Notert uke 26

Prestemangel i Europa er et økende problem. Nye statistikker fra Vatikanet viser en betydelig nedgang i antall prester. Samtidig gir vekst i Skandinavia håp for fremtiden.

Av sr Anne Bente Hadland

Siden sist
Det er to uker siden siste Notert. Forrige uke var Pål Johannes med familie underveis til Mathias Ledums prestevielse. Den er vel dekket i mange medier, og vi kan bare glede oss over at enda et ungt menneske legger livet sitt i Guds hender og stiller det til Hans disposisjon. En takk til Mathias som har sagt ja til Gud. Vi lover deg vår forbønn!

Nye prester
Men hvordan ser situasjonen ut for nye prester andre steder? Hva skjer med antallet prester i Europa? The Pillar Catholic ser på prestesituasjonen i Europa og sier at antallet prester i Europa er i stadig nedgang, ifølge Vatikanets statistiske årbok Annuarium Statisticum Ecclesiae.

De nyeste statistikkene er fra 2023. Da falt antall prester i Europa med 1,6 % sammenlignet med året før. Totalt var det rundt 155 000 prester på kontinentet det året, noe som utgjorde 38,1 % av verdens totale antall.

Europa, som fortsatt er det geografiske sentrum for Den katolske kirken, skriver de, til tross for at det for lengst har opphørt å være Kirkens demografiske sentrum. Europa eldes, det fødes få barn og det er stadig flere av dem som ikke blir døpt.

I artikkelen får vi en oversikt over land enkeltvis med antall ordinasjoner.

Noen land, som Tyskland, har rekordlave tall, mens andre, som Østerrike og Irland, ser ut til å ha en beskjeden økning.

Ny katolsk kirke i Stockholm
Som det nevnes i teksten over om prestekall i Europa, så opplever Kirken i Skandinavia vekst, og vi trenger nye og større kirker. Nå har Stockholm stift kjøpt en kirke fra Svenska Kyrkan. Det drier seg om en stor kirke i nygotikk i det sentrale Stockholm med plass til 900 personer. Kirken, St. Johannes kyrka, ble kjøpt og overtatt av Stockholm stift den 26. juni i år.

Livet er bedre med Jesus
“Livet er bedre med Jesus”, sier Jonathan Roumie, som spiller Jesus i «The Chosen». Roumie og andre fra teamet bak “The Chosen” var i Roma og fikk audiens med pave Leo XIV.

I intervjuet med Vatican News, sier Roumie at han forsøker å fremstille Jesus på en måte som gjør det lett for seerne å kjenne seg igjen i ham, men at det alltid handler om å finne balansen mellom Kristi guddommelighet og Hans menneskelighet. Han håper imidlertid at alle får oppleve å komme nærmere Jesus, og at serien vil hjelpe folk til  å forstå at «Jesus elsker dem ubetinget» og at «alles liv har potensial til å endres uopprettelig til det bedre».

Synoden om synodalitet
Hva blir det til med synodaliteten? Det virker ikke som om pave Leo XIV har tenkt å droppe det, skriver The Pillar, men spørsmålet er hva han legger i begrepet. I møte med synodesekretariatet, sa paven at «Synodalitet er en stil, en holdning som hjelper oss å være kirke, og som fremmer autentiske opplevelser av deltakelse og fellesskap». (Utheving i originalen.)

“Begrepet synodalitet er fortsatt et tomt begrep”, skriver The Pillar. “Mange forskjellige ting kan gå under navnet «synodalitet». Spør ti biskoper hva ordet betyr, og du vil sannsynligvis få ti forskjellige svar. Spør ti vanlige katolikker hva ordet betyr, og du vil kanskje ikke få så mange svar i det hele tatt.” Og de henviser til en fersk undersøkelse fra The Pew Research Center som sier at  “77 % av voksne amerikanske katolikker at de ikke hadde hørt «noe som helst» om synoden om synodalitet”.

Pave Leo har forøvrig forskjøvet tidsfristen for studiegruppene som ble nedsatt av synoden og som skulle levere sine anbefalinger nå i sommer. De har frist ut året.

