Skip to content

Jomfru Maria, Kirkens mor

Jomfru Maria, Kirkens mor

De teologiske røttene til denne tittelen går tilbake til den tidlige Kirken. Kirkefedrene, hellige og lærde biskoper i de første århundrene, snakket ofte om Maria som den nye Eva. Slik Eva var «mor til alle som lever» (1 Mos), er kvinnen Maria mor til alle som lever i Kristus. I Åpenbaringen sier Johannes at denne kvinnens avkom er de «som følger Guds bud og holder fast på vitnesbyrdet om Jesus».

Uttrykket «Kirkens mor» ble spesielt populært i det 20. og i vårt århundre. I 2018 besluttet pave Frans å innføre en fest for Maria som Kirkens mor på mandag etter pinse (2. pinsedag), som er selve Kirkens fødselsdag. Som Jesu mor er Maria naturlig også Kirkens mor.

Hva innebærer uttrykket «Kirkens mor»?

Tittelen «Kirkens mor» reflekterer de troendes dype overbevisning der de i Maria ikke bare ser Jesu mor, men også alle de troendes mor. Hun er mor til frelsen, til livet og til nåden, de frelstes mor og alle levendes mor, og derfor fortjener hun tittelen Kirkens mor. Pave Johannes Paul II

Finner vi tittelen «Kirkens mor» i Bibelen?
Selv om uttrykket ikke forekommer direkte noe sted i Skriften, viser pave Johannes Paul II hvordan flere skriftsteder i Bibelen peker i denne retningen:

Ved bebudelsen var Maria kalt til å gi sitt fulle å samtykke til Guds frelsesverk og det messianske kongedømmets komme, som ville skje gjennom Kirkens tilblivelse.

Da Maria under bryllupet i Kana ba sønnen om å benytte sin messianske kraft, bidro hun på en grunnleggende måte til å plante troen i den første gruppen av disipler. Slik bidro hun til opprettelsen av Guds kongedømme, som har sitt utspring i Kirken.

Ved korsets fot forenet hun seg med Sønnens offer og deltok som mor i frelsesverket, med en smerte vi kan se som fødselsveene til den nye menneskehetens fødsel.

Da den korsfestede Jesus sa «Kvinne, dette er din sønn», kunngjorde Han ikke bare at hun var mor til apostelen Johannes, men til alle disipler. Når evangelisten Johannes sier at Jesus måtte dø for å «samle til ett de Guds barn som er spredt omkring» (Joh 11,52), betyr det at Kirken er frukten av det frelsende offer som Maria er forbundet med gjennom sitt moderskap.

Evangelisten Lukas forteller at Maria var til stede i den første forsamlingen i Jerusalem (Apg 1,14). Slik vektlegger han Marias moderlige rolle i forhold til den nyfødte Kirken, og sammenligner den med hennes rolle i frelserens fødsel. Den moderlige dimensjonen blir et grunnleggende element i Marias forhold de troende og til Kirken. (Generalaudiens den 17. september 1997)

Hva er Jomfru Marias rolle i Kirken?
Den Katolske kirkes katekisme §964-965 sier:
«Marias rolle i forhold til Kirken kan ikke adskilles fra hennes enhet med Kristus, men springer ut fra den. Morens forening med Sønnen i hans frelsesverk tilkjennegis fra det øyeblikk Kristus ble unnfanget i hennes jomfruskjød og helt til Hans død. Særlig fremtredende er den i Hans lidelses time.

Den salige jomfru vandret således frem i tro og bevarte sin forening med Sønnen uten svik helt til korset. Det var ikke uten hensikt at Gud lot henne stå ved korset for å ta inderlig del i sin enbårne Sønns lidelse, forene seg med Hans offer som bare en mor kan gjøre det, i kjærlighet gi sitt samtykke til slaktingen av det offerlam hun hadde født. Og til sist, da Kristus Jesus hang døende på korset, ble hun gitt disippelen til mor med disse ord: «Kvinne, se din sønn» (Joh 19, 26-27).

Etter Sønnens himmelfart bistod Maria Kirkens førstegrøde med sin bønn. Sammen med apostlene og noen kvinner ser vi Maria ved sine bønner nedkalle Ånden som allerede ved bebudelse hadde senker seg over henne.»

Forenet ved et uoppløselig bånd til inkarnasjonens og frelsens mysterier, ble den plettfrie og salige jomfru tatt opp med kropp og sjel til Himmelen der hun sammen med sin Sønn ser frem til alle de rettferdiges bestemmelse, og vi tror at den
himmelske Guds mor, den nye Eva, Kirkens mor, fortsetter å utøve sin moderlige gjerning overfor Kristi disipler i det hun bidrar til fødselen og den videre veksten av guddommelig liv i hver og en av de frelste. Pave Johannes Paul II

Hva er Kirkens tro om Jomfru Maria?
Den katolske kirke har fire dogmer som gjelder den salige Jomfru Maria:

Hun er Guds mor (Konsilet i Efesos år 432).
Hun forble jomfru hele sitt liv (Laterankonsilet år 649).
Hun ble unnfanget uten synd (Pave Pius IX, Ineffabilis Deus 1854)
Hun ble med legeme og sjel tatt opp i Himmelen (Pave Pius XII 1954).

Tilber katolikker Maria?
Nei, katolikker tilber bare Den treenige Gud: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Å tilbe Maria ville være en synd i katolsk sammenheng. Når vi ber til Maria, englene og de hellige, er det om deres forbønn, og det er noe annet enn å tilbe. Allikevel er ikke Maria hellig på linje med andre helgener. Hun er Guds Mor. Hun er den sanne Paktens Ark som bar Ordet, Det himmelske brød, Den gode hyrde. Erkeengelen omtalte henne som «full av nåde» (Luk 1,28), og Elisabet ble beveget av Den hellige ånd til å proklamere at hun var «velsignet blant kvinner» (Luk 1,42). Av disse og flere grunner ærer Kirken Maria høyere alle andre helgener.

Av Eli Åm
Denne teksten er en del av EWTNNorge sin presentasjon av fester og kirkeårets tider


Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Ukens nyheter | Rådsmøte i Caritas og biskop Berislav

I denne ukens nyheter starter vi lokalt med nyheter fra Tromsø, Trondheim, Oslo og Mariaholm. Vi har likt og ulikt fra den store katolske verden. Stikkord: erkebiskop Vigano, bispeutnevnelser, liturgi, eutanasi, og et lik i veien for jubelåret. 

Mer nyheter

Bidrag etter emne