Notert: Pave Leo XIV ett år, kanskje en skole – og kanskje en helgen
Pave Leo XIV ett år setter tonen for denne ukens katolske nyhetsbilde. Samtidig skjer det mye i Norge: biskopene har sendt viktige høringssvar, Stavanger vurderer ny katolsk skole, St. Josefs menighet markerer 100 år, og biskop Erik Varden tildeles æresdoktorat i teologi. Internasjonalt preges uken av synodedokumenter, Vatikanets tydelige linje overfor tyske biskoper, uro i Libanon og Armenia – og vitnesbyrdet om en mulig martyr fra Irak.
Ny uke, nye saker, noen av dem variasjoner over gammelt nytt, riktignok. Fra Norge har vi nyheter om katolsk skole i Stavanger og St. Josefs menighet som fyller hundre år, videre har biskopene våre kommet med uttalelser til Utdanningsdirektoratet og Helsedepartementet. Og fredag 8. mai blir biskop Erik tildelt et æresdoktorat i teologi i Baltimore, USA.
Dikasteriet for troslæren offentliggjorde denne uken et brev fra november 2024 stilet til tyske biskoper. Hva det dreide seg om? Velsignelse av likekjønnede par. Og hvorfor nå? Vel det har både med en synoderapport og med en veiledning fra tyske biskoper å gjøre.
Og så er det ett år siden kardinal Robert Prevost ble valgt til pave. Blant annet.
Pave Leo XIV ett år
I dag, fredag 8. mai, er det ett år siden pave Leo XIV ble vår nye pave. Han gikk rett inn i jubelårsaktivitetene og et fullt program for resten av 2025, først nå i år begynner vi å ane konturene av hans gjerning. EWTN har laget en dokumentar om ham. Den ligger på youtube og kan ses her:
Selve ettårsdagen tilbringer paven med et pastoralt besøk i Pompeii og i Napoli. Han begynner i Pompeii, hvor han også dro dagen etter valget til pave. Nærmere bestemt til et valfartssted til Vår Frue av Pompeii. 8. mai er festdagen på dette stedet, og han bidrar dermed til feiringen i år. I kirken ligger også den hellige Bartolo Longo begravet, han bidro blant annet sterkt til å fremme dette valfartsstedet, og han ble til overmål helligkåret av pave Leo i oktober i fjor. Paven vil møte representanter for presteskapet og for dem som driver et utstrakt karitativt virke der. Etter messefeiring og lunsj, går turen videre til Napoli. Der møter han også prester og ordensfolk, og han vil også be ved den hellige Januarios relikvier. Han er skytshelgen for Napoli. Han vil også møte byens befolkning, og vie byen til Guds Mors beskyttelse, før han drar tilbake med helikopter til Roma. Besøkene her er begynnelsen på en serie pastorale besøk i Italia.
I juni avlegger han et offisielt besøk i Spania, og i september vil han besøke Frankrike, nærmere bestemt Paris og Lourdes.
I tillegg forventes han å komme med sin første ensyklika nå i mai, den 15. mai, sies det, for det er på dagen 135 år siden pave Leo XIII kom med det som skulle bli den første sosialensyklika, Rerum Novarum.
I følge det tyske katolske nyhetsbyrået KNA og dets «ulike kilder i Vatikanet» har dokumentet den foreløpige arbeidstittelen Magnifica humanitas, eller «Storslått menneskehet», og vil ta for seg samtidens utfordringer, blant annet de etiske implikasjonene av kunstig intelligens (AI), spørsmål om fred og opplevde kriser i den internasjonale orden og folkeretten.
Dokumentet forventes å utdype et initiativ fra Vatikanet som ble lansert tidligere i år for å undersøke de etiske og antropologiske implikasjonene av AI, ettersom pave Leo gjentatte ganger har advart mot ukontrollert teknologisk utvikling og behovet for å beskytte menneskeverdet mot fremskritt som kan viske ut grensen mellom det menneskelige og det kunstige.
Vatikanets pressekontor har så langt ikke bekreftet ryktene.
