EWTN Norge forklarer: Hva skjer under Vatikanets ni dagers sørgetid etter pavens død?

Når en pave dør, innledes en unik og rituell sørgeperiode i Vatikanet. Denne ni dager lange tiden – kjent som Novendiales – er fylt med messer, bønn, sorg og viktige forberedelser til konklavet. Her får du vite hva som skjer fra pavens bortgang til en ny pave velges.

Av Courtney Mares, 23. april 2025

Med pave Frans’ bortgang mandag har Den katolske kirke gått inn i en offisiell sørgetid, preget av ni dager med messer for pavens sjel – kjent som «Novendiales».

Novendiales er en periode med ni sammenhengende dager dedikert til bønn og sorg over pavens død, med røtter i både gammel kristen og romersk skikk. Denne praksisen strekker seg flere århundrer tilbake, og speiler den antikke romerske tradisjonen med et ni dager langt begravelsesrite.

Ifølge kirkeretten starter sørgetiden umiddelbart etter pavens bortgang. Dette markerer samtidig begynnelsen på «sede vacante», eller perioden uten pave. Selve Novendiales-perioden starter på dagen for pavens begravelse – som er satt til 26. april – og fortsetter med daglige messer frem til 4. mai.

I dagene frem mot begravelsen ligger pavens kropp på lit de parade i Peterskirken, slik at de troende får anledning til å vise ham en siste ære. Pave Frans vil ligge på lit de parade fra onsdag morgen frem til begravelsen lørdag formiddag.

En global avskjed

Mellom fjerde og sjette dag etter pavens død avholdes pavens begravelse, vanligvis i Peterskirken eller på Petersplassen. Seremonien ledes av dekanen for kardinalkollegiet, som for øyeblikket er kardinal Giovanni Battista Re. Pave Frans’ begravelse finner sted lørdag 26. april klokken 10.00, Roma-tid.

Begravelsen følger den liturgiske teksten Ordo Exsequiarum Romani Pontificis, som ble oppdatert etter pave Frans’ eget ønske i 2024. Pavens kropp plasseres i en enkel trekiste med innvendig foring av sink, og ansiktet dekkes med et silkeklede.

Seremonien samler statsledere, religiøse ledere, diplomater og tusenvis av troende fra hele verden. Mot slutten av messen synges den tradisjonelle antifonen «In Paradisum», som uttrykker kirkens bønn om at englene skal ledsage pavens sjel til himmelen:

«Englene føre deg til Paradiset. Martyrene komme deg i møte og lede deg inn i den hellige by, Jerusalem. Englenes kor ta imot deg – til den evige hvile sammen med den fattige Lasarus.»

Pave Frans vil etter eget testamente ikke gravlegges i Vatikanets krypt, men i basilikaen Santa Maria Maggiore – en kirke han besøkte mer enn hundre ganger i løpet av sitt pontifikat, både før og etter sine utenlandsreiser, for å uttrykke sin dype hengivenhet til Jomfru Maria.

Novendiales

Den ni dager lange Novendiales-perioden med rekviemmesser starter samme dag som pavens begravelse, i henhold til den apostoliske konstitusjonen Universi Dominici Gregis.

Hver dag feires en rekviemmesse i Peterskirken, ledet av en kardinal valgt av den avdøde paven selv. Liturgiens farge er rød gjennom hele Novendiales-perioden, i samsvar med Ordo Exsequiarum Romani Pontificis (2024).

Selv om messene er åpne for offentligheten, har hver dag tradisjonelt et eget fokus på spesifikke grupper knyttet til den avdøde paven. Dagen etter begravelsen inviteres vanligvis innbyggere og ansatte i Vatikanet. På den tredje dagen samles prester fra bispedømmet Roma for å koncelebrere messen, og den syvende dagen inviteres representanter for de østlige katolske kirkene til å delta.

Vatikanets pressekontor har bekreftet at messen som opprinnelig var planlagt på Petersplassen søndag morgen, presidert av kardinal Pietro Parolin i anledning Jubileet for ungdom, blir den andre messen i Novendiales. De resterende messene vil holdes på ettermiddagene hver dag frem til og med 4. mai.

Generalkongregasjonene

Sorgperioden innebærer ikke bare bønn og minnestunder, men også viktige forberedelser. I løpet av Novendiales samles kardinalkollegiet daglig i såkalte generalkongregasjoner for å diskutere Kirkens fremtidige skritt. Kardinaler under 80 år, som dermed har stemmerett i pavevalget, har plikt til å reise til Roma for å delta i konklavet som velger pavens etterfølger.

Den første generalkongregasjonen kan finne sted allerede to dager etter pavens død. Under disse tidlige møtene fokuserer kardinalene på praktiske detaljer rundt begravelsen og fastsetter datoen for konklavet.

Fra den åttende generalkongregasjonen og utover begynner kardinalene å drøfte Kirkens generelle tilstand, samt viktige utfordringer som Den romerske kurie står overfor. Vatikanet har understreket at navn på «papabile» – kardinaler som regnes som potensielle pavekandidater – ikke skal diskuteres offentlig i disse forberedende møtene.

Sorgperioden avsluttes ved slutten av Novendiales, og deretter starter Kirken formelt prosessen med å velge Peters etterfølger. Konklavet begynner normalt rundt den femtende dagen etter pavens død.

Mens Peterskirkens klokker klinger i sorg, reflekterer katolikker over hele verden rundt pave Frans’ liv, lederskap og åndelige arv. Kirken venter i nesten to uker før konklavet innledes – og enda litt lenger før den hvite røyken igjen stiger opp fra Det sixtinske kapell som tegn på valget av en ny pave.