Pave Leo XIVs taler i Afrika peker mot hans første encyklika
De siste månedene har pave Leo XIV flere ganger vendt tilbake til temaer fra Kirkens sosiallære. Under reisen i Afrika utdypet han dem på en måte som kan varsle hovedlinjene i hans første encyklika.
Under reisen i Afrika ga pave Leo XIV et innblikk i hvordan han forstår Kirkens sosiallære — fra de samfunnsmessige virkningene av kunstig intelligens til Kirkens rolle i fredsarbeidet. Alt tyder på at dette også blir sentrale temaer i pavens første, etterlengtede encyklika.
Foreløpig synes kildene å være enige om at arbeidstittelen på encyklikaen er Magnifica Humanitas, «storslått menneskehet». I forlengelsen av Leo XIIIs encyklika Rerum Novarum — «De nye ting» — ønsker Leo XIV å skrive en encyklika som gir et kristent svar på den verden vi lever i, og som går lenger enn en generell analyse av sosiale forhold som deretter tilføyes et kirkelig perspektiv.
Da han ble valgt, understreket Leo XIV at han valgte sitt pavenavn med Leo XIII for øye. Han pekte på at menneskeheten nå står overfor en ny industriell revolusjon som er like gjennomgripende som den hans forgjenger møtte — denne gangen drevet frem av kunstig intelligens og andre nye utfordringer.
De siste månedene har paven flere ganger vendt tilbake til temaer fra sosiallæren, knyttet til ulike spørsmål og med ulike nyanser. Men tre av talene hans i Afrika ser ut til å si noe mer om hvordan han tenker om disse spørsmålene.
I Algerie fremhevet Leo XIV behovet for dialog mellom religionene om menneskehetens store spørsmål. I Kamerun la han vekt på gjestfrihet og fred. I Angola oppfordret han til å fjerne hindringer for helhetlig menneskelig utvikling, en hjørnestein i Kirkens sosiallære. Til sammen tegnet dette en vei fra dialog til fred og videre til forming av en sivilisasjon grunnlagt på det felles gode.
I Ekvatorial-Guinea, i en tale til politiske og sivile ledere 21. april, bandt paven disse temaene sammen. Han understreket hvordan Kirkens sosiallære «gir veiledning til alle som søker å møte de ‘nye tingene’ som destabiliserer vår planet og sameksistensen mellom mennesker, samtidig som den fremfor alt setter Guds rike og hans rettferdighet først».
«Dette er en grunnleggende dimensjon ved Kirkens oppdrag: å bidra til samvittighetsdannelsen gjennom evangeliets forkynnelse, ved å tilby moralske kriterier og autentiske etiske prinsipper», sa han. Paven la til at «målet med sosiallæren er å ruste mennesker til å møte stadig skiftende problemer; hver generasjon er unik og bringer med seg nye utfordringer, nye drømmer og nye spørsmål».
Deretter pekte paven på nye problemer: utestengelse som «det nye ansiktet til sosial urettferdighet», og paradokset ved at utbredt tilgang til ny teknologi eksisterer side om side med mangel på jord, mat, bolig og verdig arbeid.
Han oppfordret videre sivile myndigheter og politikere til «å fjerne hindringene for helhetlig menneskelig utvikling — en oppgave som er forankret i de grunnleggende prinsippene om solidaritet og godenes universelle bestemmelse».
Leo XIV tok også opp spekulasjonen rundt «råvarer» i en tid med rask teknologisk utvikling og understreket at «denne utviklingen tilsynelatende overskygger grunnleggende imperativer som vernet om skaperverket, lokalsamfunnenes rettigheter, arbeidets verdighet og vernet om folkehelsen».
I den samme talen fordømte paven at «spredningen av væpnede konflikter ofte drives frem av utnyttelsen av olje- og mineralforekomster, uten hensyn til folkeretten eller folkenes selvbestemmelse», og han bemerket at disse samme teknologiene «ofte synes å være utformet og tatt i bruk først og fremst for krigsformål, i sammenhenger som ikke utvider mulighetene for alle».
Leo XIV etterlyste derfor en kursendring: «Menneskehetens skjebne risikerer tvert imot å bli tragisk kompromittert dersom det ikke skjer en endring i måten politisk ansvar utøves på, og dersom institusjoner og internasjonale avtaler ikke respekteres. Gud vil ikke dette.»
I Kamerun var møtet med universitetsmiljøet 17. april særlig betydningsfullt. Pavens tale inneholder et sentralt avsnitt: «En nasjons storhet kan ikke måles bare etter overfloden av dens naturressurser, heller ikke etter institusjonenes materielle rikdom. Intet samfunn kan blomstre dersom det ikke er forankret i rettskafne samvittigheter, formet i sannheten.»