Les mer:
Pave Leos Peru: En hyrde formet av tro og tjeneste
Leo XIV og utfordringen med tradisjonen
Programmes published for Pope Leo’s visit to Naples and Pompeii
This is how Leo XIV will celebrate his first anniversary as Pope on May 8
This is how Leo XIV will celebrate his first anniversary as Pope on May 8
Pope Leo reportedly signing first encyclical on anniversary of Rerum Novarum
Erste Enzyklika von Papst Leo XIV. für Mitte Mai erwartet
Paven om rettferdig krig og atomvåpen
Pave Leo har også svart på spørsmål om hans uttalelse om at «Gud hører ikke på bønnene til dem som fører krig» gjelder alle som griper til våpen, selv i selvforsvar, eller bare urettferdige angripere.
Selvforsvar har alltid vært tillatt av Kirken, sa pave Leo XIV. «Å snakke om rettferdig krig i dag er et svært komplekst problem. Man må analysere det på mange nivåer, men helt siden inngangen til atomtiden må hele krigskonseptet revurderes i dagens termer», sa Leo.
For at en krig skal være berettiget, må den ifølge Den katolske kirkes katekisme føres for å bekjempe et alvorlig onde, skaden forårsaket av krigføringen kan ikke være alvorligere enn det onde den er ment å eliminere, det må være seriøse utsikter til suksess, og alle alternativer til krig må allerede ha blitt prøvd. Beslutningen om å gå til krig må tas av en lovlig myndighet som er ansvarlig for det felles beste. Alle kriteriene må være oppfylt for at en krig skal kunne betegnes som rettferdig.
Høringssvar
Våre egne biskoper har kommet med to høringssvar om henholdsvis skolens læreplaner og om helseberedskapsloven. Begge høringsuttalelsene er gjengitt på katolsk.no.
Æresdoktor
Natt til 8. mai norsk tid blir biskop Erik Varden kreert til æresdoktor i teologi ved St. Mary’s Seminary and University i Baltimore, USA.
Katolsk.no skriver: Tildelingen finner sted ved den høytidelige uteksamineringen av årets kull 7. mai 2026. I tråd med presteseminarets tradisjon vil biskop Erik holde et teologisk foredrag samme dag.
I begrunnelsen for tildelingen understrekes biskop Eriks bidrag til Kirkens evangelisering, hans teologiske forfatterskap og hans internasjonale nedslagsfelt.
Nytt orgel og ny utsikt!
Det er ikke bare St. Olav domkirke i Oslo som har installert nytt orgel, det har også St. Torfinn på Hamar gjort. Og hva mer er; det nye orgelet lar også det gamle glassmaleriet over kirkens inngang komme til heder og verdighet. Bare se her!
Katolsk skole?
Stavanger har ikke hatt katolsk skole siden den var en nystartet menighet på tidlig 1900-tall, og den varte ikke særlig lenge. Nå har det vært arbeidet med planer for å opprette en katolsk skole for 200 elever i byen, nærmere bestemt nær Gausel stasjon mellom Sandnes og Stavanger. Planene ble lagt frem for formannskapet sist mandag, der ble forslaget nedstemt, men med liten margin. Mandag førstkommende skal saken opp i bystyret. Det står om en eller to stemmer. Skolen har alt et navn: St. Birgitta skole. St. Svithun er oppbrukt – det finnes to skoler med det navnet allerede, men den hellige Birgitta har også en viss tilknytning lokalt; hun hadde slektninger som ble giftet inn i slekt i Ryfylke. Bare søk på Birgitta og Ryfylke, så finner dere historien.
Så får vi se om det er nok til å overbevise bystyret..
St. Josefs menighet 100 år
25. mars i år var det 100 år siden St. Josefs menighet i Haugesund ble grunnlagt. Det skal feires helgen 12.-14. juni. Vi kommer tilbake til feiringen. Menigheten dekker Nord-Rogaland og deler av Sunnhordland, og har tre messesteder foruten kirken i Haugesund: Eid kyrkje i Kvinnherad, St. Mikael kapell på Stord og Odda bedehus. I tillegg, innenfor menighetens grenser, ligger skatter som stavkirken i Røldal med det undergjørende krusifikset fra middelalderen, Moster hvor en av Norges aller første messer ble feiret, og Avaldsnes kirke på Karmøy, en Olavskirke fra 1250, reist av Håkon Håkonson.
