9 ting å vite om Fátima 

Fátima-åpenbaringen i 1917 er en av de mest betydningsfulle hendelsene i moderne katolsk historie. Gjennom tre hyrdebarn formidlet Jomfru Maria et budskap om omvendelse, fred og håp – og etterlot seg en tredelt hemmelighet som skulle prege verdenshistoriens gang.

Av Jimmy Akin, 13. mai 2025

13. mai er valgfri minnedag for Vår Frue av Fátima, en av de mest kjente og anerkjente åpenbaringene fra det 20. århundre. Den ble særlig berømt for sin tredelte «hemmelighet».

Her er ni ting du bør vite om denne Maria-åpenbaringen:

1 . Hva skjedde i Fátima i Portugal?

En ung gjeterjente, Lucia dos Santos, fortalte at hun opplevde overnaturlige besøk allerede i 1915, to år før de berømte åpenbaringene av Vår Frue i Fátima.

I 1917 arbeidet hun med å gjete saueflokkene sammen med sine to søskenbarn, Francisco og Jacinta Marto. Den 13. mai 1917 fikk de tre barna en åpenbaring av en kvinne fra himmelen. Hun fortalte dem blant annet at hun ville vende tilbake én gang i måneden i seks måneder.

Under den tredje åpenbaringen, 13. juli, fikk Lucia se Fátimas hemmelighet. Hun ble blek av redsel og ropte ut i frykt, og kalte på Vår Frue ved navn. Det lød et tordenskrall, og synet tok slutt.

Barna så igjen Jomfru Maria den 13. september.

Ved den sjette og siste åpenbaringen, den 13. oktober, fikk barna og folkemengden et dramatisk tegn. Etter at regnskyene lettet, rapporterte mange vitner – noen så langt som 60 kilometer unna – at de hadde sett solen danse, snurre og sende ut fargede lysstråler.

2. Hva skjedde etter hovedåpenbaringene?

Mens første verdenskrig raste i Europa, brøt spanskesyken ut og spredte seg over hele kloden. Epidemien oppstod i Amerika og ble spredt av soldater som ble sendt til fjerne land. Rundt 20 millioner mennesker døde av sykdommen.

Blant ofrene var Francisco og Jacinta, som ble smittet i 1918 og døde i henholdsvis 1919 og 1920. Lucia trådte inn i kloster.

Den 13. juni 1929 opplevde Lucia en ny mystisk hendelse i klosterkapellet i Tuy i Spania, der hun så Treenigheten og den hellige Jomfru Maria. Maria fortalte henne: «Øyeblikket er kommet da Gud ber Den hellige far om å be alle verdens biskoper vie Russland til mitt uplettede hjerte, med løfte om å frelse landet gjennom dette» (S. Zimdars-Schwartz, «Encountering Mary», 197).

Den 13. oktober 1930 erklærte biskopen av Leiria (nå Leiria-Fátima) at åpenbaringene i Fátima var autentiske og verdige tilslutning.

3. Hvordan ble «hemmeligheten» fra Fátima nedskrevet?

Mellom 1935 og 1941 skrev søster Lucia, på ordre fra sine overordnede, fire memoarer om hendelsene i Fátima. I den tredje memoaren skrev hun ned de to første delene av hemmeligheten, og forklarte at det var en tredje del hun ennå ikke hadde tillatelse fra himmelen til å avsløre.

I den «fjerde memoaren» la hun til en setning på slutten av den andre delen av hemmeligheten: «I Portugal skal troens dogme alltid bli bevart, etc.»

Denne setningen har vært grunnlaget for mye spekulasjon om at den tredje delen av hemmeligheten handlet om et stort frafall fra troen.

Søster Lucia bemerket også da hun skrev ned hemmeligheten i den «fjerde memoaren»: «Med unntak av den delen av hemmeligheten som jeg ikke har tillatelse til å avsløre nå, skal jeg si alt. Jeg skal ikke bevisst utelate noe, selv om jeg antar at jeg kan glemme noen få mindre viktige detaljer.»

Da den tredje og fjerde memoaren ble publisert, ble verden kjent med Fátimas hemmelighet og dens tre deler, inkludert Vår Frues anmodning om at Russland skulle vigsles (overgis) til hennes uplettede hjerte av paven og verdens biskoper.

Den 31. oktober 1942 vigslet pave Pius XII ikke bare Russland, men også hele verden til Marias uplettede hjerte. Det som manglet var imidlertid at verdens biskoper også deltok i handlingen.

I 1943 påla biskopen av Leiria søster Lucia å skrive ned den tredje hemmeligheten fra Fátima. Hun følte seg ikke fri til å gjøre dette før i 1944. Da ble den lagt i en voksforseglet konvolutt som søster Lucia skrev på at ikke skulle åpnes før 1960.