Rupnik
Kardinal Victor Manuel Fernández, prefekt for Dikasteriet for troslæren, sa torsdag at dommere nå er valgt til å behandle saken mot pater Marko Rupnik, den tidligere jesuitten og mosaikk-kunstneren som er anklaget for seksuelle overgrep mot kvinner.

Mosambik
I Mosambik truet bevæpnede ranere med å halshugge medlemmer av Mercedarian Sisters of the Blessed Sacrament under et raid 8. juni på deres anlegg i Cabo Delgado-provinsen i den nordlige delen av landet.

Liturgiske viderverdigheter:
Syro-malabarene
Det skjer mye på liturgiens område for tiden, og vi skal komme med en rapport om noe av det. Her skal vi bare nevne at det ser ut til å gå mot en løsning for syro-malabarene som vi har skrevet om tidligere. Presteskapet og biskopene synes nå å ha blitt enige om spørsmålene som gjennom flere tiår har truet enheten. Menighetene skal nå kunne velge om messen skal feires med presten vendt mot folket eller motsatt, ad orientem. Et rundbrev ble sendt ut den 29. juni som tillater valgmulighetene. Det trådte i kraft torsdag 3. juli på festen for den hellige apostelen Thomas.

Messe for skapelsens omsorg
På tiårsdagen for publiseringen av pave Frans’ ensyklika om miljø- og klimaspørsmål, Laudato Si, har pave Leo XIV kunngjort dekretet for 𝑀𝑖𝑠𝑠𝑎 𝑝𝑟𝑜 𝑐𝑢𝑠𝑡𝑜𝑑𝑖𝑎 𝑐𝑟𝑒𝑎𝑡𝑖𝑜𝑛𝑖𝑠 («Messe for omsorg for skapelsen»). Det er tekster og bønner som som kan brukes i messen for skapelsnes omsorg og opprettholdelse. Paven vil feire den nye messen i Castel Gandolfo neste uke, hvor han vil ta en kort sommerferie, blir det opplyst.

Her er dekretet og tekstene:
Dekretet: https://www.vatican.va/content/romancuria/en/dicasteri/dicastero-culto-divino-e-disciplina-sacramenti/documenti/20250608-decreto-missa-custodiacreationis.html

Bønner, lesninger på latin:
https://www.vatican.va/content/dam/romancuria/culto-divino/Missa%20pro%20custodia%20creationis%20-%20Exemplar%20originale.pdf?utm_source=substack&utm_medium=email

Her på engelsk og andre språk: https://www.humandevelopment.va/content/dam/sviluppoumano/news/2025-news/07-luglio/missa-pro-custodia-creationis/3.-Formulario-Missa-Pro-Custodia-Creationis-IT-EN-SP-FR-PT-TED-trad-di-lavoro.pdf

Den tridentinske messen
I USA har flere biskoper i det siste gått enda legger i å begrense mulighetene for feiringen av den tridentinske messen enn før. En av dem, biskop Martin i Charlotteville, vil også ha helt slutt på bruk av latin i Novus Ordo. Samtidig har Vatikanet gitt en menighet i Texas to års forlengelse for å feire den tridnetinske messen i en sognekirke. Det  var jo et av forbudene i pave Frans’ Traditiones Custodes fra 2021 der han la begrensninger på feiringen av denne messen som pave Benedikt XVI jo hadde åpnet for i Summorum Pontificum i 2007.

Traditiones Custodes kom etter at pave Frans hadde hatt en rundspørring blant biskoper om bruken av den latinske messen, og han begrunnet restriksjonene med at bruken av den latinske messen var kirkesplittende. Så, tidligere denne uken, kom nyheten om at det kanskje ikke var en entyding lesning av denne undersøkelsen.

Hva vil pave Leo gjøre, spør mange seg nå. Det gjenstår å se, men de som tenker seg til Roma på paveaudiens, kan like godt lære seg Fader Vår på latin med det samme. Pave Leo leder gjerne bønnen på latin når han ber sammen med folk.