Syng en ny sang for Herren.

«Herre, løs min tunge, så min munn kan forkynne din pris», synger vi i klostrene ved dagens første tidebønn.
Vi retter tanken mot Gud gjennom disse ordene, vi fokuserer på det som skulle være vårt senter i livet. Ordene vi former i munnen skal hjelpe oss å la bønnen til Gud være senter.
Så er det likevel ikke så lett; tankene våre flyr avsted, vi blir opptatt med andre ting, pliktene kaller og fokuset er ikke lenger Gud.

Vi er mennesker, ikke «bønnemaskiner», og vi skal slett ikke føle oss underlegne om vi ikke hele tiden klarer å fokusere slik vi burde og ønsker. Selv mange av våre helgener har måttet arbeide med dette, den hellige Therese av Avila sa at hun ikke kunne meditere uten å ha en bok i fanget, og hennes like hellige navnesøster, lille Therese av Lisieux innrømmet at hun mange ganger sovnet under stille bønn.

Sang er et viktig element i tidebønnene og i messen, – «Den som synger, ber to ganger», sa den hellige Augustin. Derfor skal vi, hver med sitt nebb, love Herren med sanger og hymner, slik Paulus skriver i ett av sine brev;
«…syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde! Syng og spill av hjertet for Herren.»

«Om musikk er kjærlighetens føde: spill videre», sa Shakespeare, og vi skal uttrykke vår kjærlighet til Gud gjennom sang og spill- vår lovsang skal komme fra hjertet.

Tidebønnene danner selve basisen i bønnelivet i ethvert klosterliv, og er også det man kaller kirkens offisielle bønn.
Det vi synger i Tidebønnene er Davidsalmene,- jødenes sangbok.

Nå vil jeg synge og spille.
Våkn opp, min sjel,
harpe og lyre, våkn opp!
Jeg vil vekke morgenrøden.
Jeg vil prise deg blant folkene, Herre,
lovsynge deg blant folkeslag.

La oss vekke hjertene, la oss spille og synge, la lovsangen klinge, la vår lovsang vekke folkeslagenes hjerter.

Syng en ny sang for Herren

Av sr Ragnhild Marie op, Katarinahjemmet
23.september 2022

[1] Ef, 5, 19

[2] Salme 57 v. 8 b -10