4. Hva skjedde med den «tredje hemmeligheten» etterpå?

Hemmeligheten forble hos biskopen av Leiria frem til 1957, da Troskongregasjonen ba om å få den utlevert (sammen med kopier av søster Lucias øvrige skrifter). Ifølge kardinal Tarcisio Bertone ble hemmeligheten lest av både pave Johannes XXIII og pave Paul VI (se «Budskapet fra Fátima» (MF), «Introduksjon»).

«Johannes Paul II ba om konvolutten med den tredje delen av ‘hemmeligheten’ etter attentatforsøket 13. mai 1981» (ibid.).

Han leste den en gang mellom 18. juli og 11. august.

Det er betydningsfullt at Johannes Paul II ikke leste hemmeligheten før etter attentatforsøket. Han skriver i «Crossing the Threshold of Hope» (1994): «Og dermed kommer vi til 13. mai 1981, da jeg ble såret av skudd på Petersplassen. Først la jeg ikke merke til at attentatet fant sted på nøyaktig samme dato som Maria viste seg for de tre barna i Fátima i Portugal, og talte ordene som nå, ved slutten av dette århundret, ser ut til å være nær sin oppfyllelse» (s. 221).

Etter å ha lest hemmeligheten, innså Den hellige far sammenhengen mellom attentatet og Fátima. Siden har han konsekvent tilskrevet sin overlevelse av skuddene til forbønn fra Vår Frue av Fátima.

«Det var en mors hånd som ledet kulens bane», sa han, «og i dødskampen stoppet paven på dørstokken til døden» («Meditasjon fra Policlinico Gemelli til de italienske biskoper», 13. mai 1994).

5. Vigslet Johannes Paul II Russland til Marias uplettede hjerte?

Som Pius XII bestemte også Johannes Paul II seg for å vigsle ikke bare Russland, men hele verden til Marias uplettede hjerte. Etter at han hadde lest den tredje delen av hemmeligheten, besluttet han å reise til Fátima den 13. mai 1982, hvor han utførte overgivelseshandlingen.

Denne handlingen syntes imidlertid ikke å fullt ut oppfylle kravet til vigsling. Derfor, «den 25. mars 1984 på Petersplassen, idet han minnet om Marias fiat ved bebudelsen, overga Den hellige far, i åndelig enhet med verdens biskoper som på forhånd var blitt ‘innkalt’, alle menn og kvinner og alle folkeslag til Marias uplettede hjerte» (Bertone, MF).

«Søster Lucia bekreftet personlig at denne høytidelige og universelle vigslingshandlingen samsvarte med det Vår Frue ønsket (‘Ja, det er gjort akkurat slik Vår Frue ba om, den 25. mars 1984’: brev av 8. november 1989). Derfor er enhver videre diskusjon eller forespørsel uten grunnlag» (Bertone, MF).

6. Er Fátima knyttet til kommunismens fall i Russland?

Etter at det ble kjent at det fantes en hemmelighet i Fátima som nevnte Russland, begynte mange å se åpenbaringene i lys av russisk kommunisme.

1917 var et turbulent år for Russland. Landet deltok i første verdenskrig, og opplevde samtidig to revolusjoner, kjent som Februarrevolusjonen og Oktoberrevolusjonen. Februarrevolusjonen førte til en midlertidig regjering som viste seg ustabil. Den 24.–25. oktober, mindre enn to uker etter den siste åpenbaringen av Vår Frue i Fátima, resulterte Oktoberrevolusjonen i etableringen av Sovjetregjeringen.

I årene som fulgte, utvidet Russland sin innflytelsessfære og eksporterte kommunistisk ideologi og revolusjon til andre land, og forfulgte kristne hvor enn kommunismen spredte seg. Etter pave Johannes Paul IIs vigsling i 1984 kollapset først den kommunistiske blokken og deretter Sovjetunionen, på grunn av en rekke sosiale, politiske og økonomiske faktorer.

Som paven selv bemerket: «Hva skal vi si om de tre barna fra Fátima som plutselig, like før Oktoberrevolusjonen brøt ut, hørte: ‘Russland vil omvende seg’ og ‘Til slutt vil mitt [uplettede] hjerte triumfere’…? De kunne ikke ha funnet opp disse profetiene selv. De visste ikke nok om historie eller geografi, langt mindre om sosiale bevegelser og ideologiske utviklinger. Likevel skjedde det akkurat slik de hadde sagt» (CTH, 131; kursivering i originalen).

