Guds kjærleik er den reine kjelda
Av Sr Ragnhild Marie Bjelland
«Guds kjærleik er den reine kjelda[1]», skriver Elias Blix i sin usedvanlig vakre hymne, og teksten forsetter – som all di gjerd må renna frå, um ho som god for Gud skal gjelda og for hans åsyn ynde få.
Hymnen er en parafrasering over 1 korintierbrev:
«Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet[2]».
Kjærligheten er det som skal bære oss, kjærligheten er det som burde være det vi styrer etter i våre liv. Den rene kjærligheten er nettopp det; ren, den søker ikke sitt eget beste.
«For kjærleik aldri nesten krenkjer, han aldri fer med ovmod fram. Han godt om alle trur og tenkjer, er alltid mild og miskunnsam».
Så enkelt, og likevel så uendelig vanskelig, – å være uselvisk går imot det vi tror er våre naturlige instinkter.
Hvem vil ikke fremheve seg selv, vise seg frem, skryte litt av sitt eget?
Men nei, vi skal ikke søke vårt eget, vi skal ikke gjemme på det onde – selv om vi så gjerne ville.
«Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.
Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt».
Vi må stole på Gud, på den rene kjærligheten, stole på at den kan løfte oss over misunnelse og hovmod, løfte oss bort fra det som holde oss nede og inn i den rene kjærligheten, den som tåler, tror og håper alt.
Bare med Guds hjelp kan vi klare dette; bare med stadig bønn kan vi klare dette, bare med Jesu eksempel kan vi klare dette.
«For berre kjærleiken kan fylla Guds heilage og høge krav. Gud, lat då Kristi kjærleik gylla vår veg frå vogga og til grav!»
[1] Elias Blix Pedersen
FØDT 24. februar 1836, Gildeskål, Nordland
DØD 17. januar 1902, Kristiania (nå Oslo)
[2] 1 Kor 13, 1
