Nyheter · Kommentar
Odyssevs og sirenenes sang
Hva kan Homers fortelling om Odyssevs og sirenenes sang lære moderne mennesker om frihet, selvkontroll og tro? I møte med en fragmentert samtid søker stadig flere unge faste rammer, mening og åndelig retning. Den katolske tro fremstår for mange som et vern mot samtidens sterke fristelser – ikke som et tap av frihet, men som en vei til sann frihet.
Homers klassiske verk Odysseen – datert til omtrent 700–750 f.Kr. – handler om helten Odyssevs og hans lange og farefulle hjemreise til Ithaka etter at den trojanske krigen er over. Odyssevs bruker ti år på hjemreisen. Det er en bemerkelsesverdig tur.
I et av kapitlene støter Odyssevs og mannskapet på sirener. Dette er farlige, mytiske vesener som lokker sjøfolk i døden med vakker sang. Odyssevs er advart av trollkvinnen Kirke om at ingen som lytter til sirenenes sang kommer levende videre.
For å høre sangen uten å sette livet på spill, får Odyssevs mannskapet sitt til å fylle ørene med bivoks, så de ikke kan høre sirenenes sang. Selv lar han seg binde til mastene på skipet, med ordre om at de ikke må slippe ham løs, uansett hvor mye han trygler om det.
Da de passerer, synger sirenene og lover ham kunnskap og visdom, og Odyssevs blir desperat etter å komme nærmere. Men mannskapet holder ham fast til de har seilt trygt forbi.
Strategien virket. Odyssevs, som hadde innsett at hvis han først hørte sangen, ville han miste kontrollen, og lot seg derfor frivillig binde fast, for å begrense sine egne handlinger og forhindre at hans impulser overtok styringen.
Fortellingen illustrerer en form for selvkontrollsteknikk — å gi andre eller ytre forhold makt over deg for å motstå fristelser du vet vil overmanne deg. Fortellingen viser at klokskap kan bestå i å kjenne sin svakhet og sette rammer som beskytter det gode målet (å komme hjem) mot egne impulser.
I sin bok Ulysses and the Sirens. Studies in Rationality and Irrationality fra 1979 forklarer Jon Elster hvordan Odyssevs’ handling er et eksempel på strategisk selvbinding — en rasjonell taktikk for å sikre langsiktige mål når man forventer at egen viljestyrke vil svikte.
Elster starter med å plassere Odyssevs (Ulysses) i en bredere diskusjon om rasjonalitet og irrasjonalitet, og peker på at mennesker ofte møter valg der kortsiktige lyster står i konflikt med langsiktige interesser. Han analyserer hvordan Odyssevs (Ulysses) frivillig binder seg til masten og får mannskapet til å plugge ørene, og gjør dette til paradigmet for en «commitment device» — et middel som begrenser fremtidig handlefrihet for å beskytte tidligere vedtatte mål.
Elster skiller mellom perfekt (instrumentell) rasjonalitet og ulike former for ufullkommen eller tidsinkonsistent rasjonalitet, og viser at selvbinding er rasjonelt når aktøren forventer å bli overmannet av fremtidige impulser. Han går også gjennom filosofihistoriske eksempler og diskuterer hvordan tenkere fra antikken til moderne tid har forstått selvpålagte begrensninger som middel mot svak vilje.
Selv om bildet nok er sammensatt og variert, synes det å være et visst tyngdepunkt blant de som er blitt tatt opp i Kirkens fulle fellesskap i løpet av de siste par årene, eller som går på troskurs, som tilhører det som noen ganger kalles generasjon Z (Gen Z). Det vil si personer som er født mellom ca. 1997 og 2012.
Det som ser ut til å være en fornyet interesse for kristen tro og Kirken, reflekterer dypere kulturelle og eksistensielle strømninger i samfunnet. For mange unge mennesker, som er født inn i en verden preget av rask teknologisk endring, fragmenterte sosiale relasjoner, og moralsk relativisme, kan katolsk tro, med sin vekt på ritualer, en fastlagt lære, historisk kontinuitet og intellektuell ærlighet, være et svar på en grunnleggende søken etter mening, faste strukturer og fellesskap.
Det er ikke så mange andre sammenhenger som kan tilby dette med troverdighet, men det kan liturgien, Kirkens faste bønner, eukaristiens sakrament, musikken og kirkerommets estetikk.
Intellektuell nysgjerrighet og moralsk lengsel hører også med. Mange i Generasjon Z er velinformerte og kritiske, og søker idéer som er både konsekvente og gjennomtenkte. Katolsk teologi, med sin lange filosofiske og teologiske tradisjon, kan tilby analytiske ressurser for å diskutere spørsmål som angår både den enkeltes liv og samfunnsorden, på måter som er både utfordrende og tilfredsstillende. Her presenteres et helhetlig svar på hva et godt menneskeliv kan være.
Den katolske kirke stiller krav til sine medlemmer, både når det gjelder innholdet i og praktiseringen av troen, og når det gjelder livsførsel og moral. Det er mye å si om dette naturligvis, men rett forstått kan det å være katolikk kanskje sammenlignes med å la seg binde til masten, eller å fylle ørene med voks, i møte med de delene av samtidskulturen som åpenbart ikke er av det gode.
Det er ikke irrasjonelt.
Elster, Jon. Ulysses and the Sirens: Studies In Rationality And Irrationality (Cambridge University Press, 1979)
Homer. Sangen om Odyssevs – (Odysseen). Oversatt av Kjell Arild Pollestad. (Cappelen Damm, 2013)
Av Olav Hovdelien · EWTN Norge ·
