Møt «Djevelens advokat» i kanoniseringsprosessen
Av Almudena Martínez-Bordiú

Monsignore Alberto Royo Mejía er Troens advokat (Promotor fidei) i Dikasteriet for helgenkåringer. Hans nåværende funksjon er faktisk den samme som tidligere ble utført av den såkalte “djevelens advokat” i kanoniseringsprosessene.

Når og hvorfor ble dette navnet endret? Hvem er egentlig “djevelens advokat”?

ACI Prensa, CNAs spanskspråklige nyhetspartner, fikk i Roma mulighet til å snakke med Msgr. Royo, som har doktorgrad i kanonisk rett og er prest i bispedømmet Getafe i Spania. Der har han vært rettsvikar, biskoppelig delegat for helgenkåringssaker og sogneprest i kirken “Nuestra Señora de la Asunción” i byen Parla, sør for Madrid.

Begrepets opprinnelse

Royo forklarer til ACI Prensa at navnet “djevelens advokat” egentlig er en folkelig betegnelse.  Sixtus V brukte ikke dette begrepet da han etablerte funksjonen på 12500-tallet. Vedkommende ble kalt dette på folkemunne fordi han tross alt måtte være ‘skurken i fortellingen’.” Rollen til “Djevelens advokat”, som nå kalles Troens advokat, er å forberede en skriftlig fremstilling av alle mulige argumenter mot kanonisering av den foreslåtte.

“I en sivil eller strafferettslig prosess ville det være den vi mer eller mindre kjenner som aktor: den som må lete etter sannheten, for her er det som i enhver prosedyre sannheten vi leter etter “, understreker han. «Kanoniseringsprosessen er som en etterforskning som har som mål å finne ut hva som er Guds vilje med en kandidat til salig- eller helligkåring.»

Msgr. Royo forklarer at det i denne vurderingen er viktig at noen hjelper til med å søke etter sannheten, for noen ganger kan kandidaten på grunn av overdreven hengivenhet eller andre grunner bli presentert på en mangelfull måte, fordi det ikke foreligger forskning eller historisk dokumentasjon. Alle mennesker har mangler, det finnes ingen helgen som ikke har mangler. For at disse ‘feilene’ skal komme frem i lyset og bli undersøkt, er Troens advokat uunnværlig», sier han. «Den populære betegnelsen er altså ikke lenger Djevelens advokat, selv om idéen er den samme.»

Utviklingen av kanoniseringsprosessen

I 1984 innførte pave Johannes Paul II en rekke reformer for å forenkle kanoniseringsprosessen og bringe systemet mer i tråd med vår tid. Han opprettet funksjonen «relator», hvis rolle er å samle inn og evaluere bevis, utarbeide en detaljert rapport (Positio) og forsvare rapporten overfor teologer og kirkelige myndigheter.

Royo forklarer videre at med utviklingen av historiske vitenskaper så man behovet for å fordype seg i den historiske konteksten.

“Utviklingen av psykologiske vitenskaper har også spilt en rolle. Psykologien til en Guds tjener har betydning for vurderingen. Alt dette ble det ikke tatt hensyn til før,” forteller han.

Av denne grunn kom en rekke funksjoner inn i bildet, som for eksempel relatorene”, sier han.

“Relatorenes svært viktige oppgave er å forberede saken,” fortsetter han. “De ser allerede vanskelighetene, problemene og det som også må fremheves hos hver enkelt Guds tjener. Relatorene systematiserer arbeidet, og når det når frem Troens advokat og de teologiske konsulentene, er saken allerede svært nyansert og godt forberedt.”

“Dette har i stor grad fremskyndet sakene,” påpeker han, «siden prosessen uten denne funskjonen var som en veldig trang trakt der sakene satt fast fordi det bare var Troens advokat som hadde ansvaret for å studere dem alle.”