Nyheter · NICARAGUA
«Å drive ut onde ånder» betyr også å fordømme diktaturers grusomhet, sier landsforvist nicaraguansk biskop
Hjelpebiskop Silvio Báez av Managua i Nicaragua reflekterte over Jesu myndiggjøring av de tolv apostlene til å drive ut onde ånder, og trakk en parallell til motstanden mot dagens diktaturer.
I en preken i helgen sammenlignet hjelpebiskop Silvio Báez av Managua i Nicaragua det å «drive ut onde ånder» med å fordømme grusomheten og irrasjonaliteten hos diktaturer som krenker menneskets verdighet.
«Å drive ut onde ånder betyr å forplikte oss på personlige og sosiale frigjøringsprosesser, og å hjelpe dem som er fanget av avguder, frykt eller håpløshet, til å gjenvinne sin frihet», bemerket biskopen under en messe han feiret i St. Agatha Parish i Miami 14. juni.
«Det betyr også å fordømme irrasjonaliteten og grusomheten hos regimer som krenker menneskets verdighet og gjør folks elendighet større, ofte til og med mens de påkaller Guds navn», understreket han.
Báez, som ble tvunget til å forlate Nicaragua i 2019, lever nå i eksil og gjør tjeneste ved menigheten i Miami der landsmennene hans samles. Som mange andre ble Báez rammet av forfølgelsen fra det nicaraguanske diktaturet, som i 2018 trappet opp sin hensynsløse kampanje mot Den katolske kirke, en kampanje som fortsetter den dag i dag.
Den nicaraguanske prelaten reflekterte over et avsnitt fra Matteusevangeliet og viste til at Jesus så folkemengdene: «Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter.»
Dette bildet, bemerket han, «har ikke mistet noe av sin aktualitet. Også i dag er det mange mennesker som lever som sauer uten gjeter: personer som er triste, ensomme, desorienterte og desillusjonerte av bedragerske avguder; familier revet i stykker av fattigdom, tvungen migrasjon eller vold; folkegrupper fratatt frihet og fremtid på grunn av krig eller dominert av diktatoriske regimer som tvinger seg på gjennom frykt og undertrykkelse.»
I denne situasjonen, forklarte biskopen, er «bønnen det første og mest presserende svaret», ikke fordi den «erstatter handling, men fordi den er handlingens rot og grunnvoll og gjør den fruktbar og sterk.»
Gjennom bønn kan man komme i samklang med Herren og gå videre til virksom handling, bemerket han. «Ut fra denne medfølelsen og denne bønnen sprang valget av de tolv [apostlene] frem», understreket prelaten.
«Den makten Jesus gir, er en makt i livets og menneskeverdets tjeneste. Den er det stikk motsatte av makten som forfører verden – makten som knuser, kontrollerer, skremmer og underkuer. Denne makten, mottatt for å tjene og ikke for å underkue, tok ikke slutt med De tolv; den fortsetter i dag gjennom oss», sa han.
I tillegg til å drive ut onde ånder, sa han, er hvert medlem av Kirken kalt til å utføre ulike handlinger, som å «helbrede syke, vekke opp døde og rense spedalske.»
Biskopen forklarte at å vekke opp døde «er å gjenreise håpet hos dem som ikke lenger venter seg noe, å hjelpe dem til å oppdage glimt av Guds lys midt i livets netter. Det er å forkynne, uten å bli trett, livets Gud.»
«Og det er også å gjøre motstand mot de undertrykkende maktene som underkuer mennesker, i vissheten om at Gud følger og velsigner innsatsen for menneskers frihet og verdighet», bemerket han.
Den nicaraguanske prelaten understreket også at «å rense de spedalske betyr å arbeide for å gi verdigheten tilbake til dem som er marginalisert av samfunnet eller religionen, gjennom inkluderende handlinger, solidaritet og respektfull dialog.»
Han bemerket at «arbeiderne fremdeles er få. Herren fortsetter også i dag å søke dem som er villige til å la hans medfølende blikk nå ut i verden. Måtte dette blikket være vårt.»
Av Walter Sánchez Silva · EWTN News · Oversatt til norsk av EWTN Norge
