Nyheter · Spania
Pave Leo XIV skal besøke et polarisert Spania i politisk uro – men alle vil høre ham
I det splittede politiske klimaet i Spania advarer enkelte om faren for at politiske grupperinger vil forsøke å bruke pavens ord til egen fordel.
Pave Leo XIV skal besøke et polarisert Spania i politisk uro – men alle vil høre ham
I det splittede politiske klimaet i Spania advarer enkelte om faren for at politiske grupperinger vil forsøke å bruke pavens ord til egen fordel.
Pave Leo XIVs kommende besøk til Spania vil finne sted i et politisk og sosialt bakteppe preget av sterk polarisering.
Det splittede politiske klimaet sammenfaller med en hendelse uten sidestykke i det spanske demokratiet: tiltalen for angivelig korrupsjon mot en tidligere statsminister, José Luis Rodríguez Zapatero fra Det spanske sosialistiske arbeiderpartiet, som var statsminister da pave Benedikt XVI besøkte landet for 15 år siden.
Zapateros planlagte rettsmøte, i forbindelse med hans påståtte involvering i en sak knyttet til den offentlige redningspakken til flyselskapet Plus Ultra i 2021, var opprinnelig satt til 2. juni. Dommeren har nå utsatt møtet til 17.–18. juni.
Kardinal José Cobo, erkebiskop av Madrid, tonet ned hvilken betydning saken vil få for pavens besøk 6.–12. juni. – Vi er vant til å forholde oss til mange hendelser i det politiske livet. Slik er livet, og overskriftene skifter stadig, uttalte han i et intervju med EWTN News.
Stabiliteten til regjeringen til statsminister Pedro Sánchez blir også trukket i tvil av noen av koalisjonspartnerne, som Det baskiske nasjonalistpartiet. Partiet har kalt beslutningen om ikke å skrive ut nyvalg før årsskiftet «uansvarlig».
Polariseringen er imidlertid ikke begrenset til den politiske sfæren. Ifølge Atlas of Polarization fra More in Common (2025) har nesten 5 millioner spanjoler brutt et personlig forhold det siste året på grunn av ideologiske uenigheter, et tall som tilsvarer 14 prosent av befolkningen. I tillegg sier tre av fem innbyggere at de unngår å diskutere politikk for ikke å skape konflikt.
Ifølge juristen Rafael Domingo Oslé, professor ved Universitetet i Navarra i Spania, gjenspeiler dette fenomenet en alvorlig svekkelse av samfunnet som helhet. – Spania opplever en tid med dyp sosial fragmentering, forsterket av en politisk klasse som ikke er i stand til å senke tonen, sa han i et intervju med ACI Prensa, EWTN News’ spanskspråklige del. Etter hans syn er omfanget av personlige brudd «et symptom på at vi er i ferd med å miste den respekten som er nødvendig for å hindre at et samfunn fragmenteres».
Et felles språk
I denne sammenhengen får pavens besøk en særlig betydning, som en stemme som kan bringe et annet språk inn i den offentlige debatten.
– Et pavebesøk løser ikke i seg selv en krise av denne typen. Men det kan få til noe som politikken, ut fra sin egen logikk, ikke lenger er i stand til å oppnå: å tilby en felles ramme og et felles språk, forklarte Domingo.
Nøkkelen, la han til, ligger i pavens særegne posisjon: – Paven kommer ikke som en dommer i en ideologisk debatt, men som en hyrde som minner et utmattet samfunn om at hvert menneske, uansett hvem det stemmer på, har en verdighet som går forut for dets meninger.
Dette har ført til en uvanlig gest i nyere spansk politikk: en enstemmig invitasjon til paven fra både Deputertkammeret og Senatet.
– I et land der parlamentarisk konsensus er nesten umulig, har alle politiske krefter blitt enige om å lytte til den samme stemmen. Det er i seg selv allerede en sunn gest, understreket Domingo.
Leo XIV skal 8. juni tale til en felles sesjon i Spanias lovgivende forsamling, Cortes Generales. Det blir første gang en pave taler for begge de spanske kamrene.
Reisens motto, «Løft blikket», sammenfatter ifølge Domingo ånden i besøket. Han sa at han håper spanjolene vil «slutte å fokusere utelukkende på den umiddelbare konflikten og se mot det som virkelig betyr noe».
Samtidig har encyklikaen Magnifica Humanitas fått en bemerkelsesverdig mottakelse i spansk politikk.
I en melding publisert på X understreket Sánchez: – Pave Leo XIVs encyklika Magnifica Humanitas utfordrer oss alle. KI er ikke nøytral, og digital makt kan føre oss til nye grusomheter dersom den ikke rettes mot det felles beste. Teksten er også et forsvar for fred, menneskeverd og multilateralisme. Spania er tydelig på dette: I denne endringstiden kan vi ikke være resignerte tilskuere. Alt som gjør oss menneskelige, står på spill.
