Den katolske kirke og det norske tros- og livssynsfeltet ved inngangen til 2026

KOMMENTAR | Olav Hovdelien: Det norske tros- og livssynslandskapet har endret seg raskere enn mange er klar over. Veksten i antall katolikker er et tydelig tegn på at Kirken nå spiller en ny og mer synlig rolle i et pluralistisk Norge.

Snikende samfunnsendringer

Mange av oss har kanskje lett for å tenke at slik det norske samfunnet er nå, slik har det vært ganske lenge, og slik kommer det til å fortsette å være fremover. I virkeligheten har Norge har gjennomgått store endringer på relativt kort tid. 

For noen tiår siden var det for eksempel trolig ikke mange som så for seg at Norge i 2026 skulle ha en befolkning på 5,6 millioner, og at omtrent 1 million av disse skulle være innvandrere, mange av disse med en ikke-vestlig kulturbakgrunn. 

Ved inngangen til 1980-tallet var ni av ti nordmenn medlemmer av en dominerende hegemonisk statskirke. Alle andre kristne konfesjoner, Human-Etisk Forbund og de andre religionene til sammen, fordelte seg på en nesten forsvinnende tiende del av befolkningen. 

I dag er statskirkeordningen avskaffet. Oppslutningen omkring Den norske kirke har falt til 61 prosent av befolkningen, og de lutherske biskopene strever med å virke relevante i et sekulært og pluralistisk samfunn.   

På 1980-tallet gav det god mening å omtale Norge som en etnisk og religiøs homogen nasjonalstat. Det gjør det ikke lenger. Norge er endret.  

Antall katolikker firedoblet i løpet av tyve år

Da jeg ble tatt opp i Kirkens fulle fellesskap av biskop Gerhard Schwenzer påskenatt i 2004 var det 46440 registrerte medlemmer av Den katolske kirke i Norge. Nå vel tyve år senere er antallet nær firedoblet. På tilsvarende måte som innvandringen har endret det norske samfunnet, har veksten i antallet katolikker i riket endret tros- og livssynsfeltet her til lands. 

Det finnes ikke noe offisielt, nøyaktig tall på hvor mange av Norges ca. 1 million innvandrere (førstegenerasjons + norskfødte med to innvandrerforeldre) som er katolikker. Et estimat basert på tilgjengelig statistikk og forskning tilsier at det totale antallet katolikker som oppholder seg i Norge per i dag, kanskje ligger rundt 200 000 (pluss-minus 10 %).  

Når det gjelder registrerte medlemmer etter Statistisk sentralbyrås statistikk – og som gir grunnlag for statsstøtte – hadde Den katolske kirke i Norge 168 220 tilskuddstellende medlemmer per 1. januar 2025. Dette var en økning på ca. 1 557 medlemmer fra året før. Selv om vi er blitt mange katolikker etter hvert, tilsier denne relativt beskjedne økningen fra året før, at den sterke medlemsveksten er noe vi som kirke kanskje har lagt bak oss for denne gang. 

Andelen registrerte katolikker utgjør per i dag ganske nøyaktig 3 % av befolkningen. 

Veien videre

Samtidig vet vi som kjent ikke så mye om fremtiden. Det er tegn i tiden som tyder på en trend i retning av at mange søker tilbake til mer tradisjonelle verdier, og tiltrekkes av Den katolske kirkes standhaftige konservativisme i spørsmål som handler om kjønn, familie og menneskeverd. I tillegg er det kanskje noen som opplever seg som fremmedgjort av den lutherske majoritetskirkens forsøk på modernisering av overleverte gamle bibelske sannheter. 

Det rapporteres ellers om at mange av de som søker til Kirken er unge mennesker som ikke tidligere har protestantisk bakgrunn, i det minste ikke i aktiv forstand, men som kanskje heller kjenner seg igjen i det kjente sitatet fra Augustins verk Bekjennelser (Confessiones), skrevet rundt år 397–400 e.Kr.: «Du har skapt oss til deg, og vårt hjerte er urolig, inntil det finner hvile i deg.»

Det at mange unge mennesker (særlig menn) søker til Kirken av politiske grunner er sannsynligvis overdrevet. De fleste har nok andre grunner enn dette.

Den katolske kirke har per i dag fortsatt «bare» en oppslutning på 3 prosent av Norges befolkning. Det kan være stort nok til å kunne utgjøre en standhaftig utfordring både til protestanter og til personer uten tidligere kristen bakgrunn, om å «bore dypt» i Kirkens trosarv og levende kultus, som pater Arnfinn Haram uttrykte det. Tilstrømning av nye – og mulige nye medlemmer av Kirken – gir uansett grunn til optimisme. Det vil bli interessant å se hvorvidt denne økningen også viser seg som en tydelig økning i statistikken fra SSB. 

Olav Hovdelien har doktorgrad i religionssosiologi og arbeider ved OsloMet.