Den hellige Augustins innflytelse på de første tre månedene av pave Leo XIVs pontifikat

Av Almudena Martínez-Bordiú

8. august var det tre måneder siden pave Leo XIV først trådte frem på Peterskirkens sentrale balkong etter å ha blitt valgt til St. Peters etterfølger. Siden den dagen har den hellige Augustin vært et tydelig åndelig kompass for hans pontifikat.

I det første Urbi et Orbi-budskapet, holdt 8. mai, uttrykte Den hellige far ordene som skulle prege begynnelsen av hans pontifikat: «Jeg er augustiner, en sønn av den hellige Augustin, som en gang sa: ‘Med dere er jeg kristen, og for dere er jeg biskop.’ I denne forstand kan vi alle vandre sammen mot det hjemland som Gud har forberedt for oss.»

I løpet av de siste tre månedene har pave Leo på flere tidspunkt vist til sin åndelige far, den hellige Augustin, og slik lagt en pastoral linje dypt forankret i augustinsk tradisjon.

I budskap om kunstig intelligens og i taler til unge og pilegrimer har pave Leo XIV ved enhver anledning – gjennom taler, audienser og prekener – tilbudt verdifulle læresetninger inspirert av Augustin av Hippo.

I de fleste av sine innlegg har han sitert et av helgenens mest kjente verk: «Bekjennelser». Det gjorde han i prekenen under messen for innvielsen av sitt petrinske embete 18. mai. Han har også henvist til andre grunnleggende verk av biskopen av Hippo, som «Kommentar til salmene» og «Guds by».

Enhet i Kristus

Et tilbakevendende tema i pave Leo XIVs lære i disse første månedene er betydningen av enhet i Kristus. Det er ikke tilfeldig at Den hellige far valgte mottoet «In Illo uno unum» («I Den Ene – det vil si Kristus – er vi ett»), hentet fra den hellige Augustin, for sitt bispeembete.

Under en audiens med økumeniske delegasjoner minnet paven om at enhet «alltid har vært et viktig anliggende for meg, slik mottoet jeg valgte for mitt bispeembete vitner om».

«Vårt fellesskap virkeliggjøres i den grad vi møtes i Herren Jesus. Jo mer trofaste og lydige vi er mot ham, jo mer forenet er vi med hverandre. Vi kristne er derfor alle kalt til å be og arbeide sammen for å nå dette målet, skritt for skritt, som er og forblir Den hellige ånds verk», sa paven ved den anledning.

Denne oppfordringen til enhet har han også fremført i andre sammenhenger, for eksempel i sitt budskap til De pavelige misjonsselskaper, der han minnet om at «det er i Treenigheten at alle ting finner sin enhet. Denne dimensjonen av vårt kristne liv og vår misjon ligger meg på hjertet», og bemerket at «Kristus er vår frelser, og i ham er vi ett, en Guds familie, utover det rike mangfoldet av språk, kulturer og erfaringer».

Det himmelske hjemland

«Du har skapt oss for deg selv, [Herre], og vårt hjerte er urolig til det finner hvile i deg» («Bekjennelser», 1,1.1). Dette berømte sitatet, som sammenfatter kjernen i augustinsk spiritualitet, er blitt sitert av Den hellige far ved mer enn én anledning, blant annet i hans budskap til Den internasjonale føderasjonen av katolske universiteter.

Pave Leo XIV minner oss slik om at mennesket er skapt for Gud, og at bare i ham kan vi finne fullkommen lykke.

I sitt budskap til Verdensdagen for migranter og flyktninger understreket han Kirkens «pilegrimsdimensjon», «som stadig er på vandring mot sitt endelige hjemland, båret av et håp som er en teologal dyd».

Han advarte om at «hver gang Kirken gir etter for fristelsen til ‘sedentarisering’ (red.anm.: bofast i motsetning til nomade) og slutter å være en ‘civitas peregrine’, Guds folk på vandring mot det himmelske hjemland (jf. Augustin, ‘De Civitate Dei’, bøkene XIV–XVI), slutter hun å være ‘i verden’ og blir ‘av verden’ (jf. Joh 15,19)».

I en hilsen til unge som deltok på et arrangement i Medjugorje, minnet han om en tanke hos den hellige Augustin, som «ikke omtaler Herrens hus som et fjernt mål, men forkynner gleden ved en felles vandring, som et pilegrimsfolk».

En tro levd i ydmykhet og barmhjertighet

I lys av lignelsen om den barmhjertige samaritan oppfordret pave Leo XIV de troende, i en preken holdt 13. juli i Castel Gandolfo, til å se på vår neste «med hjertets øyne».

Med henvisning til Augustin understreket han at «Jesus ønsket å være kjent som vår neste. Herren Jesus Kristus gjør oss faktisk oppmerksomme på at det er han som tok seg av den halvdøde mannen som var blitt slått av røvere og etterlatt ved veikanten (‘De Doctrina Christiana’, I, 30.33).»

I en videohilsen til ungdommen i Chicago og hele verden i juni minnet Den hellige far om at helgenen fra Hippo lærte at «hvis vi vil at verden skal bli et bedre sted, må vi begynne med oss selv, vi må begynne med våre egne liv, våre egne hjerter».

Under generalaudiensen 25. juni minnet han også om Augustins ord i verket «Sermones», der han skriver at «mengden presser seg frem, troen berører».

«Hver gang vi utfører en troshandling rettet mot Jesus, opprettes det kontakt med ham, og umiddelbart går hans nåde ut fra ham. Av og til er vi uvitende om det, men på en hemmelig og reell måte når nåden oss og forvandler gradvis livet vårt innenfra», sa Den hellige far.

Denne saken ble først publisert av ACI Prensa, en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.