Pave Leo XIV besøker Johannes Paul IIs favoritt: Vår Frue av Mentorella

Av Edward Pentin, 20. august 2025

Pave Leo XIV avla tirsdag et privat besøk til helligdommen Vår Frue av Mentorella, Nådens Mor, utenfor Roma, og understreket sin hengivenhet til Den salige Jomfru Maria. Helligdommen, et yndet valfartssted for den hellige Johannes Paul II, er den fjerde marianske helligdommen han har besøkt siden valget 8. mai.

Vatikanet opplyste i en kort erklæring at paven etter å ha besøkt og bedt i helligdommen, tilbrakte tid med medlemmer av den polske Oppstandelseskongregasjonen som forvalter stedet, før han returnerte til Castel Gandolfo.

Helligdommens lille kirke, med gavlfasade og spissbuevinduer, stammer fra 1200‑tallet. Bak kirken ligger en grotte der den hellige Benedikt etter tradisjonen levde i to år. Under besøket tirsdag tente pave Leo XIV et lys og ba i grotten.

Slik vi ser den i dag, ble helligdommen utviklet av jesuittpresten og den lærde pater Athanasius Kircher på 1600‑tallet, som mente at stedet var ett av de tolv klostrene grunnlagt av den hellige Benedikt. Den daværende paven, Innocens XIII, ba om at hans hjerte skulle begraves der. Den polske Oppstandelseskongregasjonen har hatt ansvar for helligdommen siden 1857.

Liggende på toppen av et lite fjell med vid utsikt over dalen, er helligdommen Vår Frue av Nåden i Mentorella ifølge tradisjonen grunnlagt på 300‑tallet av Konstantin, som ønsket å minnes den hellige Eustachius’ omvendelse. Pave Sylvester I konsekrerte stedet omkring år 335, og på 500‑tallet ble eiendommen gitt til benediktinermunkene i nærliggende Subiaco.

Helligdommen var den første marianske helligdommen pave Johannes Paul II besøkte etter valget i 1978. Han vendte tilbake flere ganger gjennom sitt pontifikat for personlig bønn og refleksjon. Under besøkene satte han pris på en tursti opp til helligdommen, nå kjent som «Wojtyla‑stien», som slynger seg gjennom et landskap med små fosser og rød stein.

Benedikt XVI besøkte også stedet kort tid etter sitt valg i 2005 og feiret messe der nøyaktig 27 år etter Johannes Paul IIs første besøk.

Leos fjerde marianske helligdom
Pave Leo har så langt besøkt tre andre marianske helligdommer. Den første var augustinerordenens helligdom for Vår Frue av det gode råd i Genazzano, omtrent en times kjøring fra Roma, 10. mai – to dager etter valget. Der la han igjen en skriftlig bønn til Vår Frue, der han uttrykte sin hengivenhet til Vår Frue av det gode råd og ba om hennes hjelp i sin nye oppgave.

Han har også bedt foran ikonet «Salus Populi Romani» i basilikaen Santa Maria Maggiore i Roma kort tid etter valget – et pave Frans hadde stor hengivenhet for, og hvor han også er gravlagt – og 17. august feiret pave Leo messe i helligdommen Santa Maria della Rotonda i Albano, nær sommerresidensen Castel Gandolfo.

Ukens besøk er derfor nok et uttrykk for pave Leos tydelige marianske fromhet. Mariologer som professor Mark Miravalle ved Franciscan University of Steubenville har pekt på en klar mariahengivenhet i Leos pontifikat så langt – i likhet med Leo XIII – samt mulige forsynstegn, som at pavevalget fant sted på den foregående minnedagen for «Formidlersken av alle nåder».

Paven har gjentatte ganger omtalt Den salige Jomfru som en kilde til trøst, håp og hjelp, særlig for dem som opplever sykdom og lidelse, og han oppmuntrer de troende til å vokse i hengivenheten til Vår Frue. Denne uken opplyste Vatikanet at han i et magasin har svart på et brev fra en mor som delte trosmessige utfordringer, og oppfordret henne til å holde Jomfru Maria som et fast holdepunkt i vanskeligheter.

Under en valfart i 1978 til Vår Frue av Mentorella sa pave Johannes Paul II at det hellige stedet, «gjemt blant fjellene, fascinerte meg særlig». Han bemerket at «Kristi mor gikk til fjellene for å frembære sin ‘Magnificat’», og la til: «Dette er et sted der mennesket åpner seg for Gud på en særskilt måte – et sted der man, langt fra alt, men samtidig nær naturen, kan tale fortrolig med Gud selv. Man kjenner i sitt indre hva som er menneskets personlige kall.»