Paven fordømmer antisemittisme – ber om våpenhvile og løslatelse av gisler

Pave Leo XIV fordømmer økende antisemittisme og ber om våpenhvile og løslatelse av gisler i Gaza. Under Angelus på Petersplassen oppfordret han til bønn for fred og uttrykte nærhet til jordskjelvrammede på Filippinene.

Av Victoria Cardiel

Pave Leo XIV fordømte søndag gjenoppblussingen av antisemittisk hat og appellerte til fornyet forpliktelse til fred i Midtøsten, samtidig som han forsikret om sine bønner for ofrene etter et ødeleggende jordskjelv på Filippinene.

«Jeg uttrykker min bekymring over økningen av antisemittisk hat i verden, slik vi dessverre så ved terrorangrepet i Manchester for noen dager siden», sa paven fra Petersplassen før han ledet Angelus‑bønnen. Han la til at han «fortsetter å være bedrøvet over de enorme lidelsene til det palestinske folket i Gaza».

Paven uttalte at «i den dramatiske situasjonen i Midtøsten er det tatt noen betydelige skritt fremover i fredsforhandlingene», og oppfordret alle ledere «til å forplikte seg til denne veien, for å få i stand en våpenhvile og å løslate gislene». Han inviterte også de troende «til å forbli forenet i bønn, slik at den pågående innsatsen kan få en slutt på krigen og lede oss mot en rettferdig og varig fred».

Med blikket vendt mot Filippinene, hvor et kraftig jordskjelv rammet den sentrale regionen 30. september, uttrykte Pave Leo sin nærhet «til det kjære filippinske folk», og sa at han ber «for dem som er hardest rammet av jordskjelvet». «I møte med enhver fare,» la han til, «la oss forenes i bønn og hente støtte i vår tillit til Gud og i Den salige Jomfru Marias forbønn.»

Oppfordring til bønn for fred
Paven inviterte katolikker til å forene seg åndelig med de som var samlet ved Vår Frue av Rosenkransens helligdom i Pompeii, for den tradisjonelle «Supplication» som holdes hver oktober. «I denne måneden oktober, mens vi sammen med Maria kontemplerer Kristi, vår Frelsers, mysterier, la oss fordype vår bønn for fred: en bønn som blir til konkret solidaritet med de folkene som er plaget av krig», sa han. «Takk til de mange barna rundt om i verden som har forpliktet seg til å be rosenkransen for denne intensjonen. Dere har vår hjertelige takk!»

Pave Leo hilste også deltakerne i jubileet for misjonærer og migranter, og takket dem for deres vitnesbyrd. «Kirken er i sin helhet misjonerende og er ett stort folk på vandring mot Guds rike,» sa han. «Men ingen skal tvinges til å flykte, eller utnyttes eller mishandles på grunn av sin situasjon som utlendinger eller mennesker i nød! Menneskeverdet må alltid komme først.»

«En ny misjonsalder åpner seg i Kirken»
Tidligere samme morgen feiret paven messe for misjonenes og migrantenes jubelårsfeiring på Petersplassen, og inviterte katolikker til å fornye sitt misjonskall gjennom medfølelse og gjestfrihet.

«I dag feirer vi misjonenes og migrantenes jubileum,» begynte han. «Dette er en vidunderlig anledning til å gjenopplive bevisstheten om vårt misjonskall, som springer ut av ønsket om å bringe evangeliets glede og trøst til alle, særlig til dem som lever i vanskelige og smertefulle situasjoner.»

Med henvisning til profeten Habakkuks klage – «Herre, hvor lenge skal jeg rope om hjelp, og du hører ikke?» – sa paven at troen forvandler liv og «gjør dem til et redskap for den frelsen som Gud også i dag ønsker å virkeliggjøre i verden». Sann tro, sa han, «påtvinger seg ikke gjennom makt eller på ekstraordinære måter», men «bærer i seg kraften i Guds kjærlighet som åpner veien til frelse».

Pave Leo sa at misjonskallet i dag betyr å svare på lidelse både nært og fjernt. «Om vi lenge har forbundet misjon med å ‘reise ut’ … er misjonens grenser i dag ikke lenger geografiske, fordi fattigdom, lidelse og lengselen etter et større håp har funnet veien til oss,» sa han.

«De båtene som håper å få øye på en trygg havn, og de øynene fylt av angst og håp som søker å nå land, kan ikke og må ikke møte likegyldighetens kulde eller diskrimineringens stigma!» advarte han. «Misjon handler ikke så mye om å ‘reise ut’, som å ‘bli’ for å forkynne Kristus gjennom gjestfrihet og velkomst, medfølelse og solidaritet.»

Paven oppfordret til fornyet samarbeid mellom kirkene og bemerket at migrasjon fra det globale sør kan «fornye Kirkens ansikt og opprettholde en kristendom som er mer åpen, mer levende og mer dynamisk». Han etterlyste også en «ny misjonsinnsats fra lekfolk, ordensfolk og prester som vil tilby sin tjeneste i misjonsland», særlig i Europa.

Avslutningsvis ga Pave Leo sin velsignelse «til det lokale presteskapet i de enkelte kirkene, til misjonærer og til dem som prøver et kall», og sa til migrantene: «Vit at dere alltid er velkomne!»

Gjennom hele sin preken og Angelus‑tale vendte Pave Leo tilbake til ett budskap: Tro uttrykt i bønn, medfølelse og gjestfrihet forblir frøet til fred – enten i krigsherjede regioner, langs migrasjonsruter eller i hjertene til dem som velger å ta imot andre.

Denne saken ble først publisert av Catholic News Agency (CNA), en del av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.