Per 4/5 i år er det 4306 katolikker i St. Josef menighet, 2,39 % av befolkningen. (Tall generert gjennom orgsys.) På landsbasis er det nå 174.299 katolikker.
Les mer:
St. Josef menighet i Haugesund
PROSJEKTER til 2026 St.Josef menighet feirer 100 år!
Et litt annet hundreårsjubileum
Som et apropos til 100årsfeiringen i Haugesund, så markerer det også et annerledes hundreårsjubileum, nemlig at det er 100 år siden Vestlandet sist fikk etablert en menighet. Ålesund fikk riktignok menighet i 1959, men den ble etablert fra Trondheim stift. Da Haugesund ble opprettet, var Norge ett kirkedistrikt, ikke tre som nå. Så i OKB har det ikke blitt opprettet en eneste menighet vestpå på 100 år! Det er et slags jubileum det også, men kanskje med et annet fortegn. I Øst-Norge derimot, har det kommet til 12-15 menigheter i nyere tid.
Tyskland, synoden og et brev fra Vatikanet
Forleden offentliggjorde Dikasteriet for troslæren et brev de hadde sendt til tyske biskoper i november 2024. Brevet som ikke har vært offentliggjort tidligere, er signert prefekten for trosdikasteriet, kardinal Victor Manuel Fernández, og gjør det klart at Vatikanet aldri har godkjent noen versjon av det tyske veiledningsdokumentet om velsignelsesfeiringer for par i "irregulære" forhold – det være seg homofile eller skilte/gjengiftede. Kardinal Fernández viste til dette brevet da han i et intervju med Vatican News denne uken, sa at det som står i brevet også gjelder dokumentet "Segen gibt der Liebe Kraft" fra 2025 – heller ikke det er godkjent av Vatikanet, selv om daværende leder for bispekonferansen i Tyskland, Georg Bätzing, sa at Vatikanet var konsultert ved utgivelsen. Vatikanet fastholder: ingen velsignelsesfeiringer med bønn, sang og bibellesninger, ingen egne gudstjenester.
Bakgrunnen for offentliggjøringen var på den ene siden kardinal Marx’ utspill om å implementere velsignelsesritualet i tyske bispedømmer, som vi skrev om i forrige ukes Notert, og at synoderapport nr. 9 ble sluppet denne uken, og den tar nettopp opp velsignelser av likekjønnet og irregulært samliv.
Dikasteriet minner i brevet fra 2024 om at Fiducia Supplicans klart fastslår at «Kirken ikke har myndighet til å gi sin liturgiske velsignelse når denne på noen måte kan tilby en form for moralsk legitimerings av en forening som søker å være et ekteskap eller en utenomekteskapelig seksuell praksis», eller til de som krever «legitimering av egen status».
Også pave Leo har uttalt seg om disse spørsmålene. I et intervju med Crux’ Elise Ann Allen sier han: «I Nord-Europa blir det allerede offentliggjort ritualer for velsignelse av «mennesker som elsker hverandre», som de uttrykker det, noe som er i direkte strid med dokumentet Fiducia Supplicans, som er godkjent av pave Frans, og som i hovedsak sier at vi selvfølgelig kan velsigne alle mennesker, men at det ikke handler om å skape en slags velsignelsesrituale, da dette ikke er i samsvar med Kirkens lære.» Se forøvrig pavens uttalelser på flyet fra Afrika i forrige ukes Notert.
Statssekretær Parolin fikk spørsmål fra journalister om det nå ville være aktuelt med sanksjoner mot tyske biskoper. Han svarte at det er for tidlig å snakke om sanksjoner, og at man i første omgang må søke å finne en løsning på konflikten ad dialogens vei.
