Kina påfallende tause etter pave Frans’ død – verden ellers minnes ham

Kina og pave Frans’ død skaper overskrifter etter at kinesiske myndigheter og biskoper har vært bemerkelsesverdig stille. Mens verden uttrykker sorg, er Kinas respons begrenset og kontrollert – og forholdet til Vatikanet virker stadig mer anstrengt.

Av Madalaine Elhabbal, 25. april 2025

Mens politiske og religiøse ledere verden over raskt uttrykte sorg og respekt på sosiale medier bare timer etter pave Frans’ bortgang mandag morgen, har kinesiske toppolitikere og katolske biskoper vært påfallende tause.

Ifølge AsiaNews tirsdag har kinesiske tjenestemenn ikke tillatelse til å uttale seg offentlig om pave Frans’ død på grunn av det kinesiske kommunistpartiets (KKP) kontroll over Kirken i landet.

Først etter nesten et døgn, og etter direkte spørsmål fra journalister tirsdag, kom en kort uttalelse fra den kinesiske regjeringen ved utenriksdepartementets talsperson, Guo Jiakun:

«Kina uttrykker kondolanser i forbindelse med pave Frans’ død,» sa han, og la til at «Kina og Vatikanet har opprettholdt konstruktiv kontakt og hatt nyttige utvekslinger. Kina er rede til å samarbeide med Vatikanet for å fremme en kontinuerlig forbedring av forholdet mellom Kina og Vatikanet.»

For to år siden publiserte KKP en hyllest til pave Benedikt XVI etter hans bortgang: «Vi overlater Benedikt XVI til Guds barmhjertighet og ber ham innvilge ham evig hvile i himmelen.» Flere dager har nå gått siden pave Frans’ død, uten at en tilsvarende uttalelse har kommet fra KKP.

– Dette er virkelig bemerkelsesverdig, spesielt siden de har en avtale med Vatikanet, uttalte Nina Shea ved Hudson Institute til CNA onsdag.

– Det viser at de nekter å anerkjenne pavens overhøyhet over den katolske Kirken, og at de ser på ham utelukkende i verdslige termer, som et statsoverhode, Den hellige stol.

Vatikanets avtale med Kina, som tillater kinesisk-utnevnte biskoper innen Den katolske kirke, ble fornyet i fjor og varer frem til oktober 2028. Dette til tross for en rekke rapporter om kinesiske brudd på avtalen og vedvarende forfølgelse av katolske biskoper i landet.

– Mangelen på kondolanser viser at de ikke anerkjenner paven som Kirkens religiøse overhode og ikke ønsker at folket forbinder paveembetet med Den katolske kirke i Kina, sier Shea.

– Dette viser hvor nytteløs Vatikanets tilnærming er, legger hun til.

Hun forklarer videre at katolske prester og biskoper i Kina må være medlemmer av den kinesiske patriotiske katolske foreningen, som krever at medlemmene sverger uavhengighet fra utenlandsk innflytelse – inkludert paven.

Shea beskriver foreningens taushet rundt pave Frans’ død som «en innstramming av budskapet» og understreker at dette er en kontinuerlig prosess i det kommunistiske Kina.

Denne utviklingen kommer samtidig med nye restriksjoner på religiøse aktiviteter i Kina, som trer i kraft 1. mai. De nye reglene begrenser «kollektive religiøse aktiviteter organisert av utlendinger i Kina» til kun å inkludere utenlandske deltakere, med få unntak. I tillegg forbys utenlandske prester å lede religiøse aktiviteter for kinesiske statsborgere uten en eksplisitt invitasjon fra kinesiske myndigheter, noe som sterkt begrenser utenlandsk misjonsaktivitet.

Med disse innstrammingene øker risikoen for biskoper og bispedømmer som signaliserer lojalitet til Vatikanet, sier Shea.

Usikkerhet etter pavevalget 
Etter pave Frans’ bortgang ser Kina ut til å distansere seg ytterligere fra Vatikanet, og avtalens fremtid er nå usikker.

– Det er mye bedrag fra kinesernes side når det gjelder deres intensjoner overfor Vatikanet, sier Shea. Kina har overtaket fordi Vatikanets eneste pressmiddel er dets moralske autoritet. Til forskjell fra Maos regime vil Xi Jinpings Kina ikke utføre blodige forfølgelser av kristne som vekker internasjonal oppmerksomhet og utløser økonomiske sanksjoner.

– Kineserne ønsker å skjule forfølgelsen gjennom diplomatiske gester. De har forlatt den brutale praksisen fra Mao-tiden fordi de ønsker vestlig handel og investeringer. Dette forklarer forskjellen mellom behandlingen av uigurene og katolske biskoper, sier hun.

– Forfølgelsen av Kirken i Kina skjer med kirurgisk presisjon, sier Shea og påpeker at mens åpne blodbad ikke lenger er KKP-metoden, har partiet fengslet ti biskoper – noen i over et tiår – og systematisk hindret utnevnelsen av nye biskoper i samarbeid med Roma. Samtidig dør eksisterende biskoper av alderdom, og flere bispedømmer er blitt oppløst.

– De går målrettet etter biskopene og prestene. De vet at det er en hierarkisk kirke og trenger ikke massefengsle alle, som med uigurene. De kan lamme Kirken ved å arrestere kjente biskoper som ikke samarbeider, sier hun.

Shea mener derfor at Kirken i Kina bør gå under jorden igjen.

Slik situasjonen er nå, risikerer biskoper å bli «grusomt straffet» uten rettslig prosess, holdt isolert i årevis eller utsatt for stadig nye, uforutsigbare arrestasjoner, sier hun. De undertrykkes på en måte som ikke vekker vestlig oppmerksomhet eller skader handelsrelasjoner.

I lys av det kommende pavevalget uttrykker Shea håp om at neste pave vil endre Vatikanets politikk overfor Kina og avslutte den omstridte avtalen.

– Avtalen har gjort ting verre, fordi Vatikanet nå dekker over Kommunistpartiets forfølgelse av Kirken. Siden 1990-tallet har Vatikanets linje vært å aldri kritisere Kina, verken for Kirkens situasjon eller andre grusomheter som tvangsaborter eller ettbarnspolitikken.

Shea legger til: – Jeg vil oppfordre USAs nominerte Vatikan-ambassadør, Brian Burch, til å åpne øynene deres for hva som skjules.