Ytre påvirkning: Hvordan Tyskland og Kina forsøker å påvirke pavevalget

Hvordan Kina og Tyskland påvirker pavevalget har blitt et sentralt spørsmål etter pave Frans’ død. To kraftige utspill fra henholdsvis Den synodale vei i Tyskland og myndighetene i Kina tolkes som forsøk på å påvirke kardinalene – og selve retningen for Den katolske kirke.

Jonathan Liedl, 2. mai 2025

Ordet «konklave» kommer fra italiensk og betyr «lukket rom», og pavevalget er bokstavelig talt avskåret fra omverdenen. Likevel er ikke kardinalenes tanker isolert fra hendelser utenfor Det sixtinske kapell når de samles for å velge ny pave.

To spørsmål vil trolig prege tankene til de 133 kardinalene når konklavet begynner 7. mai: tyske velsignelser av likekjønnede par og Vatikanets omstridte avtale med Kina.

Dette er ikke tilfeldig, men snarere et resultat av to nylige hendelser utenfor Roma, som klart har som mål å påvirke samtalene i Vatikanet akkurat nå – og stemmene som snart skal avgis.

Først publiserte den tyske bispekonferansen 23. april, bare to dager etter pave Frans’ død, en veiledning for «velsignelsesseremonier» av par i «uregelmessige situasjoner», inkludert likekjønnede par. Formaliserte velsignelser av likekjønnede par har lenge vært et mål for den sterkt kritiserte kampanjen Den synodale vei. Dette siste utspillet er i direkte konflikt med Vatikanets veiledning Fiducia Supplicans fra 2023, som kun tillater «spontane» velsignelser av enkeltpersoner, men ikke «legitimering av parets status».

Deretter, til tross for fraværet av en pave til å bekrefte bispeutnevnelser, «valgte» kinesiske myndigheter to nye biskoper 28. april – inkludert én i et bispedømme som allerede har en Vatikan-anerkjent biskop. Denne hendelsen føyer seg inn i rekken av kontroversielle resultater etter at Vatikanet i 2018 inngikk en avtale med Kina om bispeutnevnelser. Avtalen, som Vatikanet selv har innrømmet er blitt misbrukt gjentatte ganger, ble likevel fornyet i 2024.

På dette stadiet i pavevalgsprosessen er det vanskelig å se disse hendelsene som annet enn målrettede forsøk på å påvirke konklavet.

Interregnum – latin for «mellom regjeringer» – er en periode hvor store deler av Kirkens institusjonelle liv stopper opp. Lederne for Vatikanets dikasterier trer tilbake, helligkåringsprosesser stanses midlertidig, og diplomatiske utnevnelser settes på pause. Enhver hendelse i denne perioden er derfor av økt betydning og ment å ha tydelig innvirkning.

Faktisk kjennetegnes tiden mellom pavens død og konklavets start ofte av intense påvirkningsforsøk rettet mot kardinalene, enten gjennom mediekampanjer eller provokasjoner – som nå fra Tyskland og Kina.

Og dette med god grunn: Historien viser at hendelser rett før et pavevalg kan påvirke utfallet.

I 2013 ble det for eksempel antatt at kardinal Angelo Scolas sjanser ble svekket da italiensk politi gjennomførte razziaer mot kontorer i hans erkebispedømme, knyttet til en korrupsjonssak rundt en av hans tidligere medarbeidere, bare timer før konklavet startet 12. mars. I 1914 begynte pavevalget kun tre dager etter utbruddet av første verdenskrig, noe som trolig påvirket kardinalene til å velge den erfarne diplomaten kardinal Giacomo della Chiesa, senere pave Benedikt XV.

Frykten for at kardinalene kan påvirkes for sterkt av slike hendelser har faktisk ført til forslag om at de burde isoleres straks en pave dør.

I Tyskland synes budskapet til kardinalene klart: Den synodale vei har ikke tenkt å bremse, og det beste ville være å velge en pave som er villig til «å møte tyskerne der de befinner seg» – noe som stadig tydeligere innebærer en avstand fra katolsk lære og tradisjon.

Når det gjelder Kina, kan trekket være ment å styrke landets grep om avtalen med Vatikanet, slik at en eventuell reversering fremstår som for risikabel for kinesiske katolikker. Samtidig mener én analytiker at Kinas forsøk på å vekke misnøye blant kardinalene med avtalen er en strategisk handling for å svekke pavekandidatene som sterkest forbindes med den, særlig pave Frans’ statssekretær, kardinal Pietro Parolin. Målet kan være å styrke posisjonen til den filippinske kardinal Luis Antonio Tagle.

Hvis dette stemmer, er ikke Kina alene om å forsøke å redusere kardinal Parolins anseelse rett før pavevalget. Den italienske prelaten har denne uken vært gjenstand for negativ omtale i flere medier, inkludert to progressive katolske publikasjoner i USA.

Både Tysklands og Kinas nylige handlinger kan tolkes som forsøk på å presse kardinalene – og den nye paven de velger – inn i en utfordrende posisjon der handlingsrommet blir begrenset.

Men effekten kan også bli den motsatte. Denne formen for kirkelig maktspill kan føre til at kardinalene favoriserer en pave som er enda tydeligere enn pave Frans i møte med tysk motstand mot Kirkens lære og kinesisk press rundt avtalen.

Frans verdsatte dialog med aktivistene i Den synodale vei og representantene for det kinesiske kommunistpartiet, i troen på at fremskritt kan oppnås gjennom kontinuerlig samtale. Men etter de nyeste hendelsene kan det lettere argumenteres for at denne strategien ikke har gitt ønskede resultater. En ny og mer konfronterende kurs – kanskje mindre tilbøyelig til å akseptere brudd på avtaler eller tydelige grenseoverskridelser – kan dermed få økt støtte blant kardinalene. Ironisk nok kan dette føre til det motsatte av hva tyske kirkeledere og kinesiske myndigheter har ønsket.

Selvfølgelig er det også mulig at nettopp en slik konfrontasjon er Kinas egentlige hensikt – om ikke nødvendigvis ønsket av den tyske bispekonferansen.

Selv om motivene og de faktiske konsekvensene fortsatt er uklare, er det ingen tvil om at utspillene fra Tyskland og Kina under sede vacante er ment å påvirke pavevalget. Etter hvert som tiden blir stadig knappere før de 133 kardinalene låses inne i Det sixtinske kapell, kan man forvente økte forsøk på å påvirke perspektivene kardinalene tar med seg inn i valget.