus.
Mer om konsistoriet og innkallingen til møtet.
Ny prevensjonsdebatt
Vi har sett ansatsene til en ny prevensjonsdebatt. Det startet med podkasten «Kulturkrigen» med Alf Kåre Dalsbø og Steinar Lofnes, hvor en prevensjonsdebatt blant kristne ble etterlyst, fulgt opp med adskillige leserinnlegg både i Dagen og Vårt land, Dagsnytt 18 hvor samfunnskontakt Ragnhild Aadland Høen deltok.
Her vil vi bare anbefale innlegget til kirkehistoriker Brandt Klawitter i Vårt Land, 28/5, der han påpeker at «spørsmål om seksualitet – også innenfor ekteskapet – har vært et av de mest samlende, økumeniske temaene i kristendommens historie». Der tar han opp to utbredte misforståelser:
«Den første – og kanskje viktigste – er forestillingen om at prevensjon er et moderne fenomen, som først ble aktuelt da det for alvor kom inn i samfunnsdebatten for litt over hundre år siden, særlig i forbindelse med p-pillen.» Her viser han til at at antikken kjente til både mekaniske og kjemiske former for prevensjon. Hvor effektive disse var, er et annet spørsmål.
Den andre vanlige misforståelsen er at kirken historisk sett har hatt lite å si om prevensjon, og at temaet først oppstod i moderne tid, for eksempel med Katti Anker Møller i Norge eller Margaret Sanger i USA. Også dette er misvisende, mener han. «Allerede i oldkirken, omkring 200-tallet, advarte Hippolytus mot «steriliserende midler» brukt for å unngå unnfangelse. Hos kirkefedre som Krysostomos, Hieronymus og Augustin finner vi lignende kritikk av stoffer som hindret fruktbarhet.» Også Luther og reformatorene kjente til problemstillingen.
Han viser til John T. Noonan jr.s bok Contraception: A History of Its Treatment by the Catholic Theologians and Canonists, som dokumenterer hvor gjennomgående kirkens motstand mot prevensjon har vært. «Hvordan orienterer vi oss teologisk i møte med vår egen tid?», spør han så og avslutter med et sitat av C.S. Lewis: «Når C.S. Lewis skriver om hvorvidt man bør lese nye eller gamle bøker, anbefaler han å lese de gamle bøker. Hvorfor? «Hver tid har sitt eget blikk. Den er særlig god til å se visse sannheter og særlig utsatt for å gjøre visse feil. Derfor trenger vi alle de bøkene som kan korrigere de typiske feilene i vår egen tid.» «
Les også:
NRK-debatt: Uenige om skillet mellom naturlig og kunstig prevensjon
Et ord om pride
Den årlige debatten om flagging og pride i barnehager og skoler er i gang. Er det bare mangfold og kjærlighet, eller er det en ideologisk påtvunget feiring? Debatten er like forutsigbar som debatten om deltagelse ved skolegudstjenester, men der er det som kjent fritaksmuligheter.
Aud Farstad i Sunnmørsposten reflekterer over pride-feiringen.
Biskop Erik om homofili
Biskop Erik stiller opp i podkasten «Størst av alt» i en samtale om homofili og kristen tro. Lederen av podkasten er tidligere pinsepastor Simen Stisen som selv er homofil. «På spørsmål fra Stisen om hva som har vært kirkens største feilgrep i møte med homofile, peker Varden på en forenklet og skjematisk menneskeforståelse», leser vi i Dagen som omtaler podkasten.
I presentasjonen av programmet heter det: «Sammen utforsker vi et begrep som mange forbinder med regler og begrensninger, men som Varden mener handler om frihet, kjærlighet og menneskelig modning.»
Tyskland
Kardinal Walter Kasper har i følge The Catholic Herald, kommet med en klar vurdering av den kirkelige situasjonen i Tyskland: «I Tyskland befinner vi oss for tiden midt i en dyp krise», sier han. Han kritiserte «den pessimisme og skepsis som har blitt så utbredt i Tyskland» og satte Europas religiøse tilbakegang i kontrast til den troens livskraft man finner i Afrika, hvor «det nå er flere katolikker enn i hele Europa».
Han beskrev Europas situasjon som en unik «Guds-krise» og sa: «Denne krisen er et unikt fenomen i Europa.» Kardinalen oppfordret til på ny å fokusere Kirkens misjon på forkynnelsen av troen på Gud, og etterlyste «en opplysning av opplysningstiden», som han mener allerede er i gang, og pekte tegnene til en kristen vekkelse i sær i Frankrike.
Kardinal Kaspers oppfordring om å sette «forkynnelsen av troen på Gud i sentrum for Kirkens arbeid» vil finne gjenklang hos mange tradisjonelle katolikker som lenge har hevdet at Tysklands vanskeligheter ikke skyldes utilstrekkelige strukturreformer, men tiår med teologisk tvetydighet, liturgiske eksperimenter og tilpasning til den sekulære kulturen.
Estland
Den første biskopen i dette tidligere kommunistlandet, franskfødte Philippe Jourdan, sier at påsken førte til et rekordhøyt antall voksne katekumener, nesten alle av dem etniske estere.
Blant landene som er berørt av Europas uventede katolske oppsving, er det få som er like spennende som Estland. Dette historisk protestantiske baltiske landet, som lenge har vært ansett som et av verdens mest ikke-religiøse, virket som et usannsynlig sted for en katolsk oppblomstring, skriver Solène Tadié i National Catholic Register.
