Til tross for fortsatt politiovervåkning og forbud mot offentlige prosesjoner var oppslutningen om liturgiene i den stille uke stor i Nicaragua. Ifølge pater Edwing Román var kirkene «fulle av troende» gjennom hele uken.

Bildetekst: Managua-katedralen i Nicaragua. Foto: Leonid Andronov/Shutterstock. 
Catholic News Agency

Nicaraguas kirker var «fulle av troende» i den stille uke 2026, til tross for vedvarende restriksjoner og forfølgelse fra myndighetene, ifølge pater Edwing Román, en nicaraguansk prest i eksil i Florida.

– Tusenvis av aktiviteter i fastetiden og den stille uke ble nok en gang avlyst, som felles pilegrimsferder, samlinger der hundrevis av troende møtes for å organisere transporten av blomster, religiøse bilder eller korset som bæres til kirkene i prosesjon, ledsaget av musikk og fyrverkeri; eller «Judea» [dramatiseringen av Kristi lidelse] rundt om i landet, fortalte presten til ACI Prensa, EWTN News’ spanskspråklige søstertjeneste.

I 2022 forbød diktaturet til visepresident Rosario Murillo og president Daniel Ortega prosesjoner i gatene og på offentlige ferdselsårer.
– Religiøse feiringer er blitt begrenset til inne i kirkene, på gårdsplassene eller i atriene, under politiovervåkning, sa p. Román, som er kapellan ved St. Agatha menighet i Miami.

Den stille uke i Nicaragua ble ifølge p. Román feiret «på en uvanlig måte», uten full religionsfrihet.
– Gud være lovet, kirkene var fulle av troende i alle aldre, selv om de måtte tåle nærværet av politi og infiltratører.

– Folk deltok i påskevigilien i Nicaraguas kirker under politiovervåkning. De tar bilder og videoer av folk som går inn og ut av kirken, rapporterte Martha Patricia Molina, forfatter av «Nicaragua: A Persecuted Church» på X.

– Sandinistiske vakter var til stede for å trakassere Møteprosesjonen [der to prosesjoner, en med Maria og en med Kristus møtes] i en menighet i erkebispedømmet Managua», rapporterte hun også på X.

Til tross for restriksjonene understreket Román likevel at «tusenvis av troende oppsøkte kirkene, selv om regimet gjennom omfattende propaganda oppfordret folk til å dra til landets strender og turiststeder. De fleste av disse eies av sandinister, altså personer som er lojale mot diktaturet.»

31. mars sa Christopher Landau, USAs viseutenriksminister, at han fordømte det nicaraguanske diktaturet for å ha forbudt offentlige prosesjoner i den stille uke, og uttrykte håp om å se «den dagen da våre nicaraguanske venner gjenvinner sin religionsfrihet».

Som svar publiserte den nicaraguanske regjeringen en uttalelse med tittelen «Fullstendig usant», der den «kategorisk avviser de perverse anklagene som er fremført av talspersoner for den amerikanske regjeringen» om religiøse aktiviteter i den stille uke.

Regimet svarte at «over hele Nicaragua finner tusenvis av religiøse aktiviteter sted – både katolske og i kristne og evangelikale kirker».

Uttalelsen nevnte imidlertid ikke at regimet hadde forbudt offentlige aktiviteter i den stille uke. Dersom noen likevel gjennomføres i strid med myndighetene, blir de spredt av politiet.

Molina opplyste til ACI Prensa at diktaturet siden 2019 har forbudt mer enn 28 900 offentlige prosesjoner og uttrykk for folkelig fromhet.

En annen prest i eksil som ACI Prensa snakket med, og som ønsket å være anonym av frykt for diktaturet, pekte på den omfattende dekningen av den stille uke som ble gitt av medier som støtter regimet.

– I år var det uvanlig mange medier som ga dekning, sa han.
– Jeg tolker dette mer som et uttrykk for regjeringens frykt for den nåværende situasjonen og sanksjonene som involverer Venezuela, Cuba og Iran.

P. Román påpekte også medienes tilstedeværelse.
– Ironisk nok gjorde regimevennlige medier seg sterkt gjeldende – de gikk så langt som å klatre opp på høyalteret midt under en gudstjeneste for å ta bilder inne i kirkene til bruk i sin politiske propaganda. Slik benektet de at det finnes forbud og hevdet, som de gjorde i en nylig uttalelse, at alt er «som normalt».

En tredje prest i eksil, som også ønsket å være anonym, påpekte at det ikke ble feiret oljevigselsmesse i bispedømmene der biskopene lever i eksil, og at det heller ikke ble holdt offentlige prosesjoner. Likevel klarte de troende å organisere prosesjoner, «med Guds folks kreativitet».

Fire nicaraguanske bispedømmer ledes nå av biskoper som lever i eksil, og mangler derfor sine hyrders fysiske nærvær i landet: Matagalpa og Estelí, ledet av biskop Rolando Álvarez, som bor i Roma; Siuna, ledet av biskop Isidoro Mora; og Jinotega, ledet av biskop Carlos Herrera, som lever i eksil i Guatemala.

Sammen med pave Leo XIV deltok b. Álvarez, som tidligere var fengslet av Ortega-diktaturet, i tilbedelsen av korset ved Vatikanet under den stille uke.

På skjærtorsdag, ved avslutningen av oljevigselsmessen i Managua-katedralen, sa kardinal Leopoldo Brenes til mediene som var til stede inne i kirken at biskoper over hele landet hadde sendt ham bilder «som viser deltakelsen i katedralene deres, så vel som i menighetene».

– Det vi ser her, er prestenes store arbeid, og at folket – med stor gavmildhet og i full frihet – har kunnet komme til kirkene sine og leve ut troen, noe som etter mitt syn er det viktigste, fortsatte han.

Kardinal Brenes, Managuas metropolitt-erkebiskop, ledet korsveien på langfredag ved Managua-katedralen. Den varte i over fire timer og samlet tusenvis av troende på området rundt.

Silvio Báez, hjelpebiskop i Managua, som har levd i eksil siden 2019, feiret messe ved høymesse første påskedag i St. Agatha menighet i Miami. Han bemerket at «ved å oppreise den korsfestede fra de døde åpenbarer Gud ikke bare sin makts triumf over dødens ødeleggende makt, men også sin rettferdighets seier over menneskenes urett».

– Det nye håpet som Jesus bringer inn i verden, kan bare forkynnes ut fra troen på en Gud som ikke forlater ofre – en frigjørende Gud som ikke føyer seg etter de mektiges overmodige krav og ikke følger de veiene som verdens herrer staker ut. I den oppstandne Herrens nærvær må vi spørre oss selv på hvilken side vi står: hos dem som korsfester, eller hos de korsfestede? spurte han.