En av de virkelig store hendelsene i Kirkens første tid etter Pinsedag er Saulus av Tarsus’ omvendelse. Han overgikk de andre av fariseerne i sitt iver for å utslette kristendommen.
Som Gud er Han født av Faderen uten en mor, som menneske fødtes Han av en Mor uten en far, og i hjertene fødes Han av Gud, vår Fader og Kirken, vår Mor.
Julen er nest etter påske den viktigste kristne høytiden. Kirken feirer Herrens fødsel: at Guds Sønn ble menneske og trådte inn i vår historie. Vi feirer for å minnes Inkarnasjonen, for å møte Kristus virkeliggjort i liturgien, og for at hans fødsel skal bære frukt i et hellig liv rettet mot Himmelen.
Marias uplettede unnfangelse åpenbarer Guds frelsesplan fra første øyeblikk av hennes liv. Som den nye Eva og Den nye pakts ark ble hun bevart fra arvesynden for å gi Kristus et rent menneskelig opphav. Artikkelen utdyper den bibelske og teologiske grunnen til dette privilegiet og viser hvordan høytiden styrker de troendes håp og kaller til et liv i hellighet.
Vår Frue av Rosenkransen minner oss om bønnens kraft. Gjennom Rosenkransen gir Maria oss et åndelig våpen mot synd og uro – en vei til fred, tro og seier i Kristus.
Juni er viet Jesu hellige Hjerte – et sterkt symbol på Guds kjærlighet. Fromheten knytter seg til bønn, eukaristi og soning, og inviterer troende til å gjengjelde Jesu kjærlighet.