«I de latinske landene kan man snakke om en gjenoppblomstring,» sier biskopen. «Her vil jeg heller snakke om en tilbakevending til katolisismen.»
Saligkåringer i Tsjekkia og Polen
Lørdag den 6. finner det sted saligkåringer både i Polen og i Tsjekkia:
I Krakow blir pater Jan Świerczek, SDB, og 8 ledsagere som ble drept av nazister, saligkåret av kardinal Michael Czerny, og i Tsjekkia blir prestene (1920-1952)og Václav Drbola (1912–1951) saligkåret. De ble drept av kommunister og æres som martyrer.
Les mer:
Nonostante le umiliazioni e le torture subite, continuarono a manifestare la loro fede
Kanskje en helgen?
For første gang i historien til Kirken i Vietnam vil en vietnamesisk martyr bli saliggkåret i sitt hjemland.
80 år etter sin død blir p. Francis Xavier Truong Buu Diep (1897–1946) saligkåret i Tac Say pilegrimssenter hvor han er begravet. Det ligger i bispedømmet Can Tho i Sør-Vietnam.
Kulten av ham blant troende og også blant ikke-katolikker har spredt seg stadig gjennom årene. Mange har kommet til graven hans og bedt om velsignelser og ment seg bønnhørt. Mange ikke-katolikker som har valfartet dit har bedt om å bli døpt etter å ha mottatt velsignelser på hans forbønn.
Omstendigheten omkring hans død var lenge uklare, men i en bispedømmerapport som er lagt frem og godkjent av Vatikanet, heter det at p. Diep ble drept av japanske soldater etter andre verdenskrig.
Japanske tropper hadde invadert og okkupert det fransk-kontrollerte Indokina i oktober 1940. Japanerne overga seg til allierte tropper i august 1945, like før det kommunistledede Viet Minh under Ho Chi Minhs ledelse tok makten i september samme år.
Drapet på p. Diep var et hevnangrep. Presten, som var kjent for sin ydmykhet og medfølelse, hadde kommet i konflikt med enkelte grunneiere da han forsvarte de fattige under andre verdenskrig og i tiden like etter. Han beskyttet også kirkens eiendommer for å støtte fattige familier – mange av dem flyktninger fra den forferdelige hungersnøden i 1944–45, som kostet rundt to millioner mennesker livet i Nord-Vietnam. Fem vitner sa at en grunneier, identifisert som Mr. Z., bar nag etter å ha tapt en jordtvist med presten. I et annet tilfelle ga myndighetene tilbake en del av Mr. Z.s jord til menigheten for bygging av en kirke og for å hjelpe fattige bønder.
Grunneieren og hans allierte skal angivelig ha søkt hevn og konspirert for å få Diep drept.
Den 63 sider lange rapporten med tittelen «Pater Francis Xavier Truong Buu Diep (1897–1946): Liv, karakter, misjon, død og betydning i vår tid» siterer en buddhistisk grunneier, identifisert som Mr. S., på hvis eiendom drapet fant sted, som sa: «De to japanske soldatene hatet franskmennene, som hadde beseiret dem. De så på pater Diep som en tilhenger av den franske religionen, så de drepte ham av hevn.»
Graven hans tiltrekker seg daglig 100–200 pilegrimer fra ulike trosretninger. De besøker graven for å be, gi offergaver og til og med legge flaskevann og medisiner på graven. Titusenvis av pilegrimer fra hele landet besøker graven og markerer årsdagen for pater Dieps død den 12. mars.
P. Diep ble født i 1897 i An Giang-provinsen og ble ordinert til prest i Phnom Penh (Kambodsja) i 1924. Etter at han kom tilbake til Vietnam, underviste han ved et lokalt seminar og tjente som prest i Tac Say-menigheten i 16 år. Han grunnla også mange menigheter i området og hjalp lokale fattige mennesker uavhengig av deres bakgrunn.
Da mange flyktet for å unngå kampene mellom franske og Viet Minh-styrker like etter andre verdenskrig, bestemte p. Diep seg for å bli hos lokalbefolkningen.
Han og 70 andre katolikker ble arrestert av antikatolske soldater 12. mars 1946. Han tilbød sitt eget liv i stedet for de 70 menneskene etter å ha hørt at soldatene planla å brenne dem til døde. Han ble strippet naken og halshugget. Øyenvitner sa at liket hans ble funnet i en fiskedam, med hodet kuttet i to av et sverdhugg.
Pave Frans anerkjente hans martyrium 25. november 2024 og bekreftet at «pater Truong Buu Diep ble drept av hat mot troen», og beordret at denne sannheten skulle gjøres kjent for de troende og «for alle mennesker av god vilje».
En talsmann for Can Tho-bispedømmet sa at de håper funnene i rapporten vil gjøre slutt på langvarige politiske misforståelser rundt prestens død og styrke hengivenheten til ham som et vitne for tro og sosial rettferdighet.
Mange katolikker anser allerede Diep som en martyr som «ga sitt liv for sin menighet og for sin tro, og som legemliggjorde kjærlighet, rettferdighet og fred».
Saligkåringsmessen vil finne sted 2. juli i år i Can Tho-bispedømmet.
Les mer:
Vietnamese martyr priest killed by Japanese soldiers, says diocese
Av sr Anne Bente Hadland · EWTN Norge ·