Les mer:
Kardinal Parolin: Samtalene med de tyske biskopene fortsetter – for tidlig å snakke om sanksjoner
Pope Leo speaks to Crux’s Elise Ann Allen about LGBTQ+ issues and the liturgy
"Die Antwort des Dikasteriums wurde nicht berücksichtigt"
Jetzt empfängt der Papst Kardinal Marx
DDF publishes 2024 criticism of German bishops’ guide for blessing irregular unions
To nye synoderapporter
Nr. 7 og nr. 9 er nå kommet. Nr. 7 tar for seg bispeutnevnlser og hva som bør kreves av nye biskoper, og hvem som bør ha innflytelse over utnevnelsen, og nr. 9 tar seg av "nye" eller "fremvoksende" spørsmål, noen vil si kontroversielle, men det er nå så. Spørsmålet de stiller er hvordan omgås eller forholde seg til kontroversielle spørsmål, livssituasjoner som ikke er i overensstemmelse med Kirkens lære, (homofilt samliv, fraskilte/gjengiftede) hvordan kan Kirken inkludere mennesker, få dem til å føle seg akseptert og ønsket, uten å gå på akkord med Kirkens lære. Ikke helt lett, skal vi tro dokument nr. 9.
For mer info om synodedokumentene:
Synoden publiserer sluttrapporter om valg av biskoper og fremvoksende spørsmål
Libanon
Libanesiske katolske prester som tjenestegjør i den sørlige delen av landet nær grensen til Israel, ble overlykkelige da de under en videosamtale med pavens nuntius i Libanon også oppdaget en annen spesiell gjest: nemlig pave Leo XIV.
«Paven ga oss stor oppmuntring,» sa en av prestene. «Det var helt fantastisk, for vi kjente hvordan en ånd av håp og glede senket seg over oss,» sa pater Elias. Han ønsket å gi oss mot i møte med de vanskelighetene vi står i, sier en annen, han ba for oss og ga oss sin velsignelse.
Tidligere fortalte pater Elias at han og de troende i Rmeich «100 % føler Jesu nærvær og støtte» når de daglig ber sammen.
«Hvordan skulle vi ellers klare å bli her?», sa han om Rmeich, den siste landsbyen i Libanons sørlige del ved grensen til Israel. Rmeich har havnet i kryssilden mellom Israel og Libanons Iran-støttede Hizbollah-milits, en dødelig sidekonflikt i Iran-krigen.
Rådet for melkittiske gresk-katolske biskoper i Libanon oppfordret den libanesiske regjeringen og FN til å beskytte eiendommene til sivile og religiøse institusjoner i Sør-Libanon, og nevnte spesielt landsbyen Yaroun, hvor myndighetene sa at israelske tropper ødela et melkittisk kloster tidligere denne måneden. Biskopene kalte ødeleggelsen av bygninger etter at innbyggerne i området hadde evakuert, et «dypt sår i den nasjonale og menneskelige samvittigheten».
Israel tok kontroll over grenseområdene i Sør-Libanon i sin siste krig mot den iranstøttede militante gruppen Hizbollah før våpenhvilen 17. april, og har sagt at målet er å utrydde de militante og deres infrastruktur i området. Israel har bedt innbyggerne om å evakuere landsbyene for deres egen sikkerhets skyld.
Armenia
Aserbajdsjanske myndigheter har jevnet St. Jakob-kirken i Stepanakert med jorden. Artsakh-bispedømmet i den armensk-apostoliske kirke fordømmer ødeleggelsen som «kulturelt folkemord» og ber internasjonale institusjoner gripe inn.
Armenia regnes som verdens første kristne stat: I år 301 ble kristendommen statsreligion der. Siden den gang har den armensk-apostoliske kirke, som ikke står i kommunion med Roma, vært tett sammenvevd med landets nasjonale identitet.
