Carlo Acutis’ siste reise: San Gerardo-sykehusets mirakuløse historie

San Gerardo-sykehuset i Monza er kjent for sine mirakler og helgener, inkludert Carlo Acutis, gutten som med sin tro og lidelse berørte mange liv før sin tidlige død.

Helgeners forbønner kjennetegner San Gerardo‑sykehuset.

MILANO – Bare noen dager etter at Carlo Acutis hadde ofret sine leukemiplager for pave Benedikt XVI og til beste for Den katolske kirke, sovnet den 15 år gamle gutten stille inn på barneonkologisk avdeling ved San Gerardo‑sykehuset i Monza 12. oktober 2006 – en dato som snart vil bli feiret som hans minnedag når han blir den første helgenen fra millenniumgenerasjonen.

Legene ved San Gerardo‑sykehuset minnes guttens mot, kjærlighet og empati under kreftbehandlingen. Sykehuspresten som gav Acutis den siste olje, fortalte at han var «forbløffet over den ro og fromhet» Carlo viste da han mottok den hellige kommunion, før han falt i koma som følge av en hjerneblødning forårsaket av akutt myelogen leukemi.

Men Acutis var ikke den første helgenen som tilbrakte sine siste dager på San Gerardo‑sykehuset før han gikk hjem til Gud.

Langfredag 1962 ble den 39 år gamle legen og firebarnsmoren Gianna Beretta Molla innlagt for å føde sitt fjerde barn. Det var det samme sykehuset hvor hun tidligere hadde født sine tre første barn, men denne gangen var det også åsted for en skjellsettende medisinsk beslutning. Tidlig i svangerskapet ble Molla diagnostisert med en svulst i livmoren; hun avslo både abort og hysterektomi for å redde det ufødte barnet.

I likhet med Acutis gikk Molla til sykehuset villig til å ofre sitt liv og sin lidelse for andre. «Hvis dere må velge mellom meg og barnet, ikke nøl … redd henne», sa hun til sin ektemann Pietro.

Molla fødte en frisk datter, Gianna Emanuela, ved keisersnitt på påskeaften. Kort tid etter forverret tilstanden seg som følge av septisk peritonitt. Den påfølgende uken ba hun korte bønner som «Jesus, jeg elsker deg» og «Jesus, hjelp meg». Hun ønsket å motta kommunion, men på grunn av hyppig oppkast fikk hun bare en liten bit av hostien på leppene. Om morgenen 28. april ble hun fraktet til hjemmet utenfor Milano, hvor hun døde samme dag.

Et sykehus av mirakler

I dag er San Gerardo‑sykehuset – et stort offentlig forsknings‑ og undervisningssykehus nordøst for Milano – utstyrt med en solid sjelesorg: To katolske prester bor fast i små rom inne på sykehuset slik at de kan være tilgjengelige døgnet rundt for pasientenes åndelige behov.

Pater Riccardo Brena, en av prestene, kaller det «et sykehus for helgener» – ikke bare på grunn av de hellige pasientene, men også på grunn av de mirakuløse helbredelsene som knyttes til korridorene der.

Et av miraklene gjelder Pietro Schiliro, som ble født på San Gerardo‑sykehuset i 2002 med en alvorlig lungemisdannelse. Tilstanden forverret seg, og foreldrene fikk ham hastedøpt på neonatal intensivavdeling (NICU). Etter én måned på sykehuset og en novene til den hellige Thérèse av Lisieux’ foreldre – den hellige Louis Martin og den hellige Zélie Martin – bedret helsen seg dramatisk over natten. Vatikanet anerkjente hendelsen som et mirakel i 2008, det første av to mirakler som gjorde at Louis og Zélie Martin ble det første ekteparet som ble helligkåret sammen.

I 2014 ble en gravid kvinne behandlet ved San Gerardo etter at fostervannet gikk i uke 13. Hun fødte måneder senere (ved et annet sykehus) et friskt barn på juledag – et mirakel som tilskrives den hellige pave Paul VI og banet vei for hans helligkåring.

Med så mange helgeners forbønner er det kanskje ikke overraskende at sykehuset også ble grunnlagt av en helgen. I fjor markerte sykehuset 850‑årsjubileet for grunnleggelsen av den hellige Gerardo dei Tintori, som brukte arven sin til å opprette et hospital for fattige og syke i 1174. Så mange mirakler ble tilskrevet den hellige Gerardo i århundrene etter hans død at den hellige Carlo Borromeo undersøkte 20 av dem da han var erkebiskop av Milano.

