Skip to content

Festen for Den hellige treenighet

Den katolske kirke feirer dette uutgrunnelige mysterium hvert år på den første søndagen etter pinse

Hva er Den hellige treenighet?
Den katolske kirkes katekisme §234 sier:
«Den Allerhelligste Treenighets mysterium er midtpunktet i kristen tro og kristent liv. Dette er selve mysteriet i Gud. Dette er kilden til alle de andre troens mysterier, det er lyset som opplyser dem alle. Dette er den mest grunnleggende lære av alle i ‘trossannhetens hierarki’. Hele frelseshistorien er ikke annet enn historien om ad hvilke veier og ved hvilke midler den ene og sanne Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd, åpenbarer seg, forsoner og forener med seg de mennesker som vender seg bort fra synden.»

Hva betyr det at Treenigheten er et mysterium?
Gjenstandene for den kristne tro står over skapte vesener. Som overnaturlige virkeligheter kan de ikke erkjennes gjennom sansene eller med fornuften. De må åpenbares av Gud, den eneste som kjenner og forstår dem fullt ut. Slik sett er Treenigheten et mysterium.

Vi kan likevel resonnere om troens mysterier ved å sammenligne dem med noe vi kjenner, og med det viser vi at de ikke står i motsetning til fornuften, men bare utenfor fornuftens sedvanlige sfære.

Slik er Kirkens dogmer om trosmysteriene blitt til, og det samme gjelder teologenes fornuftsbaserte konklusjoner.

Hvor kom begrepet «Treenighet» fra?
I Skriften blir det åpenbart at Gud er en og at Gud er tre, ved at Faderen er Gud, Sønnen er Gud og Den hellige ånd er Gud. Dette var Kirkens tro fra begynnelsen av. Med tiden utviklet det seg et teologisk språk, først og fremst med den hensikt å utelukke heresier når det gjaldt Guds vesen. Da den romerske forfølgelsen opphørte i 313 e.Kr. ble arbeidet med å tilbakevise vranglære om Gud og Kristus hovedsaken under de store konsilene i det fjerde og femte århundre.

Treenighet som begrep ser ut til å ha vært i bruk på slutten av det andre århundre. Man finner det greske ordet trias rundt 180 e.Kr. hos Theophilus av Antiokia som forklarer «Treenigheten av Faderen, Ordet og Visdommen» (Ad Autol, 11,15). Tertullian benyttet det latinske ordet Trinitas, som kom i vanlig bruk gjennom det tredje århundret.

Ha betyr det at Gud er «Treenig»?
Den katolske kirkes katekisme §253-255 forklarer videre:

«Treenigheten er én. Vi bekjenner ikke tre guder, men én Gud i tre personer. ‘Treenigheten er ett og samme vesen’ (triada homoousion). De guddommelige personer deler ikke den ene guddom opp seg imellom, men hver av dem er fullt og helt Gud: «Faderen er den samme som Sønnen, Sønnen det samme som Faderen, Faderen og Sønnen det samme som Den Hellige Ånd, det vil si: av natur én Gud. ‘Hver av de tre personene er virkelig dette, det vil si det guddommelige vesen (substantia), væren (essentia) eller natur.’»

§ 254: «De guddommelige personer er innbyrdes reelt forskjellige. ‘Han er ikke én Gud på en slik måte at Han er ensom’. ‘Fader’, ‘Sønn’ og ‘Hellig Ånd’ er ikke ganske enkelt navn på guddommens forskjellige modaliteter eller fremtredelsesformer, for de er innbyrdes reelt forskjellige: ‘For Faderen er ikke den samme som Sønnen, heller ikke er Sønnen den samme som Faderen, heller ikke er Den Hellige Ånd den samme som Fadere eller Sønnen’. De er innbyrdes forskjellige i opphavsforholdet: ‘Det er Faderen som føder, Sønnen som fødes, og Den Hellige Ånd som utgår’. Guddommens enhet er trefoldig.»

§ 255: «De guddommelige personer forholder seg til hverandre. Den innbyrdes reelle forskjell mellom de guddommelige personer deler ikke opp Guds enhet, men grunner seg bare i de innbyrdes forskjellige forhold som de står i til hverandre: I relasjonsbenevnelsene viser ordet ‘Fader’ til Sønnen, og ‘Sønn’ til Faderen, og ‘Hellig Ånd’ til begge; disse som i forhold til hverandre kalles tre personer, tror vi imidlertid har én natur og ett vesen. For alt er ett, der hvor det ikke er noe motsetningsforhold. Takket være denne enheten er Faderen helt og holdent i Sønnen, helt og holdent i Den hellige Ånd; Sønnen er helt og holdent i Faderen, helt og holdent i Den Hellige Ånd; Den Hellige Ånd er helt og holdent i Faderen, helt og holdent i Sønnen.»

