Kort forklart

Norbertinerinnene i California lever et unikt klosterliv i bønn og arbeid.

• Bønn døgnet rundt – Søstrene lever et kontemplativt liv, med midnattsbønn og daglige tidebønner.
• Selvforsyning og arbeid – De produserer håndverksost, plukker epler og driver dyrehold.
• Oppdrett av tjenestehunder – Over 200 labradorer og anatolske gjeterhunder har funnet nye hjem.
• En voksende orden – Med over 40 nonner utvides klosteret for å huse nye kall.

California-nonnene som oppdretter hunder, lager ost og lever i kontinuerlig bønn

Av Kate Quiñones, 11. mars 2025

Bortgjemt i Californias Tehachapi-fjell lever en gruppe klausurerte nonner som oppdretter hundevalper, lager håndverksoster og ber tidebønnene – alt som en del av gjenopplivelsen av en 900 år gammel religiøs orden.

Norbertinerinnene ved Betlehem-klosteret viet til St. Josef ble grunnlagt for nesten 30 år siden, men har røtter tilbake til 1121, da den hellige Norbert av Xanten etablerte det første fellesskapet.

«Prosessen med å etablere vårt kloster var unik, siden det ikke finnes andre Norbertinerinner på det nordamerikanske kontinentet,» sier priorinnen, Mor Mary Oda.

Det kontemplative livet i bønn er avgjørende for fellesskapet, og nonnenes hverdag er sentrert rundt liturgisk bønn. De står opp ved midnatt for å synge matutin, og avbryter daglige gjøremål gjennom dagen for bønn.

«Vårt klausurerte liv er dypt rotfestet i liturgien,» forteller Mor Oda til CNA. «Lovprisningen, tilbedelsen, takksigelsen og forbønnen som gjennomsyrer liturgien, gjennomsyrer også dagliglivet vårt. Slik blir nonnens eksistens en form for levende liturgi.»

Selvforsyning gjennom bønn og arbeid

En viktig del av Norbertinerinnenes monastiske liv er selvforsyning. De arbeider med hendene, og har daglige oppgaver som dyrehold, håndverksost-produksjon og epleplukking. Men alle oppgaver må vike når det er tid for bønn.

«Alt arbeid – enten det er matlaging, søm, dyrehold eller osteproduksjon – avbrytes av denne aller viktigste oppgaven,» sier Mor Oda. «Det er liturgien som gir alt vårt arbeid den dypere mening, slik at vi kan bringe bønnens lovprisning og forbønn ut til verden, og samtidig føre skapelsen tilbake til Gud.»

Oppdrett av labradorer og anatolske gjeterhunder

Siden 2016 har søstrene også drevet oppdrett av labrador retrievere og anatolske gjeterhunder. Prosjektet startet med hunden «Blitzen», opprinnelig anskaffet for å passe kyrne. Etter Blitzens første valpekull bestemte nonnene seg for å oppdrette labradorer, kjent for å være velegnet til terapi- og tjenestehunder. Senere kom anatolske gjeterhunder til, som vokter klosterets sauer.

«Til nå har vi oppdrettet og plassert over 200 valper i kjærlige hjem. Flere av valpene har blitt tjenestehunder som hjelper mennesker med PTSD, autisme, mobilitetsutfordringer og andre funksjonshemninger,» sier Mor Oda. «Vi har svært strenge regler, og derfor har ingen av valpene våre havnet på overfylte dyrehjem.»

En århundregammel tradisjon lever videre

På 1990-tallet samarbeidet grunnleggeren, Mor Mary Augustine (den gang Monique Petit), med Norbertinerfedrene ved St. Michaels kloster om å grunnlegge et klosterfellesskap. Etter flere års formasjon fant nonnene sitt endelige hjem i Tehachapi i 1999.

Først i 2011 ble klosteret offisielt etablert som et selvstendig fellesskap innen Norbertinerordenen. Samme år avla ni nonner sine evige løfter, og i 2012 sto klosterbygningen klar.

I dag har klosteret mer enn 40 nonner, og man planlegger videre utbygging av kloster og kapell. «Gud fortsetter å velsigne oss med nye kall, og derfor blir plassen stadig et spørsmål vi må løse,» sier Mor Oda. «Vi stoler på at Gud, i sin perfekte timing, vil sørge for nødvendig plass og midler.»

Det kontemplative livets frukter

Mor Oda forteller at selv om virkningen av klosterets bønn ofte er usynlig for verden, ser søstrene av og til konkrete resultater.

«Hver dag mottar vi bønneforespørsler fra hele verden, og ofte også gledelige tilbakemeldinger – alt fra nærmest mirakuløse løsninger på hverdagsproblemer til kreft som går tilbake, omvendelser på dødsleiet og styrke til å bære vanskelige kors,» sier hun.

Mor Oda understreker at et kontemplativt liv «er motkulturelt i en tid som ofte hyller det egoistiske.»

«Et kontemplativt liv svarer særlig på de dype sårene hos moderne mennesker og samfunn, som i stor grad har glemt Gud og lider under tomheten dette medfører,» sier hun.

Hun legger til at alle kristne er kalt til et kontemplativt liv, men noen er kalt til å leve dette med en særlig intensitet.

«Klostre vitner for verden om at Gud finnes, at han fortjener all vår kjærlighet og hele vår eksistens. Å leve i og for ham er ikke bare mulig, men dypt, dypt tilfredsstillende,» avslutter Mor Oda.

Ønsker du selv å delta i Kirkens daglige bønnerytme?
Klikk her for å be dagens tidebønner sammen med oss på EWTN Norge.

Denne saken ble først publisert av Catholic News Agency, endel av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.