Gjennom århundrene er San Gerardo‑sykehuset flyttet og utvidet flere ganger, men har beholdt helgenens navn. Utviklingen fortsetter; 11. etasje, hvor Carlo Acutis fikk behandling, er for tiden under full renovering.

Et håpets oppdrag

Sykehusets sognekirke rommer en relikvie av sin skytshelgen fra 1100‑tallet, samt relikvier av den salige Carlo Acutis og de hellige Louis og Zélie Martin.

Pater Brena bruker ofte relikviene i sin tjeneste når han ber med sørgende familier og gir sakramentene til de syke.

– Jeg håper dette kan hjelpe mange til å tro på og håpe på Herren, som er nær dem som lider, sier han.

I hvit legefrakk over prestekjolen beskriver kapellanen arbeidet sitt som et «misjonsoppdrag». Han døper spedbarn som dør få timer etter fødselen, tilbringer tid med kreftpasienter og følger eldre på deres siste vandring, idet han bringer dem eukaristien, skriftemålets nåde, sykesalvingens hellige oljer og forbønner om helbredelse.

Mye av tjenesten består i å lytte til menneskers liv og historier. Han gir også åndelig støtte til sykehusansatte som daglig konfronteres med lidelse, død og tap.

Med mer enn 600 inneliggende pasienter til enhver tid erkjenner presten at han ikke rekker å besøke alle. Hver kveld ber han Herren være nær dem han ikke fikk møtt.

– I troen vet jeg at Han kommer dit jeg ikke strekker til, for i vår utilstrekkelighet virker Guds nåde mer enn vi selv gjør, sier pater Brena.

Kapellanen oppmuntrer dem som trår inn i sykehuskapellet for å be – slik Carlo Acutis gjorde – foran tabernakelet og møte Jesus i eukaristien.

Sykehusets helgener hjelper også i hans tjeneste. Pater Brena forteller om et ektepar hvis lille sønn, Pietro Carlo, var innlagt med en alvorlig beininfeksjon. De ba daglig om forbønn fra Acutis, holdt bildet hans ved barnets seng og ba om å få motta kommunion daglig i etterligning av Carlo. Legene anslo et opphold på tre måneder; gutten ble frisk på to – «takket være Carlo», legger kapellanen til.

Pater Brena, som ble utnevnt til sykehusprest i 2022 etter flere år som sogneprest, sier at tjenesten har utdypet hans egen tro. Han har sett ansatte samle inn penger for å kjøpe klær til en hjemløs pasient, slik at han kunne skrives ut med verdighet.

– Sykehuset behandler alle – rike, fattige, alle, sier han.

Dr. Claudio Cogliati, direktør for San Gerardo‑sykehuset, forteller til National Catholic Register at han planlegger å etablere et stille område på sykehusområdet kalt «Helgenenes hage» – en allé med benker og skilt som forteller historiene til helgenene som er knyttet til sykehuset.

Sykehuset forbereder også en utstilling om «korsets skjønnhet» med 20 av historiens mest kjente fremstillinger av korset.

– Ingen ønsker å lide, sier pater Brena. – Men å ta imot og akseptere lidelsen betyr for en katolikk å forene den med Jesu kors. … Det korset blir lettere og mindre tungt når det forenes med Jesu kors.

Presten minner ofte pasientene om at «døden er ikke slutten på alt, men livets oppfyllelse». Carlo Acutis, sier han, lærer oss at livets verdi ikke måles i antall år, men i hvordan vi lever hver dag med nåde.

Den italienske byen Monza er mest kjent for sin Formel 1‑bane, som ligger så nært sykehuset at legene sier man kan høre bilene dundre forbi under Grand Prix‑løpet.

For den snart helligkårede Carlo Acutis, som kalte eukaristien «min motorvei til himmelen», var San Gerardo‑sykehuset siste stopp på veien til evigheten. Den forestående kanoniseringsfeiringen av 15‑åringen som døde av kreft, bærer et varig budskap til familiene som i dag har sine kjære til behandling på dette sykehuset: Gud kan gjøre noe godt ut av selv de største tragedier.

Courtney Mares, Roma‑korrespondent for Catholic News Agency, er forfatter av A Saint in Sneakers, som kan kjøpes på EWTNRC.com.