Paven viste til «en uthuling av de moralske verdiene som en gang styrte fellesskapslivet» i dagens samfunn, slik at «det nå finnes en tendens til uten videre å godta visse praksiser som tidligere ble ansett som uakseptable».
Leo XIV ba derfor kristne om ikke å være redde for «de nye tingene», men oppfordret dem i stedet til å «forme pionerer for en ny humanisme i den digitale revolusjonens tid», og understreket at «dette er en tjeneste for sannheten og for hele menneskeheten. Uten denne krevende dannelsesinnsatsen vil passiv tilpasning til dominerende paradigmer bli forvekslet med kompetanse, og tap av frihet med fremskritt.»
Også her er kunstig intelligens et nøkkeltema. Paven understreket at systemer for kunstig intelligens i stadig større og mer gjennomgripende grad organiserer våre mentale og sosiale omgivelser, der «samhandlingen optimaliseres til et punkt hvor det virkelige møtet blir overflødig; den konkrete annerledesheten hos mennesker av kjøtt og blod nøytraliseres, og relasjoner reduseres til funksjonelle responser».
Paven viste til realitetsprinsippet og sa: «Når simulering blir normen, svekkes menneskets evne til å skjelne. Dermed lukker våre sosiale bånd seg om seg selv og danner selvrefererende kretsløp som ikke lenger bringer oss i kontakt med virkeligheten. Vi kommer til å leve i bobler, ugjennomtrengelige for hverandre.»
Den tredje bemerkelsesverdige talen kom under møtet 21. april med kulturlivet i Malabo, på León XIV-campusen ved Ekvatorial-Guineas nasjonale universitet. Der rettet paven en appell til Ekvatorial-Guinea som samtidig var en appell til hele verden: å tilby «fruktene av intelligens og rettskaffenhet, av kompetanse og visdom, av fortreffelighet og tjeneste. Dersom generasjoner av menn og kvinner på dette stedet blir dypt formet av sannheten og i stand til å gjøre sin egen eksistens til en gave for andre, vil ceibaen [nasjonaltreet] forbli et talende symbol, rotfestet i det beste ved dette landet, løftet av visdom og rikt på frukt som ærer Ekvatorial-Guinea og beriker hele menneskefamilien.»
Disse tre talene tar direkte opp «de nye tingene» og antyder pavens holdning: først å ikke fornekte de nye utfordringene, deretter å møte dem ut fra realitetsprinsippet, og til slutt — og viktigst — å skape en ny humanisme med Gud i sentrum.
Til syvende og sist er modellen den vi finner hos den hellige Augustin i Guds by, der den jordiske og den himmelske byen eksisterer side om side. Men Leo XIV gjorde det klart at han ikke bare ville tegne opp problemene, selv om de er alvorlige. Han ba alle om personlig engasjement.
Her ligger trolig også den tydeligste referansen til synodalitet, et motiv som har vært til stede siden begynnelsen av hans pontifikat og som fikk et konkret uttrykk da han 7. april talte til journalister og ba folk gjøre det klart, ved å skrive til sine politiske representanter, at de ønsker fred i Midtøsten. Kirken gir prinsipper, men ikke politiske anvisninger. Det er opp til katolikker å virkeliggjøre disse prinsippene i sitt daglige liv.
Vi vet ennå ikke hva Leo XIVs neste encyklika vil inneholde. Men vi kan anta at det ikke bare blir en encyklika om fred eller kunstig intelligens. Snarere vil den trolig legge frem en modell for kristnes daglige liv i samfunnet. !LESOGSA: https://ewtn.no/afrikanske-ledere-ma-forsvare-familien-mot-vestlig-press/ | Afrikanske ledere må forsvare familien mot vestlig press | Afrikanske ledere må forsvare familien mot vestlig press i bistandspolitikken, sier Charles Kanjama. https://ewtn.no/afrikanske-erkebiskoper-de-sender-oss-ondskapens-misjonaerer/ | Afrikanske erkebiskoper: "De sender oss ondskapens misjonærer" | Kirkeledere sier til det katolske nyhetsbyrået National Catholic Register (NCR) at useriøse frivillige organisasjoner og rekruttering til se https://ewtn.no/afrikanske-biskoper-reflekterer-over-synodalitetens-innvirkning-i-afrika/ | Afrikanske biskoper reflekterer over synodalitetens innvirkning i Afrika | Afrikanske biskoper har reflektert over synoden om synodalitet, og fremhevet både de positive effektene og utfordringene prosessen har ført
Av Andrea Gagliarducci · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
