Disiplene ble inderlig glade, da de så Herren synger vi klosterfolk hver dag i hele påsketiden. Vi minnes med disse ordene disiplenes jublende glede da de så Herren, han de trodde var død. Evangeliene vi hører i Påsketiden forteller om de gangene den oppstandne Jesus viste seg for disiplene.
Etter at Jesus var stått opp igjen, tidlig den første dagen i uken, viste han seg først for Maria Magdalena, som han hadde drevet sju onde ånder ut av. Hun gikk av sted og fortalte det til dem som hadde vært med ham, og som nå sørget og gråt.Men da de fikk høre at han levde, og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.
Senere viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de gikk på veien og skulle ut på landet. Også disse kom og fortalte det til de andre, men de trodde ikke dem heller.
Til sist viste han seg også for de elleve mens de var samlet til måltid. Han bebreidet dem for deres vantro og harde hjerter, for de hadde ikke trodd dem som hadde sett at han var stått opp. [1]
Maria Magdalena kjente Ham ikke med det samme, heller ikke disiplene, de var rett og slett «trege til å tro» som vi kan lese i Lukasevangeliet når Jesus møter Emmausvandrerne.
Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! 26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?»27 Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene[2].
Også vi er trege til å tro. I våre daglige, travle liv har vi kanskje ikke tid til å se om det rett og slett er Herren selv vi møter.
I et hvert menneske kan vi se Gud, det er det vi tror, og det er det vi også bør praktisere når vi møter andre mennesker.
Ethvert menneske er som et Gudsikon, et bilde av Gud. Kanskje er bildet utydelig, kanskje er det skadet, kanskje er det vanskelig å se hva det forestiller, men det er et bilde av Gud.
Vi er et bilde av Gud.
Måtte også vi, når vi møter et medmenneske kunne utbryte; «Det er Herren!», slik Maria Magdalena.
I Benediktinerordenen blir enhver gjest behandlet som om det er Herren selv som kommer. På et gjesterom i et slikt kloster, fant jeg denne lappen på mitt skrivebord:
Det er Påske, fordi du er her!
[1] Mark 16, 9
[2] Luk 24, 25
Av Sr Ragnihild Marie op
Vil du hjelpe andre mennesker med å vokse i troen og kjærlighet til Gud gjennom en gave til EWTN Norge – St Rita Radio? Trykk her for å støtte vårt arbeid
