Noen refleksjoner omkring synoden. Jeg har tidligere lenket til synodedokumentet: Hvordan være en misjonerende, synodal kirke.
Biskoper og andre deltakere vil samles i Roma i oktober for å diskutere videre på grunnlag av dette dokumentet, og møtet vil sette punktum for en omfattende, treårig serie med globale konsultasjoner om synodalitetens betydning og potensielle anvendelse i Kirkens liv.
Den synodale kirken har vært et motiv for pave Frans i hans pontifikat, og han lanserte ideen om en synode om synodalitet i 2015 under markeringen av at det var 50 år siden pave Paul VI innstiftet bispesynoden. Ved den anledning sa pave Frans:
En synodal kirke er en kirke som lytter, som innser at det å lytte «er mer enn bare å høre». Det er en gjensidig lytting der alle har noe å lære. Det troende folket, biskopskollegiet, biskopen av Roma: alle lytter til hverandre, og alle lytter til Den hellige ånd, «sannhetens ånd» (Joh 14,17), for å få vite hva han «sier til menighetene» (Åp 2,7).
I arbeidsdokumentet heter det:
Synodalitet kan forstås som kristne som vandrer i fellesskap med Kristus mot Guds rike sammen med hele menneskeheten. Synodalitet er orientert mot misjon, og praktiseres ved at man samles i forsamlinger på alle nivåer i det kirkelige liv. Det innebærer gjensidig lytting, dialog, felles dømmekraft og konsensus som et uttrykk som gjør Kristus nærværende i Den hellige ånd, der hver enkelt tar beslutninger i samsvar med sitt ansvar.
Synoder går langt tilbake i tid til Kirkens første århundrer. Men ideen om en «synodal kirke» er, igjen, svært ny. Nye er også alle ordene som brukes for å forklare konseptet, inkludert «synodal prosess», «synodal lytting», «synodal omvendelse», «synodal vei», «synodal reise», «synodalt liv», «synodal metode», «synodalt perspektiv», «synodal praksis» – ja, den synodale ideen. Og det, uten at vi helt har fått en definisjon på hva denne synodaliteten går ut. Lytte til hverandre, ja, vel og bra, men så?
I en pressemelding fra synodekontoret i juni i år, sier kardinal Jean-Claude Hollerich, SJ, generalsekretær for synodene 2023 og 2024, at «det hellige Guds folk er blitt satt i bevegelse for misjon takket være synodeerfaringen».
Larry Chapp repliserer: «Vel, nei, Deres Eminense, det er ikke helt riktig. Guds hellige folk ble satt i bevegelse for misjon av Herren Jesus for to årtusener siden, da apostelflokken fikk beskjed om å «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn …» (Matteus 28:19).
Synode 2023 hadde ingen likhetstrekk med den første kristne pinse. For etter at Den hellige ånd var kommet ned, satt ikke de første kristne som en liten gruppe i nattverdsrommet og sa: «Jøss, det var noe. La oss snakke om det.» Nei, de gikk rett ut i gatene for å misjonere, «og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler» (Apg 3:41). Noe lignende fulgte ikke etter smågruppesamtalene «Samtaler i Ånden» på Synode 2024.»
Fra synodekontoret.
Jonathan Liedl:
Advancing ‘People of God’ Model at Synod Is Key to Sweeping Change, Key Adviser Says
Larry Chapp:
Synodality and the continued and deceptive use of “People of God”
Francis X. Maier:
Rearranging the Deck Chairs
Denne saken ble første gang publisert på EWTN.no i Ukens nyheter med sr Anne Bente Hadland
Ukens nyheter kommer hver fredag på EWTN.no. Sakene er redigert av sr. Anne Bente Hadland. Send oss gjerne tips om store og små nyheter på epost post@ewtn.no.
Følg sr. Anne Bente på X, les hennes blogg, og lytt til henne i podkasten “Søsterpodden.”
