KOMMENTAR: Generasjon Z og den stille vekkelsen viser hvordan unge voksne søker Kirken for tro, mening, fellesskap og en fastere retning i en urolig samtid.
SSPX-konflikten og den unge tradisjonalistbevegelsen reiser grunnleggende spørsmål om konsilet, liturgien og Kirkens plass i samfunnet. Nå ligger ansvaret hos pave Leo.
KOMMENTAR: Norge er ikke lenger religiøst homogent. Med rundt tre prosent av befolkningen og sterk innvandrerforankring har Den katolske kirke blitt en varig faktor i tros- og livssynsfeltet ved inngangen til 2026.
KOMMENTAR: Debatten om skolegudstjenester handler ikke bare om tradisjon, men om hva «livssynsåpenhet» betyr i praksis. Hovdelien mener frivillig deltakelse, foreldrerett og likeverdige alternativer gjør julegudstjenester forenlige med norsk demokrati.
KOMMENTAR: Mennesket er skapt i Guds bilde, preget av arvesynden og kalt til dygd. Denne gjennomgangen viser hvordan dygder, synder og last former det kristne livet, og hvordan tro, håp og kjærlighet leder mennesket mot frelsen.
KOMMENTAR: Forholdet mellom kristen tro og politikk handler om å forene samfunnsansvar og tro. Fra Augustin til Benedikt XVI viser kirken hvordan kristne kan bidra til det felles gode uten å miste sin åndelige identitet.
Konsilet i Trient og katolsk fornyelse definerte katolsk lære, avklarte frelsessynet og gjenreiste Kirkens autoritet. Reformene preger fortsatt troen i dag.
Den katolske forståelsen av samvirke mellom Gud og mennesket i frelsen innebærer at Guds nåde alltid er først og avgjørende, men at mennesket aktivt deltar gjennom tro, gode gjerninger og sakramentalt liv.
Pave Leo XIII og katolsk sosiallære utfordret kapitalisme og sosialisme, og la med Rerum Novarum grunnlaget for Kirkens moderne engasjement for sosial rettferdighet og menneskeverd.