I den hellige John Henry Newmans fotspor i Roma

Kirken har fått en ny kirkelærer. Den 1. november erklærte pave Leo XIV den hellige John Henry Newman som den 38. kirkelæreren. Siden kanoniseringen i 2019 har «Newman Walk» i Roma hjulpet pilegrimer å knytte seg personlig til helgenen.

Etter å ha forlatt anglikanismen tilbrakte kardinal Newman 20 år med å leve, arbeide og vokse åndelig i Roma. Flere steder i Den evige stad spilte en avgjørende rolle i Newmans trosreise. Romas internasjonale senter for Newmans venner markerte 50‑årsjubileet for instituttet, og på selve dagen ledet pater Hermann Geissler over 60 pilegrimer i årets «Newman Walk».

Siden hans kanonisering i 2019 har denne pilegrimsreisen hatt som mål å utforske disse stedene og hjelpe mennesker å komme nærmere helgenen på et mer personlig plan.

Pater Geissler forklarte:
 «Vi tenkte det kunne være fint å gjøre Newman kjent også for vanlige troende, ikke bare for forskere og professorer. Så vi fikk ideen om å se på stedene som på en eller annen måte er knyttet til John Henry Newman her i Roma.

«Han opplevde kirken som universell, for i England hadde han kjent en nasjonal kirke. Men her i Roma var han sammen med seminarister fra Asia, Afrika og Amerika, og han erfarte virkelig den katolske kirke som katolsk. Det hadde stor innvirkning på ham. Det hjalp ham å erfare den katolske kirke og å finne glede og et hjem i den katolske kirke.

«Og vi prøvde å lage en Newman Walk som du kan gå til fots på tre–fire timer, der du besøker disse stedene og får høre litt av Newmans historie.»

Vandringen er konsentrert om ni steder og starter ved Propaganda Fide‑kollegiet, hvor Newman tilbrakte betydelig tid i forberedelsen til prestevielsen. Alle de ni stoppestedene speiler på ulike måter hvordan Newman formet sine viktigste bidrag til Kirken.

«John Newman er selvfølgelig en gigant,» la pater Geissler til. «Han bidro på mange måter til fornyelsen av Kirkens lære. Hans teologi er sterkt påvirket av – og gjort levende gjennom – Skriften og Kirkens fedre. Han var med på å fornye teologien med utgangspunkt i Skriften og fedrene.»

Et av stoppene er basilikaen Sant’Andrea delle Fratte, kjent for en Maria‑åpenbaring i 1842. I England opplevde Newman allerede at han sto under Den salige Jomfru Marias beskyttelse. Da han under oppholdet ved Propaganda Fide oppdaget at kirken lå rett utenfor vinduet hans, tok han det som et tegn på Guds kjærlige forsyn.

«Han skrev at han var svært lykkelig i Propaganda Fide. I et av brevene sier han: Jeg var lykkelig i Littlemore, lykkeligere enn i Maryvale etter konverteringen, men aller lykkeligst er jeg her i Propaganda Fide,» forteller pater Geissler.

Mange av deltakerne hadde sett frem til denne pilegrimsvandringen lenge, fordi Newmans skikkelse inspirerer dem i hverdagen.

Pater John Paul York, misjonær i St. John Society, delte: «Vi anser ham som vår intellektuelle far. Han inspirerer oss også i vårt bønneliv. Hans prekener følger oss. Og for meg som konvertitt til Den katolske kirke har det å bli kjent med hans ideer vært svært innflytelsesrikt.»

Felipe, seminarist i St. John Society, la til: «Dette var noe jeg alltid har ønsket å gjøre, fordi jeg står Newman nær. Jeg er venn med ham på en mystisk måte, og jeg har alltid ønsket å være her for å gå denne vandringen, bli kjent med stedene han har vært på og som er relevante for hans liv.»

Ishmael Adibuah, student ved Angelicum, sa: «For en mann som viet sitt liv til en autentisk fornyelse av Kirken, er det viktig å erfare Roma slik han gjorde – særlig i dette jubileumsåret. Det er viktig å forstå kardinal Newmans tanker om Roma og hans tanke om utviklingen av Kirkens lære, som alltid er tro mot tradisjonen. Det er derfor jeg er her i dag.»

Vandringen avsluttes ved San Giorgio in Velabro, hans titulærkirke i Roma. For å markere instituttets 50‑årsjubileum sluttet prefekten for Dikasteriet for helligkåringssaker, kardinal Marcello Semeraro, seg til pilegrimene om kvelden og presiderte den hellige messen. Kardinal Semeraro spilte en viktig rolle i prosessen med å anerkjenne Newman som kirkelærer.

Etter messen sa Hans Eminense: «Han skrev et grunnleggende verk, som han fullførte nettopp i overgangsfasen fra den anglikanske kommunion til Den katolske kirke. Det har tittelen The Development of Christian Doctrine.

«Han erfarte denne utviklingen, denne veksten, personlig fra han var rundt 15 år, med visse forpliktelser som han snart ble misfornøyd med, fordi de ikke helt samsvarte med hans ønske om sannhet og godhet – forpliktelser han til slutt la bak seg.

«Og gjennom ulike forsøk ved universitetet for å forstå hva som virkelig var den veien Kristus hadde tiltenkt Kirken, kom han til slutt til at den finnes i Den romersk‑katolske kirke. Så han tok sitt valg, og han forble trofast mot det – med lidelse, med hengivenhet og med stor lojalitet.»