Skip to content

Nyheter · Vatikanet

«Et usynlig, stille, misforstått arbeid»: Pavens skole for diplomater fyller 325 år

Det pavelige kirkelige akademi i Roma, som utdanner unge prester til tjeneste som pavens ambassadører, markerer i år 325-årsjubileet for sin grunnleggelse. Akademiet er en sentral del av Den hellige stols verdensomspennende diplomatiske oppdrag.

EWTN News · 3. juni 2026

Pave Leo XIV besøker Det pavelige kirkelige akademi i Roma 27. april 2026.
Pave Leo XIV besøker Det pavelige kirkelige akademi i Roma 27. april 2026. Foto: Vatican Media.

Det pavelige kirkelige akademi, skolen i Roma som utdanner unge prester til tjeneste som pavens ambassadører, feirer i år 325-årsjubileet for sin grunnleggelse.

Akademiet ligger ved Piazza della Minerva i Roma og ble etablert i sin nåværende form i 1850. Det er en viktig del av Den hellige stols verdensomspennende diplomatiske oppdrag og er blant de eldste institusjonene av sitt slag.

Pave Leo XIV markerte jubileet med et besøk på akademiet 27. april. Der minnet han fellesskapet om dets fremste ansvar som hyrder og om oppdraget «å vitne om sannheten som er Kristus, og bringe hans budskap til nasjonenes forum».

Akademiet har utdannet apostoliske nuntier – pavens og Den hellige stols representanter i andre land – siden 1701. Det ble grunnlagt av pave Klemens XI, opprinnelig for å utdanne sønner av adelige familier og senere for å utdanne bispedømmeprester til diplomatisk tjeneste på vegne av pavedømmet.

En viktig, men ofte misforstått tjeneste

Akademiet har utdannet mer enn 2000 kirkelige diplomater siden grunnleggelsen i 1701 og har mange kjente tidligere studenter, blant dem fem paver, deriblant Leo XIII og den hellige Paul VI. Listen over tidligere studenter omfatter også åtte statssekretærer i Vatikanet, den seneste i rekken er kardinal Pietro Parolin.

Erkebiskop Salvatore Pennacchio, president for Det pavelige kirkelige akademi, reflekterte i samtale med EWTN News over institusjonens betydning. Han forklarte at selv om akademiet ikke er særlig kjent blant katolikker flest, har det stor betydning for den universelle Kirkes liv.

– Akademiet kan nok virke som et litt ukjent og lukket sted, men i virkeligheten er det åpent mot verden, sa Pennacchio til EWTN News. – Vi søker naturligvis ikke oppslag i avisene, men jeg husker disse ordene av Paul VI: «et usynlig, stille, misforstått arbeid».

Erkebiskop Salvatore Pennacchio, president for Det pavelige kirkelige akademi, på akademiets område i Roma 22. mai 2026.
Erkebiskop Salvatore Pennacchio, president for Det pavelige kirkelige akademi, på akademiets område i Roma 22. mai 2026. Foto: Ishmael Adibuah/EWTN News.

Dette arbeidet innebærer blant annet å bidra til å opprettholde Den hellige stols diplomatiske forbindelser med 183 land. Det kan være et ømtålig arbeid, fra forhandlinger med fiendtlig innstilte regjeringer til bistand under naturkatastrofer.

Pennacchio tjenestegjorde selv i 44 år som apostolisk nuntius. Han forklarte at tidligere studenter som blir pavelige diplomater i disse landene, bidrar til å bringe paven nærmere områder han selv ikke kan reise til.

– I mine år som apostolisk nuntius tjenestegjorde jeg i Rwanda etter folkemordet og senere i Thailand, der jeg hadde ansvar for seks andre land i Sørøst-Asia og gjennomførte mer enn 200 pastorale reiser på syv år. Et avgjørende aspekt ved nuntiens rolle er å representere Den hellige fars solidaritet på steder han ikke personlig kan nå, og å gi både åndelig oppmuntring og materiell hjelp ved å mobilisere organisasjoner som Caritas under naturkatastrofer og konflikter, sa Pennacchio.

Akademisk, åndelig og pastoral formasjon

For tiden er 37 prester fra 28 land i formasjon ved akademiet for å bli pavelige diplomater. Pennacchio forklarte til EWTN News at formasjonen av pavens fremtidige ambassadører har tre sider.

– Det første nivået er det akademisk-intellektuelle nivået. Hver prest har et eget utdanningsløp, og de får også opplæring i kirkerett. I tillegg tar de språkkurs. Som et minimum lærer de minst to andre språk, og de må lære italiensk, fordi det i en viss forstand er kommunikasjonsspråket i kurien.

– Det andre nivået er den åndelige siden. Her er det prester som allerede har erfaring som prester i sine menigheter eller i andre land, med minst to år i pastoral tjeneste. I den perioden vi er sammen, lever vi som et fellesskap.

Jubileumsboken for 325-årsjubileet til Det pavelige kirkelige akademi, 22. mai 2026 i Roma.
Jubileumsboken for 325-årsjubileet til Det pavelige kirkelige akademi, 22. mai 2026 i Roma. Foto: Ishmael Adibuah/EWTN News.

– Og så er det tredje nivået, det pastorale, fordi studentene må fortsette å være prester. De må ikke gi slipp på sin apostoliske iver. I helgene blir de sendt til menigheter, sykehus og fengsler, der de kan utvikle og utøve sin pastorale tjeneste. Pave Frans innførte også et misjonsår. Før de blir utnevnt til en diplomatisk post, må de gjennomføre et år med misjonserfaring i landet de blir sendt til. Etter et år der vender de tilbake og får deretter sin første diplomatiske post.

Den hellige stols diplomati og sivilt diplomati

Pennacchio forklarte også forskjellen mellom Den hellige stols diplomati og sivilt diplomati.

– Jeg sammenligner ofte vår rolle med et jernbanespor med to parallelle skinner. Mens nuntiene virker som ambassadører som overrekker sine akkreditiver til staten, representerer vi samtidig Den hellige far overfor lokalkirken. I motsetning til sivile diplomater, som fokuserer på nasjonale, kommersielle eller militære interesser, er vårt oppdrag unikt og dypt åndelig. På det politiske området er vårt fremste mål alltid å bringe et budskap om fred og inspirere til forhandlinger fremfor krig, sa Pennacchio.

Av Ishmael Adibuah · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge