Generalkongregasjonen etter pave Frans’ død: Veien mot ny pave

Generalkongregasjonen etter pave Frans’ død ble innledet tirsdag morgen i Roma, der over 60 kardinaler samlet seg for å planlegge den hellige fars begravelse og veien mot nytt pavevalg. Alle saligkåringer er utsatt, og et taushetsløfte ble avlagt.

Av Kate Quiñones, 23. april 2025

På den første generalkongregasjonen blant kardinalene i Roma tirsdag, bestemte de rundt 60 tilstedeværende kardinalene datoen for pave Frans’ begravelse og utsatte alle saligkåringer frem til en ny pave er valgt.

Det lukkede møtet for å diskutere det kommende pavevalget og andre spørsmål knyttet til interregnum-perioden fant sted klokken 09.00 lokal tid dagen etter pavens død, mens kardinaler fra hele verden raskt ankom Roma.

I løpet av interregnum-perioden vil kardinalene møtes hyppig for å ta avgjørelser om den forestående pavebegravelsen og konklavet.

Kardinalene fastsatte pave Frans’ begravelse til lørdag 26. april kl. 10.00 lokal tid på Petersplassen. Etter pavens eget ønske skal pave Frans gravlegges i basilikaen Santa Maria Maggiore etter begravelsen. Pavens legeme vil bli flyttet til Peterskirken onsdag morgen, slik at de troende kan vise sin respekt.

Begravelsen markerer starten på «Novendiales», en ni dager lang periode med liturgisk og åndelig forberedelse frem mot konklavet. Kardinaler fra hele verden vil delta i generalkongregasjonene i forkant av konklavet, også kalt «forberedende møter».

Tirsdagens halvannen time lange møte begynte med et øyeblikks stille bønn for den hellige fars sjel.

Under møtet bestemte kardinalene seg for å utsette alle planlagte saligkåringer inntil den nyvalgte paven har tiltrådt sitt embete.

I løpet av møtet avla kardinalene også en ed om å følge reglene for interregnum-perioden, som er beskrevet i pave Johannes Paul IIs apostoliske konstitusjon Universi Dominici Gregis fra 1996. Disse reglene innebærer blant annet «streng taushetsplikt» omkring valget av den neste paven.

Den irsk-amerikanske kardinal Kevin Farrell, som er camerlengo for det apostoliske kammer, leste opp pave Frans’ testamente.

Under generalkongregasjonene skal kardinalene også beslutte viktige spørsmål, inkludert dato for konklavet og godkjenning av nødvendige utgifter.

Ifølge Universi Dominici Gregis kan konklavet tidligst begynne 15 dager etter pavens død, slik at alle stemmeberettigede kardinaler kan være til stede. Etter maksimalt 20 dager må kardinalene innlede konklavet, men reglene åpner også for en tidligere start dersom kardinalene er enige og samtlige valgmenn har ankommet.

Alle kardinaler forventes å delta i konklavet med mindre alvorlige hindringer foreligger, mens kardinaler over 80 år ikke har stemmerett. Av totalt 252 katolske kardinaler har 135 stemmerett i konklavet.