Selv om Johannes Paul II ikke avslørte den tredje delen av hemmeligheten før i år 2000, antydet han dens innhold allerede seks år tidligere. Rett etter å ha meditert over kommunismens fall i forbindelse med Fátima, skrev han:

«Kanskje er det også derfor paven ble kalt fra et ‘fjerntliggende land’, kanskje er det derfor attentatet måtte skje nettopp på Petersplassen den 13. mai 1981, årsdagen for den første åpenbaringen i Fátima – slik at alt kunne bli mer gjennomsiktig og forståelig, og slik at Guds røst, som taler i menneskets historie gjennom ‘tidens tegn’, kunne bli lettere hørt og forstått» (CHT, 131-132).

Innen år 2000 følte Den hellige far seg klar til å avsløre den siste delen av Fátimas hemmelighet, fordi «hendelsene den tredje delen av Fátimas ‘hemmelighet’ viser til, nå synes å høre fortiden til» (Sodano, MF, «Announcement»).

Paven valgte å offentliggjøre dette da Francisco og Jacinta ble saligkåret den 13. mai 2000 i Portugal.

7. Hva er essensen i Fátimas tredelte «hemmelighet»?

Den daværende kardinal Joseph Ratzinger (senere pave Benedikt XVI), prefekt for Troskongregasjonen, understreket at kjernen i Fátima-åpenbaringen er kallet til omvendelse og bot (MF, «Theological Commentary»).

Alle tre delene av hemmeligheten har som mål å motivere enkeltmennesket til omvendelse, og dette gjøres på en dramatisk måte.

8. Hva er den første delen av hemmeligheten?

Den første delen av hemmeligheten – visjonen om helvete – er den viktigste, fordi den viser enkeltmennesker de tragiske konsekvensene av manglende omvendelse og hva som venter dem i den usynlige verden dersom de ikke omvender seg.

9. Hva er den andre delen av hemmeligheten?

I den andre delen sier Maria: «Dere har sett helvete, der de stakkars synderes sjeler havner. For å frelse dem ønsker Gud å etablere hengivenheten til mitt uplettede hjerte i verden.»

Ratzinger forklarer: «Ifølge Matteus 5,8 er Marias ‘uplettede hjerte’ et hjerte som med Guds nåde har oppnådd perfekt indre enhet og derfor ‘ser Gud’. Å være ‘hengiven’ til Marias uplettede hjerte betyr derfor å omfavne denne hjertets holdning, som gjør fiat – ‘din vilje skje’ – til det definerende sentrum for hele ens liv. Man kunne innvende at vi ikke burde sette et menneske mellom oss selv og Kristus. Men da husker vi at Paulus ikke nølte med å si til sine fellesskap: ‘etterlign meg’ (1 Kor 4,16; Fil 3,17; 1 Tess 1,6; 2 Tess 3,7.9)» (op. cit.).

Etter forklaringen av visjonen om helvete, snakket Maria om en krig som «vil bryte ut under pave Pius XIs pontifikat».

Denne krigen var naturligvis andre verdenskrig, som søster Lucia anså som utløst av Tysklands annektering av Østerrike under pave Pius XI (J. de Marchi, «Temoignages sur les apparitions de Fátima», 346).

Vår Frue nevnte også at dette ville skje etter en natt med et «ukjent lys». Søster Lucia tolket dette som en referanse til 25. januar 1938, da Europa var vitne til et spektakulært nattlig lysfenomen på himmelen. I sin tredje memoar skrev hun: «Deres eksellense er ikke ukjent med at Gud for noen få år siden viste dette tegnet, som astronomene kalte et nordlys. … Gud brukte dette for å få meg til å forstå at hans rettferdighet snart ville ramme de skyldige nasjonene.»

Vår Frue la til: «Hvis mine anmodninger blir hørt, vil Russland vende om og det vil bli fred. Hvis ikke, vil landet spre sine villfarelser over hele verden, noe som vil føre til kriger og forfølgelse av Kirken. De gode vil lide martyrdøden, den Hellige far vil lide mye, og ulike nasjoner vil bli utslettet. Til slutt vil mitt uplettede hjerte triumfere. Den Hellige far vil vigsle Russland til meg, og landet vil vende om, og en fredsperiode vil bli gitt verden.»

Det er blitt lagt mye vekt på utsagnet «Russland vil vende om».

Mange har antatt at dette betydde at det russiske folket som helhet ville bli katolikker, men teksten krever ikke dette.

Det portugisiske ordet «converterá» betyr ikke nødvendigvis omvendelse til den katolske tro. Det kan ganske enkelt bety at Russland vil opphøre med sin krigerske adferd, og at «det vil bli fred».

Denne tolkningen synes å være den som Johannes Paul II forstod i et sitat nevnt tidligere fra «Crossing the Threshold of Hope».

Denne saken ble først publisert av National Catholic Register, EWTN Norges søsterorganisasjon, 13. mai 2020, og er oversatt og oppdatert av EWTN Norge.