Aserbajdsjan har derimot muslimsk flertall, selv om landet offisielt er sekulært. Aserbajdsjanske myndigheter har gjentatte ganger hevdet at de armenske kirkebyggene i regionen tilhører arven etter de historiske kaukasiske albanerne, et folk fra tiden før armenerne. Dermed blir disse stedenes armenske opphav trukket i tvil. Armenske representanter avviser imidlertid denne tolkningen som historisk uholdbar.
Les mer:
Aserbajdsjanske myndigheter har ødelagt St. Jakob-kirken i Stepanakert
After Armenian Mother Church Demolished in Nagorno-Karabakh, Europe Is Starting to Push Back
Aserbajdsjan – Vatikanet
Til tross for hendelsene nevnt ovenfor, fortsetter diplomatiet mellom Vatikanet og Aserbajdsjan.
Den 30. april undertegnet Aserbajdsjan og Vatikanet en avtale om restaurering av fire statuer ved basilikaen St. Paul utenfor murene, noen uker etter at det aserbajdsjanske regimet rev en armensk katedral i et okkupert område som er gjenstand for en konflikt mellom de to landene.
Ilgar Mukhtarov, Aserbajdsjans ambassadør til Den hellige stol, uttalte at «disse prosjektene ikke bare handler om restaurering av arkitektoniske monumenter, men også er et uttrykk for respekt for menneskehetens kollektive minne, ved å skape en åndelig dialog mellom fortid og fremtid og videreføre universelle verdier til kommende generasjoner.» Avtalen «uttrykte det oppriktige vennskapet og det gjensidige samarbeidet mellom Vatikanets governat og Aserbajdsjan.»
Dette er ikke første gang Vatikanet blir kritisert for sine bånd til det aserbajdsjanske regimet, som av menneskerettighetsorganisasjoner beskyldes for etnisk basert forfølgelse av armenske kristne i grenseområdene.
Aserbajdsjan undertegnet avtaler i september 2025 med Bambino Gesù barne-sykehus og Vatikanets bibliotek og apostoliske arkiver, noe som fikk kritikere av det aserbajdsjanske regimet til å reagere. De anklager regiemt for å drive «kaviar-diplomati» ved å bruke sin kulturelle og økonomiske makt til å påvirke Vatikanets politikk i Sør-Kaukasus-regionen.
Kanskje en helgen?
Sr. Cecilia Moshi Hanna tilhørte Jesu hellige hjerte-klosteret i Bagdad, da hun i 2002 ble halshugget av islamister. Hun regnes som martyr og har fått status som Guds tjener, det vil si at helligkåringsprosessen hennes er i gang. Hun var 71 år gammel da hun ble drept.
Cecilia var foreldreløs og vokste opp i landsbyen Bebozi, i et kloster. Familien hennes ble fordrevet under det kurdiske opprøret på 60-tallet og flyttet til Mosul og deretter til Bagdad. Hun tilbrakte sitt voksne liv som en kaldeisk nonne og tok seg av syke katolikker i Bagdad.
Den 15. august 2002 var hun blant slektninger, og de ba henne om ikke å dra tilbake til klosteret den kvelden. De mente det var for utrygt. «Jeg kan ikke la Guds hus være uten mennesker», sa hun.
Den kvelden brøt tre menn seg inn i Jesu hellige hjerte-klosteret i Bagdad hvor de fant sr. Cecilia alene. De stakk henne gjentatte ganger, skar over strupen hennes og kappet hodet av henne.
Hun vokste opp som foreldreløs i et kloster, og hun ble martyr i et kloster, sammen med sin Herre. Ingen ble noensinne tiltalt.
Mange troende ber personlig om hennes forbønn som åndelig skytshelgen for:
•Forfulgte kristne
•Ordenssøstre og de som lever i ordenslivet
•De som tjener de syke og sårbare
•Martyrene i det moderne Midtøsten
•Mot og tro i møte med vold
Sr. Cecilia, be for oss.
Les mer: Chaldean Martyrs One Step Closer to Sainthood
The Pope in Iraq: "We, living stones among destroyed churches”
https://twitter.com/AramaicWire/status/2038756327820841174
Av sr Anne Bente Hadland · EWTN Norge
