Hva er tro? – En enkel forklaring for barn… og voksne!

Hva er tro? Med et varmt bilde av en stjernekikkert gir denne artikkelen en lettfattelig og gripende forklaring på tro som Guds gave – både for barn og voksne. Troen hjelper oss å se noe større, noe evig, midt i hverdagens spørsmål og undring.

Av Peder Josef Foss, 5. juni 2025

Har du noen gang stått og sett opp på en vakker stjernehimmel? Månen, stjernene og planetene glimter og skinner som diamanter strødd utover et mørkeblått klede eller små lanterner på skip som seiler på et enormt hav.

Forestill deg at du hele livet har sett opp mot himmelen med det blotte øye og lurt på hvordan hver stjerne virkelig så ut. Mor og far har sett hvor mye du lengter etter å få se stjernene på nært hold, så til fødselsdagen din gir de deg det du har ønsket deg aller mest: en stjernekikkert!

Nå trenger du ikke lenger myse opp mot nattehimmelen og lure på hva som er der. Etterhvert som du lærer deg å bruke kikkerten, kan du se klarere å klarere alt som er der oppe: månens kratere, kometer og astroider, den glodvarme Venus og den iskalde Mars!

Dagen etter, når du kommer på skolen, forteller du klassekameratene dine om kikkerten du har fått og alt det vakre som finnes på stjernehimmelen. Noen av vennene dine har også stjernekikkerter og dere kan snakke lenge sammen om månene rundt Jupiter og de andre spennende tingene der oppe. Andre har ikke, men de er veldig interessert i å høre og har tenkt å ønske seg til fødselsdagen sin, de òg. Det er også noen i klassen som ikke er interesserte. De tror ikke at det finnes noe spennende å se på stjernehimmelen. “Jeg har stått og stirret opp dit mange ganger, men jeg har aldri sett tegn til disse planetene du kaller Neptun og Uranus”, sier én. “Det er bare hvite prikker på himmelen vi har satt navn på, og stjernekikkerter er bare tull – de viser oss ikke hva som virkelig er der ute, det er bare optiske illusjoner. Og uansett er det ikke noe spennende.”

Det er litt med troen som det er med en stjernekikkert. Vi kristne får den i gave av Gud i dåpen – dåpsdagen vår er en fødselsdag hvor vi begynner livet som Guds barn. Troen er som en kikkert som lar oss se Gud og Hans rike på nært hold. Når vi bruker troens gave, lærer vi ting om Gud som man ikke kan finne ut på egenhånd, ved å myse opp mot himmelen: at Gud er én Gud i tre Personer, at Jesus er Guds Sønn blitt menneske som frelste oss, at Han grunnla Den katolske kirke osv. De som ikke har troen kan ikke vite disse tingene og mener enten at det ikke finnes noen Gud i det hele tatt eller at det ikke går an å vite noe om Ham.

Når vi møter mennesker som sier sånt må vi ikke miste motet eller skamme oss over at vi er kristne. Vi må huske at vi har fått en gave, troens gave, som lar oss se skarpere og lengre inn i Guds virkelighet enn de kan. Det må ikke få oss til å bli hovmodige eller nedlatende, for det er en gave vi også har fått helt gratis. Vi må be for menneskene som ikke tror og vi må aldri miste håpet – Gud venter med å gi dem sin gave til de er villige til å ta imot den, og fordi Han er en god Far gir Han alle en sjanse til å bli kjent med Ham.

Det er viktig at vi fortsetter å bruke og passe på troens gave hele livet, for det hjelper ikke å ha en stjernekikkert hvis man lar den støve ned på loftet og mister gleden over å se på alt det vakre på himmelen. Vi må fortsette å utøve troen vår ved å gå til messe og skriftemål, lese i Bibelen og i katekismen, fornye dåpsløftene våre, be Trosbekjennelsen eller be en trosakt:

Å min Gud, jeg tror urokkelig alt hva Du har åpenbart og ved din hellige katolske Kirke lærer

meg å tro, fordi Du, den evige og ufeilbare sannhet, selv har åpenbart det. Amen.

Hvis vi holder ut hele livet i denne troen og lever den ut i kjærlighet, da får vi en dag være hos Guf som vi har sett på avstand – da trenger vi ingen kikkert, for vi er der oppe i himmelen blant de vakre tingene vi har beundret langt bortefra. Da skal vi få glede oss for alltid, omgitt av Guds uendelige skjønnhet, som overgår alle stjernenes glans.