Den kristne mottar guddommelig visdom på tre måter: gjennom budene, læren og troen. Budene frigjør sinnet fra lidenskapene. Læren leder til sann kunnskap om naturen. Troen leder til kontemplasjonen av Den hellige treenighet. (St. Maximus bekjenneren, ca. 650)

Tre personer som er én Gud fordi Faderen er kjærlighet, Sønnen er kjærlighet og Ånden er kjærlighet. Gud er kjærlighet og bare kjærlighet, den reneste, uendelige og evige kjærlighet. Treenigheten lever ikke i opphøyet tilbaketrukkethet, den er den uuttømmelige kilden til liv som gir seg selv uten opphør. Vi kan på en måte fatte dette intuitivt når vi ser på makrouniverset: vår jord, planetene, stjernene, galaksene; eller når vi ser på mikrouniverset: cellene, atomene, elementærpartiklene. Treenighetens ‘navn’ er på en viss måte preget inn i alt som eksisterer, fordi alt som eksisterer, helt ned til den minste partikkel, eksisterer i relasjon. Slik bryter Gud-relasjonen frem, og til syvende og sist den skapende kjærlighet. Alt kommer fra kjærlighet, alt tenderer mot kjærlighet, og alt beveges av kjærlighet, alt etter de ulike grader av bevissthet og frihet. (Pave Benedikt XVI)

 Betyr begrepene «Faderen og Sønnen» at Gud er mann?
Som når det gjelder all øvrig lære om Gud, kommer også her vår menneskelige forståelse til kort. Katekismen forklarer i §239:

«Ved å kalle Gud ‘Far’ sier troens språk fremfor alt to ting, nemlig at Gud er alltings første opphav og den høyeste autoritet av alle, og at Han samtidig er full av godhet og kjærlighet overfor sine barn. Guds foreldrekjærlighet uttrykkes også med bildet av Gud som mor, noe som sterkere understreker Guds immanens, nærheten mellom Gud og skapningen. Troens språk låner altså uttrykksformer fra den menneskelige erfaring av forholdet mellom foreldre og barn. Foreldrene er jo, i en viss forstand, Guds første representanter for barnet. Men ut fra den samme erfaring vet vi at de menneskelige foreldre er feilbarlige, og at de kan vansire bildet av hvordan en far eller mor skal være. Da er det på sin plass å minne om at Gud står høyt hevet over menneskelige kjønnsforskjeller. Han er hverken mann eller kvinne. Han er Gud. Han står også over det å være far eller mor i menneskelig forstand, selv om alt som kalles foreldre, bærer navn etter Ham: Ingen er far slik Gud er det.»

Er Jesus Gud eller Hans Sønn?
Jesus er «Ordet som ble menneske» (Joh 1,14). Det betyr at Han fra evighet av har vært Ordet som er hos Gud, det vil si at han er Gud (Joh, 1-3). Han er likevel ikke Faderen. Ordet, Guds Sønn eller Den andre personen i Treenigheten er forskjellige måter å uttrykke dette på.

Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget,
tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik (Fil 2, 6-7).

Han kom i menneskeskikkelse gjennom Den hellige jomfru Maria, og ble gitt navnet Jesus, som betyr Gud frelser. Han sluttet aldri å være Guds Sønn, like som han etter inkarnasjonen aldri slutter å være menneske, kjent for oss som Jesus.

This image was first published on Flickr. Original image by Fr Lawrence Lew, O.P.

Hvem er Den hellige ånd?
Den katolske kirkes katekisme §684 sier:

«Den Hellige Ånd er, ved sin nåde, den første til å vekke vår tro og den første i det nye liv som er ‘å kjenne deg, den ene, sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus’ (Joh 17,3). Han er imidlertid den siste av personene i Den Hellige Treenighet som åpenbares. St. Gregorius av Nasians, ‘teologen’, forklarer denne rekkefølgen ved den guddommelige ‘tilpasningspedagogikk’ (condescendentia):

‘Det Gamle Testamente forkynte Faderen klart, Sønnen mer utydelig. Det Nye gav Sønnen til kjenne, og antydet Åndens guddom. Nå bor Ånden iblant oss og gir oss en klarere innsikt i seg selv. Det var nemlig ikke klokt åpent å forkynne Sønnen før Faderens guddom ble bekjent, og å føye til Den Hellige Ånd som en ekstra bør, for å bruke et litt våget uttrykk, før Sønnens guddom var anerkjent … Det er skrittvis og gradvis ‘fra herlighet til herlighet’ at Treenighetens lys stråler med stadig sterkere glans.’»

Hva er det trinitariske dåpsformular?
Kristne døpes i Faderen og Sønnens og Den Hellige Ånds navn (entall), og ikke i hver enkelt Persons navn, for det finnes bare én Gud, Fader og Sønn og Hellig Ånd, Den Allerhelligste Treenighet.

Det trinitariske formular er så sentralt i den kristne dåpens sakrament (Mt 28,18-20) at Kirken avviser alle andre formuleringer som ugyldige, det vil si at en slik dåp ikke er gyldig.

Kan Gud kalles Skaper, Frelser og Livgiver?
Det finnes de som ønsker å erstatte Faderen, Sønnen og Den hellige ånd med begrepene Skaperen, Frelseren og Livgiveren for å fremme likestilling mellom kjønnene. Dette blir galt av to grunner. Gud har aldri gitt seg til kjenne med disse navnene, og de er ikke navn, men funksjoner. Derfor kan det å erstatte navnene til De guddommelige personer med andre begreper i bønn, i dåpsritualet eller ved korsets tegn, aldri forsvares teologisk eller som uttrykk for Kirkens tro.


Av EWTN | Teksten er oversatt og redigert av Eli Åm

Denne siden er en del av EWTN Norge sin presentasjon av Tider og fester i kirkeåret.


Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio?

Støtt oss månedlig eller med en engangsgave.


Se:


Hør
Preken ved biskop Erik | Høytiden for den hellige treenighet | 2021
Preken festen for Den Hellige Treenighet | p. Egil | 2022
1.vesper | Den Hellige Treenighet
P. Arne Marco har ordet | Treenigheten
Hverdagsfrø katekese | Festen for Den hellige treenighet


Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio?

Støtt oss månedlig eller med en engangsgave.

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Mer nyheter

Bidrag etter emne