Spenningen øker før konklavet

Spenningen øker før konklavet i Roma, og spekulasjonene intensiveres. Kardinalene snakker i gåter, pressen søker hint, og hele Kirken venter på signalet som avslører hvem som blir neste pave.

Edward Pentin, 6. mai 2025

VATIKANET — Med bare få timer igjen til konklavet starter, hadde stemningen i Roma mandag nådd kokepunktet, med ryktebørsen i full sving og bare noen få kardinaler som gav sporadiske glimt av hva de tenker og forventer.

Rett etter daggry 5. mai begynte flere kardinaler å vise seg i gatene da de gikk, i stedet for å kjøre, til den nest siste dagen med generalforsamlinger i den nye synodesalen.

Da dette skjedde, som nesten hver morgen siden de daglige møtene begynte kort tid etter pave Frans’ død, samlet en stor gruppe journalister og fotografer seg rundt dem i håp om å få noen bilder og et par små opplysninger.

Kardinal Christoph Schönborn, emeritert erkebiskop av Wien, smilte mens han sakte, men bestemt, tok seg gjennom pressen uten å svare på spørsmål. Kardinal Stephen Chow fra Hongkong gjorde det samme, han kom seg raskt forbi pressekorpset, slik at journalistene slet med å holde følge.

Men noen få kardinaler stoppet opp og ga enkelte hint om sine håp og forventninger.

«Hvor lenge vil konklavet vare?» spurte en reporter kardinal Louis Raphael Sako, kaldeisk patriark av Bagdad. «Vi håper på omtrent tre til fire dager,» svarte den irakiske kardinalen mens han sakte beveget seg langs ytterkanten av Berninis kolonnade. Hva slags pave så han etter? «En hyrde som ser til Kirkens enhet og integritet,» svarte han lavmælt og fortsatte sin gange.

«Vi har ennå ikke et navn, vi diskuterer bare,» sa kardinal Joseph Coutts, emeritert erkebiskop av Karachi i Pakistan. «Under generalforsamlingene blir vi bedre kjent med hverandre.»

Les også:
Ti mulige pavekandidater før neste konklave

Kardinal Ignatius Suharyo Hardjoatmodjo, erkebiskop av Jakarta i Indonesia, som ifølge det italienske nyhetsbyrået Adnkronos først ankom Roma søndag, mente også at konklavet vil bli kort, «ikke mer enn tre dager.»

Han uttrykte et håp om at den nye paven vil være «i kontinuitet med Frans,» og sa at dette vil «avhenge av Den hellige ånd» og at han vil gå inn i Det sixtinske kapell på onsdag «med et åpent hjerte.»

«Det haster ikke med å se den hvite røyken; vi har tid,» sa kardinal Jean-Paul Vesco, erkebiskop av Alger i Algerie, som først ble utnevnt til kardinal i desember i fjor. «Det viktige er at vi får en god pave.» Han la til at den neste paven bør være «en hyrde, en stemme for verden og for fred.»

Kunne den neste paven bli fransk? «Til og med en algerier,» svarte kardinal Vesco spøkefullt.

Nesten hver time dukker det opp nye rykter. Én hevder at kardinal så-og-så sammen med to andre leder kappløpet. En annen foreslår en ny liste med mulige favoritter. En bestemt kardinal vil få 50 stemmer tidlig i valget, mens en annen vil få 30 stemmer, ifølge en annen kilde. Kardinal X skal ha inngått en avtale med kardinal Y, noe som senere viser seg å være feil.

Sannheten er at ingen egentlig vet hva man kan forvente. Et pavevalg er både en guddommelig og menneskelig begivenhet, og derfor er det nesten alltid umulig å forutsi. Dette gjelder særlig denne gangen, gitt at ingen kandidat – med unntak av kanskje kardinal Pietro Parolin – anses som en tydelig favoritt. Feltet av kandidater er uvanlig mangfoldig, og antallet valgmenn er det høyeste noensinne.