I samme ånd uttalteutenriksminister José Manuel Albares til pressen, etter sin audiens hos paven 4. mai: – Det er stor samstemmighet mellom Vatikanets standpunkter og Spanias humanistiske utenrikspolitikk i denne tiden.
Til tross for disse felles berøringspunktene består spenningene mellom Kirken og den politiske sfæren.
Et av de mest synlige stridspunktene er omdefineringen av De falnes dal (Cuelgamuros), et minnesmerke over ofrene fra begge sider i den spanske borgerkrigen 1936–1939, bestående av en basilika, en gravlund og et gjestehus.
I 44 år lå diktatoren Francisco Francos jordiske levninger begravet der, frem til de ble ekshumert i 2019. Franco var generalen som ledet den seirende høyreorienterte nasjonalistiske siden mot den venstreorienterte republikanske siden i konflikten.
Den nåværende regjeringen har ledet arbeidet med å omdanne stedet til et politisk minnesmerke, mens Kirken har tatt til orde for å bevare monumentets religiøse dimensjon.
Den italienske statsrettsforskeren Marco Olivetti advarte under en pressekonferanse ved LUMSA-universitetet i Roma om at «historisk minne er blitt brukt som et splittende element som former den offentlige oppfatningen av Kirken».
I tillegg kommer lovkonflikter, som forsøket på å grunnlovsfeste retten til abort eller forslag om å avskaffe militærprester – tiltak som står i direkte konflikt med Kirkens lære.
Kritikken mot Kirken kommer imidlertid ikke bare fra venstresiden. Biskopenes forsvar av innvandrere, blant annet deres støtte til regjeringens plan om å gi lovlig status til personer uten lovlig opphold, noe som vil komme nesten en halv million mennesker som allerede bor i Spania til gode, har også møtt kritikk fra konservativt hold.
Santiago Abascal, leder for Vox-partiet, som omtaler seg som katolsk, gikk hardt ut mot generalsekretæren for Den spanske bispekonferansen, biskop Francisco César García Magán: – Denne figuren våger aldri å kritisere den mafiøse regjeringen. For regjeringen gir ham forretningen gjennom invasjonen [tilstrømmingen av ulovlige innvandrere]. Og det er hans prioritet: forretningen. Og en dyp forakt for spanjolene som vil forsvare fedrelandet sitt.
Risikoen for å instrumentalisere pavens ord
Pavebesøket er ikke uten risiko i et klima preget av sterk polarisering, advarer Domingo. – Det ene partiet vil fremheve det som passer dets agenda og tie om resten; et annet vil forsøke å gjøre det motsatte. Det er uunngåelig.
Likevel understreket han Den hellige stols erfaring med å «skrive taler som står som en sammenhengende helhet».
– Å ta paven ut av sammenhengen er relativt enkelt; å imøtegå ham er langt vanskeligere, sa han.
Cobo delte denne bekymringen når det gjelder pavens tale for den felles sesjonen. – Jeg mener dette også er en gest som er svært typisk for Kirken, fordi den innebærer å lytte til den kristne tradisjonen i sin omtale av politikk, men da om «Politikk med stor P» [den edle kunsten eller statsmannskunst]. I et samfunn der vi er vant til å snakke om politiske partier, er dette øyeblikket viktig. Frykten er nettopp at vi kan forsøke å presse et budskap om «Politikk med stor P» inn i en partipolitisk fortelling og i praksis sette den ene opp mot den andre, bemerket han i intervjuet med EWTN News.
Situasjonen skjerpes dessuten av fremveksten av identitetsbaserte diskurser som blander politikk og tro.
Sosiologen Rafael Ruiz Andrés, professor ved Complutense-universitetet i Madrid, advarte i et intervju med ACI Prensa om at «det finnes en hel rekke miljøer, hovedsakelig på ytre høyre, og i Spania særlig i Vox-partiet, som forsøker å fremstille forsvaret av kristen kultur som et kjernepunkt i sine programmer». Han nyanserte imidlertid dette ved å påpeke at «det ikke nødvendigvis er et forsvar basert på religion», men snarere knyttet til «identitetsbasert kultur, og i mange tilfeller plassert i opposisjon til islam».
Etter hans syn er en av pave Leo XIVs bekymringer nettopp «at det skjer en slik politisk kapring av kristendommen». I tråd med dette pekte rapporter publisert etter et møte mellom eksekutivkomiteen i Den spanske bispekonferansen og paven på Vatikanets uro over forsøk på å «instrumentalisere Kirken», selv om biskopene senere presiserte at paven talte generelt om «risikoen ved å underordne troen ideologier», uten å vise til noen bestemt gruppe.
Av Victoria Cardiel · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
