Casamari kloster i Lazio er et levende vitnesbyrd om cisterciensisk arkitektur, kontemplativt klosterliv og medisinske tradisjoner. Her har munker i århundrer kombinert bønn, enkelhet og botanikerkunnskap i et unikt fellesskap preget av åndelig og kulturell rikdom.
Kort forklart
Casamari kloster forener tro, enkelhet og medisinsk tradisjon
Tradisjon i praksis – Munkene produserer fortsatt likører og naturprodukter etter gamle oppskrifter.
Arkitektonisk perle – Casamari er et av Italias fremste cisterciensiske klostre.
Stillhet og bønn – Klosterlivet er preget av Benedikts regel og kontemplasjon.
Eldgammelt apotek – Klosterapoteket er det siste aktive i Italia, med røtter i urtemedisin.
Casamari kloster: Cisterciensisk kunst, eldgamle remedier og bønnens kraft
Av Emma Silvestri, 30. mai 2025
Casamari kloster i Italia er en juvel innen cisterciensisk-gotisk arkitektur, hvor murene gjennom århundrene har blitt gjennomtrengt av munkenes bønner. Her har munkene viet livet til løftene om lydighet, fattigdom og kyskhet, samtidig som de har utviklet og bevart en unik tradisjon: medisinske remedier og likører basert på eldgamle oppskrifter.
Casamaris apotek, fortsatt i drift etter mer enn to hundre år, symboliserer den sterke forbindelsen mellom klosterlivet og botanikken – alt sammen for Guds større ære.
Klosteret ble bygget på 1000-tallet, på fundamentene av et tempel viet til Ceres, den romerske gudinnen for jorden, fruktbarhet og innhøsting – altså selve livets syklus. Mer enn tusen år med kristen tro og bønn har satt seg i steinene i dette historiske stedet, og atmosfæren innenfor klosterets murer inspirerer fremdeles til dyp ro og kontemplasjon.
Klosterkomplekset ligger nær byen Veroli, langs veien mellom byene Frosinone og Sora i Lazio-regionen, sør for Roma. Da byggingen startet i 1035, var området omgitt av uberørt natur – et ideelt sted for lovprisning av Gud i «stillhetens kjærlighet», som anbefalt av den hellige Benedikts regel.
Det var faktisk en liten gruppe benediktinermunker som først begynte byggingen av det som over tid skulle utvikle seg til det imponerende religiøse monumentet vi kjenner i dag. Litt over hundre år senere, rundt 1140, overtok cisterciensermunker klosteret. De tilhørte ordenen grunnlagt av Robert av Molesme i 1098, med mål om å gjeninnføre en strengere etterlevelse av Benedikts regel.
I tillegg til stillheten ble enkelheten sentral i klosterlivet, også i arkitekturen og utsmykningen. Rommene innenfor klostermurene er derfor enkle og sparsomme – uten dekorasjoner, fresker eller overdådige møbler – for å legge best mulig til rette for konsentrasjon om det guddommelige.
«Man kan tydelig fornemme stillhetens ånd som har preget stedet gjennom århundrer,» bemerket en besøkende i klostergangen.
Pilegrimer og besøkende strømmer til Casamari kloster gjennom dagen, og stedet er alltid preget av andektighet. Klosteret er et velkjent pilegrimsmål og tiltrekker seg årlig mellom 200 000 og 300 000 besøkende, med bred innflytelse også gjennom klosterets skole- og utdanningstilbud.
Casamari kloster huser fortsatt et av de eldste eksemplene på cisterciensisk-gotisk kunst i Italia.
Et unikt klosterapotek
Innenfor klosterkomplekset, som fremdeles drives av cisterciensermunker, finnes en annen særpreget attraksjon: et apotek som har vært i kontinuerlig drift i 200 år, innredet med originale møbler fra midten av 1900-tallet.
Apoteket, gjenkjennelig ved skiltet med to sammenslyngede slanger – et tradisjonelt symbol for farmasøyter i Italia – vitner om klosterets eldgamle tradisjon for fremstilling av urtemedisiner og terapeutiske preparater.
«Tidligere var det vanlig at klostre hadde egne apotek,» forklarer cisterciensermunken Alberto Coratti til CNA. «Klosterhistorien har vært rik på vitenskapelige pionerer innen urtemedisin, astronomi og andre felt. Mange instrumenter og oppdagelser har sin opprinnelse nettopp i klostrene.»
Casamari-apoteket er i dag det siste fungerende klosterapoteket i Italia. Opprinnelig ble remediene tilberedt av munkene selv, med utgangspunkt i lokale medisinplanter. Nå drives det i hovedsak som et ordinært apotek med utlevering av reseptbelagte medisiner.
Likevel understreker Coratti at apoteket ikke definerer klosteret: «Vår primære spesialitet er bønn,» understreker han stadig. I fellesskapet på rundt 20 munker fungerer den over sytti år gamle Coratti som «Cellerario», en stilling tilsvarende forvalter, som ifølge den hellige Benedikts regel innebærer ansvar for cellene og husholdningen.
Ved siden av apoteket har Casamari bevart sin tradisjon for produksjon av likører. Ved å studere regionens mange medisinske urter har munkene utviklet produksjon av likører, kremer, såper, honning og syltetøy.
Den kjente «Tintura Imperiale» er munkenes fremste produkt. Denne 45 prosent sterke likøren, basert på anis og andre urter, har gjennom mer enn to århundrer vært verdsatt for sine medisinske egenskaper og særegne smak. Noen benytter den som en digestif, mens andre bruker den som lokalbedøvelse mot tannpine. Oppskriften er fortsatt en godt bevart hemmelighet.
Fra sitt kontor, fylt med dokumenter og mapper, administrerer Coratti blant annet klosterets jordbruksproduksjon av olivenolje, vin og korn.
«En vanlig forretningsmann begynner dagen kl. 8, men jeg starter kl. 5 for å få tid til bønn,» forteller han, samtidig som han erkjenner faren for at «for mange forpliktelser og bekymringer kan føre en bort fra bønnen.» Rundt kl. 18.30 legger han derfor arbeidet fra seg: «Da avslutter jeg alt, og så kan vi heller snakke om det igjen neste morgen.»
Etter mer enn 50 år i klosterlivet holder Coratti, som avla sine løfter som 24-åring, fortsatt fast ved mottoet han valgte til sitt 25-årsjubileum som prest: «Én ting ber jeg Herren om, dette ønsker jeg: å få bo i Herrens hus alle mine dager, så jeg kan se Herrens skjønnhet og være i hans tempel.» (Sal 27,4).
