Til minne om pave Frans: 9 øyeblikk som preget hans ettermæle
På ettårsdagen for pave Frans’ død minnes vi den avdøde paven og noen av de mest betydningsfulle øyeblikkene i hans pontifikat. Den 21. april 2025 kimte klokkene i Peterskirken for pave Frans og markerte slutten på hans liv og hans 12 år lange pontifikat.
På ettårsdagen for pave Frans’ død minnes vi den avdøde paven og noen av de mest betydningsfulle øyeblikkene i hans pontifikat. Den 21. april 2025 kimte klokkene i Peterskirken for pave Frans og markerte slutten på hans liv og hans 12 år lange pontifikat. Som den 265. etterfølgeren til den hellige Peter satte den argentinske paven varige spor i Den katolske kirke.
Her er ni betydningsfulle øyeblikk som er blitt en del av pave Frans’ ettermæle:
1. Valget av den første latinamerikanske paven
Født i Buenos Aires i Argentina var pave Frans den første paven fra Latin-Amerika og den første jesuitten i embetet – to historiske førsteganger som signaliserte et skifte bort fra en Kirke som historisk hadde vært eurosentrisk. Hans valg av navnet Frans, inspirert av den hellige Frans av Assisi, antydet prioriteringer forankret i ydmykhet, fattigdom og omsorg for skaperverket.
Også hans første opptreden brøt med konvensjonene: ingen tradisjonelle seremonielle drakter, ingen store erklæringer – bare et stille «buona sera» og en anmodning om at folkemengden skulle be for ham før han velsignet dem.
2. Utgivelsen av Laudato Si’
Med utgivelsen av encyklikaen Laudato Si’ i 2015 plasserte Den hellige far Den katolske kirke som en viktig moralsk stemme i den globale klimasamtalen. Dokumentet fremstilte miljøødeleggelse ikke bare som et vitenskapelig eller politisk spørsmål, men som en åndelig og etisk krise knyttet til ulikhet og menneskelig verdighet. Han omtalte jorden som «vårt felles hjem» og oppfordret til et felles ansvar på tvers av nasjoner og religioner.
Encyklikaen fikk gjenklang langt utenfor katolske kretser og ble rost av miljøforkjempere over hele verden.
Jorden er vårt felles hjem.
Pave Frans, Laudato Si' (2015)3. Besøket i USA og talen til Kongressen
I september 2015 gjennomførte pave Frans sitt eneste besøk i USA og ble den første paven som talte til Kongressen. Han brukte anledningen til å tale om innvandring, økonomisk ulikhet og det moralske ansvaret som følger med politisk lederskap. Med henvisninger til skikkelser som Martin Luther King Jr. og Dorothy Day formulerte han budskapet i lys av rettferdighet og menneskelig verdighet, og oppfordret lovgiverne til å arbeide for det felles beste.
4. Innstiftelsen av Verdensdagen for de fattige
I november 2017 markerte pave Frans den aller første Verdensdagen for de fattige og satte seg til bords for å spise lunsj med 4 000 fattige og trengende mennesker fra Roma. Dagen feires den 33. søndag i det alminnelige kirkeår, og pave Frans innstiftet den i det apostoliske brevet Misericordia et Misera, som ble fremlagt 20. november 2016, ved avslutningen av Kirkens jubelår for barmhjertigheten.
Formålet med dagen er å oppmuntre katolikker til å reflektere over hvordan fattigdom er et viktig aspekt ved evangeliet, og til å møte de fattige.
5. Å møte overgrepskrisen blant geistlige
Å møte krisen med seksuelle overgrep begått av geistlige ble en av de mest definerende og krevende sidene ved Frans’ pontifikat. I 2014 opprettet han Den pavelige kommisjon for beskyttelse av mindreårige, som arbeider for å verne mindreåriges og sårbare voksnes verdighet, blant dem ofre for seksuelle overgrep.
Hans viktigste rettslige reform kom med Vos Estis Lux Mundi (2019), som opprettet et globalt system for varsling om overgrep, påla bispedømmer over hele verden å etablere tilgjengelige varslingsmekanismer og innførte prosedyrer for å etterforske biskoper anklaget for tjenesteforsømmelser eller tildekking. Samme år opphevet han den «pavelige hemmelighet» – en taushetsregel som beskyttet sensitiv informasjon om styringen av den universelle Kirke – i overgrepssaker.
6. En hyrde som ba for verden under en global pandemi
De første dagene av covid-19-pandemien ga et av de mest varige bildene fra Frans’ pontifikat: paven som stod alene på en regntung Petersplass og gav en ekstraordinær «urbi et orbi»-velsignelse til en verden i krise. Det var et øyeblikk med sterk symbolikk – tomhet, sårbarhet og stille solidaritet. Gjennom hele pandemien oppfordret han til globalt samarbeid, respekt for vitenskapelige råd og rettferdig fordeling av vaksiner.
7. Det historiske besøket i Irak
Blant de mest markante reisene i pave Frans’ pontifikat var hans reise til Irak i 2021, den første noensinne foretatt av en pave, gjennomført til tross for sikkerhetsrisiko og de vedvarende ødeleggelsene etter år med krig og fremveksten av IS. Under besøk i byer som Mosul og Qaraqosh – steder merket av vold og forfølgelse av kristne – overbrakte Den hellige far et budskap om motstandskraft, sameksistens og håp.
Hans historiske møte med storayatollah Ali al-Sistani i Najaf ble et sterkt øyeblikk for interreligiøs dialog og understreket hans engasjement for å bygge broer mellom religioner. Da paven ba blant kirkeruiner og talte til fordrevne lokalsamfunn, søkte han å løfte frem stemmene til dem som hadde utholdt konflikt og fordrivelse, og dermed forsterket han et sentralt tema i sitt pontifikat.
8. Synoden om synodalitet
Et annet definerende initiativ i Frans’ pontifikat var Synoden om synodalitet – en ambisiøs flerårig prosess med sikte på å omforme hvordan Den katolske kirke lytter, skjelner og fatter beslutninger.
Synoden ble lansert i 2021 og kulminerte i globale samlinger i Roma i oktober 2024. Den inviterte til en deltakelse uten sidestykke fra lekfolk, kvinner og marginaliserte grupper, noe som signaliserte Frans’ ønske om en mer inkluderende og rådførende Kirke.
I stedet for å konsentrere seg om én enkelt sak, var synoden sentrert om selve ideen om «synodalitet»: delt ansvar og dialog på tvers av alle nivåer i Kirken. Blant temaene som ble drøftet, var kvinners og lekfolks rolle, ansvarliggjøring av geistlige, kontakt med marginaliserte grupper og økumenikk.
9. Hans siste internasjonale pavereise
Bare syv måneder før han gikk bort, la pave Frans ut på en 12 dager lang reise på mer enn 32 000 kilometer, fordelt på syv flyvninger gjennom Asia og Oseania. Reisen til Indonesia, Papua Ny-Guinea, Øst-Timor og Singapore var hans mest ambisiøse internasjonale reise og den lengste i hans 12 år lange pontifikat.
På reisen til regioner der katolikker er i mindretall, la han vekt på interreligiøs dialog i det muslimskdominerte Indonesia, omsorg for miljøet og støtte til urfolkssamfunn i Papua Ny-Guinea. I Øst-Timor oppmuntret han de unge til å omfavne håp, brorskap og tro, og i Singapore understreket han betydningen av sosial samhørighet og vern om de sårbare i et velstående samfunn.
Denne saken ble først publisert av EWTN News, og er oversatt og tilpasset av EWTN Norge.
