St. Olav kapell på Stiklestad gjenåpnes etter 100 år

Gjenåpning av St. Olav kapell på Stiklestad markerer et historisk øyeblikk. Etter omfattende restaurering fremstår kapellet igjen slik det var i 1930 – nå styrket, forskjønnet og klart til bruk i møte mellom tro, historie og kultur.

Av Frøydis de Damas EWTN Norge · 23. april 2026

STIKLESTAD — Den 20. mai vil det katolske kapellet på Stiklestad gjenåpnes etter en lengre tids restaurering. Kapellet ble opprinnelig tegnet av John Tverdal, og ble innviet 29. juli 1930 i forbindelse med 900-årsjubileet for hellige Olavs martyrdød. For tre år siden tok biskop Erik initiativ til å sette igang restaureringsarbeidet, som skulle vise seg å være sårt tiltrengt. Overbygget over inngangspartiet var i dårligere forfatning enn antatt, så selv om planen var at arbeidet skulle ferdigstilles til nasjonaljubileet i 2030, ble det klart at man ikke kunne vente lenger.

Biskopen forteller at stiftet fikk en rapport hvor det fremgikk at en av bæresøylene var falt sammen, så taket stod i fare for å kollapse, og da de begynte å se nærmere på kapellet, innså de hvor dårlig forfatning det var i. «Jeg prøver å ha som prinsipp at kirkelige restaureringsarbeider bør holde en hundre års tid. Når vi først skulle opp med stillaser og lignende, virket det fornuftig å samtidig se på både hva annet som burde gjøres, og å gjøre det vakrere og mer brukervennlig. Kapellet har ikke blitt restaurert siden det stod ferdig inni i 1930, så det begynte å se ganske slitent ut inni. Det var solid konstruert og har holdt seg godt, men det er rimelig at det nå begynte å ha behov for vedlikehold,» forteller biskopen.

I dag fremstår kapellet slik som det var da det stod ferdig for snart 100 år siden, og det var også hensikten. Biskop Erik sier at hvis man kommer til Stiklestad nå og ikke har vært der på 50 år, vil man kunne si at det ser helt likt ut som før. Strukturelt er det likevel en del forandringer. «Kapellet har blant annet blitt isolert og fått nytt gulv. Så har det blitt bygd på et lite sakristi, som er laget på en veldig diskret måte, så det nesten ikke kan sees utenfra. Dessuten har kapellet blitt malt og fått nytt tak, og i tillegg har det lille klokketårnet blitt satt i stand. For første gang henger det nå også en klokke i det, som kommer fra St. Olav domkirke i Trondheim. Endelig kan vi ringe utover Stiklestad-sletta,» sier biskopen.

Det er Verdalsfirmaet Norgeshus Mikael Wik AS som har stått for restaureringen. Firmaet bruker tradisjonelle metoder og teknikker i arbeidet sitt, og biskopen er svært fornøyd med jobben de har gjort. «Ikke bare har de gjort et utmerket arbeid; de har også vært svært hyggelige å jobbe sammen med,» sier han.

I 2022 var biskop Erik i Kiev sammen med kardinal Anders Arborelius. Siden da har han i flere prekener og andre sammenhenger snakket om den aksen som går direkte fra Kiev-riket til Stiklestad. «Olav var jo i eksil i der hos fyrst Jaroslav, og kom rett derfra for å møte bondehæren. Da vi var i Kiev, fikk vi en omvisning i St. Sofia-kirken der, som er et av Kievs store landemerker. Hun som viste oss rundt fortalte at arkeologene nå er enstemmige om at basilikaen ble påbegynt rundt 1017/1018. Ti år senere, da Olav var i Kiev-riket, var derfor arbeidet langt framskredent. Det er ekstremt usannsynlig at han var der i flere måneder uten at Jaroslav tok ham med seg for å se på den store, nye kirken han holdt på å bygge, både fordi han nok ville briske seg litt av den, og fordi det sikkert må ha vært en av tidens store severdigheter. Noe av det som slår en når man kommer inn i kirken er det store Pantokrator-dommermotivet som er malt i taket, og som skuer nedover deg når du står og ser mot apsis. Derfor tenkte jeg at det kunne være fint både historisk og teologisk, å skape en visuell bro mellom Stiklestad og Kiev. Det å ha en Pantrokrator i apsis er jo en urgammel tradisjon. Jeg ville også ha et såkalt deesis-motiv, det vil si med Maria med Jesusbarnet og Johannes døperen på sideveggene. Det blir som en slags antydet ikonostas i minimalistisk form,» forteller biskop Erik.

Etter å ha forhørt seg litt med de andre involverte, som syntes at idéen hørtes fornuftig ut, ringte biskopen til ikonmaler Solrunn Nes, som han har kjent i over 30 år. Han har tidligere bestilt arbeider av henne, i tillegg til at hun har malt kirkeinteriør til flere norske katolske kirker, blant annet de ikonografiske motivene i St. Paul kirke i Bergen. Da hun ble spurt om hva hun syntes om prosjektet, og om hun kunne tenke seg å ta det på seg, svarte hun at hun syntes det virket som et interessant prosjekt og at hun gjerne ville bidra, på tross av lang reisevei. Deretter satte de igang planleggingen, hvor hun tegnet noen skisser og laget sjablonger som de så på sammen, både i kirken og andre steder. «Da vi hadde kommet igang med Pantokrator-motivet ble vi enige om at vi syntes det fortjente en stjernehimmel også.