Mye av informasjonsinnhentingen overlates derfor til de nøye kontrollerte daglige pressebriefingene fra direktøren for Vatikanets pressekontor, Matteo Bruni.

Mandag fortalte Matteo Bruni til journalistene at 179 kardinaler, inkludert 132 kardinalelektorer, deltok under morgenens generalforsamling, og at samtlige 133 kardinalelektorer nå har ankommet Roma. Romfordelingen ble avgjort ved trekning, og alle kardinalelektorene vil bo på Casa Santa Marta og det eldre gjestehuset Santa Marta. Kardinalene kan begynne å sjekke inn tirsdag morgen. Når konklavet starter, vil de bevege seg den korte strekningen til Det sixtinske kapell til fots om de ønsker, langs en beskyttet rute. Fra og med i morgen vil telefonene deres være slått av.

Bruni opplyste at kardinalene holdt 26 innlegg mandag morgen, og han ga mer detaljerte opplysninger enn på tidligere dager om temaene som ble diskutert. På mandag inkluderte temaene kirkeretten og Vatikanstatens rolle, Kirkens misjonerende natur og veldedighetsorganisasjonen Caritas’ rolle i arbeidet for å forsvare de fattige.

Kardinalene fremhevet også tilstedeværelsen av mange journalister og tolket dette som et tegn på at Evangeliet har betydning for verden i dag, og som et kall til ansvarlighet. I tillegg ble pave Frans’ bønn under COVID-pandemien omtalt som «en åpen dør av håp i en tid preget av frykt.»

Når det gjaldt den nye paven, sa Bruni at mange kardinaler uttrykte håp om «en hyrde som er nær folket, en brobygger for fellesskap som samler alle i Kristi blod, i en verden hvor den globale orden er i krise.»

Andre diskusjoner handlet om utfordringene knyttet til «formidling av troen, vern om skaperverket, krig og en fragmentert verden; bekymringer over splittelser innad i Kirken; kvinners rolle i Kirken i lys av synodalitet,» samt temaene «kall, familie og barns oppdragelse.»

Det ble også henvist til dokumentene fra Det andre Vatikankonsil, særlig den dogmatiske konstitusjonen om den guddommelige åpenbaring, Dei Verbum, «om hvordan Guds ord er næring for Guds folk.»

Men det ble ikke gitt detaljer om hvem som sa hva, eller om det fulle spekteret av temaer som ble diskutert. De siste dagene har det kommet frem noen bekymringer for at kardinalene kanskje ikke har hatt tilstrekkelig mulighet til å uttale seg. Som svar på dette understreket Bruni at «det gjøres alle anstrengelser under generalforsamlingene for å sikre at alle kardinaler som ønsker å ta ordet, får anledning til det.»

I en uttalelse mandag kveld meldte Vatikanet at temaene «migrasjon, pågående kriger og Synoden om synodalitet» ble diskutert under ettermiddagens sesjon. Kardinalene bekreftet også sitt engasjement for å støtte den fremtidige paven, som de beskrev som «en leder som evner å nå ut over Den katolske kirkes grenser, fremme dialog og bygge relasjoner med andre religioner og kulturer.»

Bruni opplyste tidligere at forberedelsene til konklavet stort sett er fullført i Det sixtinske kapell. I motsetning til 2013 vil imidlertid journalister ikke få adgang til kapellet, «da Vatikanets gendarmeri allerede har sikret området». I stedet vil Vatikanet publisere egne bilder som viser hvordan kapellet er gjort klart.

For første gang siden generalforsamlingen 22. april var kardinalene planlagt å møtes mandag kveld og tirsdag morgen.

Et enda større medietrykk er forventet tirsdag, når kardinalene gjør sine siste besøk til Vatikanet før de låses inne og settes under strengt vakthold, inntil den hvite røyken stiger opp – en periode som kan vare fra noen få dager til en uke eller mer.