Dagens refleksjon 25. januar, 2024 – Apostelen Pauli omvendelse
Av Peder Josef Foss
Mihi vivere Christus est et mori lucrum – Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning. (Fil 1,21)
En av de virkelig store hendelsene i Kirkens første tid etter Pinsedag er Saulus av Tarsus’ omvendelse. Han overgikk de andre av fariseerne i sitt iver for å utslette kristendommen. I Guds navn forfulgte han Guds utvalgte; da protomartyren Stefan ble steinet sto han der og bifalt drapet (Apg 7,58-8,1).
Likevel var det nettopp denne mannen, så full av hat og iver for Kirkens ødeleggelse, Kristus ville velge ut og innsette som hedningenes apostel, den fremste forkynner av Evangeliet i historien og, nest etter Peter, den fremste av apostlene. Slik Gud drev Farao til å sette etter det utvalgte folk for å vise sin herlighet (2 Mos 14,4), slik åpenbarer Han seg for Paulus på veien til Damaskus, bare at denne gang, fordi Kristus er oppstanden, blir fienden gjort til frende.
Underveis, da han nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» «Hvem er du, Herre?» spurte Saul. Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.» Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen. Saulus reiste seg og åpnet øynene, men han kunne ikke se. Så de tok ham i hånden og leide ham inn til Damaskus. I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk. (Apg 9,3-9)
Pauli omvendelse beviser at ingen er hinsides frelse. Gud kan vende og vil til sist vende alle ting til det gode. Den som hele livet har levd borte fra Gud kan på dødsleie angre sine synder og få dø i Hans barmhjertighet, og den som hele livet har tjent Herren kan vende seg bort – mennesker kan ikke og skal ikke dømme i slike saker. Gjennom hele Kirkens historie har noen av de største helgenene vært blant de verste syndere: Matteus, Maria Magdalena, Augustin og salige Bartolo Longo (en satanistprest som vendte om og ble en stor forkynner av Rosenkransen og grunnlegger av skoler og barnehjem). Det er riktig som St. Augustin sier, han som også visste det av egen erfaring, at en synders omvendelse er et større verk enn alle Kristi undergjerninger og hele verdens skapelse.
Paulus taler derfor med stor overbevisning når han forkynner at nådens kraft fullendes i vår svakhet (2 Kor 4,9), for «jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke.» (1 Kor 15,9). Denne ydmykheten er nøkkelen til hans store kraft som Guds redskap; han har lært å rose seg av Jesu Kristi kors alene (Gal 6,14), som alene frelser. Herren lærte ham å regne alt for dårskap uten læren om Jesus Kristus og Ham korsfestet.
Ikke alle opplever omvendelsen på en så synlig eller kraftfull måte, men det som skjedde med Saul skjer åndelig sett med alle som vender om: Kristi lys stråler over dem så de faller til jorden; Hans sannhet river ned våre høye tanker om oss selv og vi forstår at vi til da har vært blinde, inntil skjellene faller bort fra øynene (Apg 9,18) og man kommer til tro og gjennom Kirken får Den Hellige Ånd i dåpen. På denne dagen sømmer det seg å takke Gud som virker synderes omvendelse og som hver dag vil hjelpe oss å vende om igjen og igjen. Vi bør også be meget og innstendig for synderes omvendelse slik at Menneskesønnen kan finne tro på jorden når Han kommer igjen (Luk 18,8).
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio?
Støtt oss månedlig eller med en engangsgave.