Solrunn har derfor malt det i tillegg, over alteret, som er det originale alteret laget av Marie Knudtzon, velgjøreren bak og den verdslige grunnleggeren av Lunden kloster. Knudtzon var en norsk billedkunstner av stor betydning. I en artikkel fra Norsk Automobiltidende som jeg har fått tilsendt av noen, forteller hun om opplevelsen av å frakte alteret opp fra Oslo til Stiklestad,» forteller biskopen. I tillegg til alteret, ga Knudtzon en nattverdsbenk som hun selv hadde tegnet, og utsmykket kapellet med en rekke utskjæringer, inspirert av romansk stil med Olavsrosen og enkle dekorasjoner fra norrøn dekortradisjon som de sentrale elementene.

Når det kommer til fargevalg, er det biskopen selv, i samråd med kyndige fagfolk, som har tatt avgjørelsene. Tidligere, når man kom inn i kapellet, kunne man få et inntrykk av å være i en gammel hytte. Veggene var opprinnelig trehvite, men hadde blitt brune med årene. Det ble da bestemt å male veggene for å få en friskere farge. Inspirasjon til fargevalg ble hentet fra norske middelalderkirker. Blant annet fins det en ganske tilsvarende grønnfarge på interiøret i Øystese kirke i Hardanger, i nærheten av Solrunn Nes sitt hjemsted, som i kapellet blir kombinert med en tilsvarende dyprød farge. Ytterdørene har også fått tilbake sin originale gammelgrønne farge. «Jeg ønsket å bruke farger som stod i en kontinuitet. Sigrid Undset var en av de store bidragsyterne til kapellet, og vi ville gjøre noe som var i hennes ånd og som vi kunne svare for overfor henne,» sier biskop Erik.

Tidligere stod det et lite orgel i kapellet, men som på et tidspunkt ble gitt bort, og som nå skal befinne seg hos en orgelbygger i Åsen. Stiftsøkonom Per Albert Vold, som har fulgt restaureringsarbeidet fra start til slutt, håper at det etter hvert kan komme et instrument der igjen, men det er ingen konkrete planer ennå. Han forteller også at kapellet nå vil sees bedre på kveldstid på grunn av ny og bedre utendørs belysning, samt at kultursenteret forhåpentligvis vil bistå i å tynne ut skogen rundt.

Som med de fleste andre prosjekter, er det gjerne slik at ting tar lenger tid enn man hadde tenkt, så også med Olavskapellet. Men nå er det omsider ferdig. Alle de 180 stjernene i hvitt og bladgull har fått plass i hvelvingen, og innvendig har det blitt installert indirekte belysning, så kapellet skal være like vakkert sommer som vinter. Rundt veggene står noen av de gamle benkene fra den forrige st. Olav kirke i Trondheim, og ellers vil det bli løse stoler. Prosjektet har blitt realisert av Trondheim stift, som har hatt hovedansvaret for gjennomføringen, med støtte hovedsaklig fra Bonifatiuswerk, det gamle katolske Tønsbergfondet og Oslo katolske bispedømme.

Da det skulle velges tidspunkt for gjenåpningen, så man etter en dato på vårparten som var både praktisk og betydningsfull. Valget falt på onsdag 20. mai, som er fødselsdagen til Sigrid Undset. Det vil etterhvert komme en plakett med et bilde av henne bak i kapellet, i takknemlighet for hennes innsats rundt tilblivelsen. Undset ble lek-dominikaner i 1928, samme året som hun vant nobelprisen i litteratur. Samtidig var hun nestformann i en komité som skulle bygge opp kapellet. Hun ønsket derfor å bruke en del av prispengene til å forære kapellet vakre messeklær og alterutstyr, samt en gammel skipsmodell, til ferdigstillelsen i 1930. Skipsmodellen har også blitt restaurert, og skal henges opp igjen til gjenåpningen.

Nå håper biskopen at gjenåpningen vil skape fornyet interesse og at folk vil ønske å delta i feiringen. «Kapellet tilhører jo oss alle, og hele poenget med å sette det i stand, er at det skal tas i bruk,» sier han. Det at kapellet på Stiklestad nå er restaurert er vesentlig for Stiklestad som et av Norges hellige steder. Fra lokalmiljøet på Stiklestad og omegn merkes det også en viss interesse for og stolthet over det nyoppussede kapellet. Med sin plassering på Stiklestads høyeste punkt, er det dessuten vanskelig å ikke legge merke til det. Museet og de som arbeider der er også bevisst på forbindelsen med Sigrid Undset og det som kapellet har betydd, så det er i dag en fullt integrert del av museumskomplekset.

Biskop Erik fremhever at det å ha et bønnens hus som nå også vil få et tabernakel med herrens tilstedeværelse er en berikelse og en viktig del av forberedelsene til 1000-årsjubileet. Sammen med St. Torfinn menighet i Levanger jobbes det nå med planleggingen av ukentlige onsdagsmesse, siden det helt fra tidligere tider het seg at Olavs dødsdag, 29. juli 1030, var en onsdag. I tillegg vil kapellet kunne brukes til seminarer og lignende.

På dagen for gjenåpningen blir det messefeiring og velsignelse av kapellet kl.11 med påfølgende kirkekaffe på plassen foran kapellet, og forhåpentligvis kommer det representanter både fra Bonifatiuswerk, Oslo katolske bispedømme, Den norske kirke og Stiklestad kultursenter.

Åpningen vil også strømmes på ewtn.no.

Velkommen til gjenåpning av St. Olav kapell på Stiklestad 20. mai!