Skip to content

Pave Frans godkjenner sluttdokumentet fra Synoden om synodalitet som autoritativ Kirkens lære

Det 52-siders dokumentet inneholder en teologisk refleksjon over synodalitetens natur, beskrevet som en videreføring av reformene fra Det andre Vatikankonsil.
Pave Frans takker deltakerne ved avslutningen av synoden om synodalitet i Vatikanet, 26. oktober 2024. | Foto: Vatikanet Media

Pave Frans godkjenner sluttdokumentet fra Synoden om synodalitet som autoritativ Kirkens lære

Av Jonathan Liedl, oversatt av EWTN Norge, 28. oktober 2024

Lørdag tok pave Frans den usedvanlige beslutningen å akseptere sluttdokumentet fra Synoden om synodalitet som en del av Kirkens autoritative lære.

Det 52-siders dokumentet inneholder en teologisk refleksjon over synodalitetens natur, beskrevet som en videreføring av reformene fra Det andre Vatikankonsil. Dokumentet gir også forslag til hvordan synodalitet kan anvendes i relasjoner, strukturer og prosesser innen Den katolske kirke.

Hovedmålet er å styrke Kirkens evangelisering gjennom økt deltakelse og inkludering.

Spørsmål og svar om sluttdokumentet fra Synoden om synodalitet

  1. Hvordan ble dokumentet autoritativt? Pave Frans godkjente sluttdokumentet umiddelbart etter at synodemedlemmene stemte over det. I tråd med reformene han innførte i 2018, blir slutteksten en del av hans ordinære magisterium.

Denne beslutningen bryter med tidligere praksis, hvor paven ofte bruker synodens sluttdokument som grunnlag for en egen apostolisk formaning (som med Amoris Laetitia etter familiesynoden i 2015). Det faktum at et synodeorgan, hvor 27 % av medlemmene ikke er biskoper, har produsert en læremessig tekst, vil uten tvil skape diskusjon blant teologer og kirkerettslærde.

  1. Hvordan forholder dokumentet seg til Det andre Vatikankonsil? Dokumentet beskriver synoden som en praktisering av konsilets lære om Kirken som Guds mysterium og folk. Synodeprosessen utgjør dermed en autentisk videreføring av mottakelsen av Vatikankonsilets budskap, og gir ny kraft til dets profetiske rolle i vår tid.
  2. Hva sier sluttrapporten om kvinners rolle i Kirken? Sluttrapporten sier at kvinner fortsatt møter hindringer i å leve ut sine karismer, kall og roller. Synoden oppfordrer til at kvinner skal kunne inneha alle roller tillatt etter kirkeretten, inkludert lederroller.

Spørsmålet om kvinners adgang til diakonat forblir åpent, og videre refleksjon anses som nødvendig. Vatikanets egen studiegruppe vurderer temaet, og en endelig rapport er ventet i juni 2025.

  1. Hva sier dokumentet om desentralisering? Dokumentet oppfordrer bispekonferanser til å spille en større rolle i å formidle troen i lokal kontekst og søker klarhet rundt deres læremessige autoritet. Det understrekes at bispekonferanser ikke skal overstyre en lokal biskops autoritet eller risikere Kirkens enhet og katolisitet.

Videre anbefales flere plenums- og provinskonsiler, samt raskere godkjenning av konklusjonene fra disse organene i Vatikanet.

  1. Hva med LHBTQ-inkludering? Dokumentet fordømmer ekskludering på grunn av ekteskapelig status, identitet eller seksualitet, men nevner ikke LHBTQ som begrep.
  2. Hva sier dokumentet om Kirkens beslutningsprosesser? Dokumentet anbefaler en synodal reform av kirkeretten, inkludert å fjerne uttrykket om at rådgivende organer kun har en «rådgivende» stemmerett. Det understreker behovet for større lekdeltakelse i beslutningsprosesser gjennom nye synodale strukturer. De kirkelige autoritetene får ikke ignorere konklusjonene til konsultative, deltagende organer.
  3. Hva betyr «sensus fidei»? «Sensus fidei» beskrives som «evangeliets sannhetsinstinkt», mottatt gjennom dåpen, og Guds folk kan ikke ta feil «når de viser universell enighet i troens og moralens spørsmål». Interessant nok inkluderer sluttdokumentet ikke et ytterligere språk om behovet for «autentisk disippelskap» for å modent kunne utøve sensus fidei, som ble inkludert i fjorårets syntesedokument og finnes i et viktig Vatikanets dokument om emnet.
  4. Mulige forandringer etter synoden? Sluttdokumentet kan påvirke biskopsutnevnelser og beslutningsprosesser, og gi rom for større konsultasjon. Det kan også etableres nye synodale organer, som kontinentale forsamlinger og et råd av østlige katolske ledere som skal gi råd til paven.
  5. Punkter som møtte motbør Mer enn 27 % stemte mot videre utredning av kvinnelige diakoner, mens 13 % stemte mot forandringen av bispekonferanser som bl.a. ser ut til å binde en biskop til bispekonferansens avgjørelser. Tolv prosent stemte mot å opprette en studiegruppe for å utforske synodalitet i liturgien med bl.a. muligheten for legfolk å preke, og 11 % var imot å revidere kanonisk rett i et synodalt perspektiv.
  6. Hva betyr synodalitet? Synodalitet beskrives som «en vei til åndelig fornyelse og strukturell reform» som gjør Kirken mer deltakende og misjonerende, i stand til å vandre med hver mann og kvinne, og stråle ut Kristi lys.

Dokumentet fremhever Maria som modell for synodalitet fordi hun «lytter, ber, mediterer, dialogiserer, ledsager, skjelner, beslutter og handler».

Looking for the latest insights

on church and culture?

Get articles and updates from our WEEKLY NEWS newsletter.


Share

Anbefaling

Flere nyheter om dette emnet

Kirkens vekst i de første århundrene

Hvordan kunne en obskur, marginal krets av jøder, som forkynte at Jesus var Kristus oppstått fra de døde, i løpet av noen århundrer utvikle seg til å bli den sterkeste religiøse kraften, først i det romerske imperiet, og senere i hele den vestlige verden? Dette spørsmålet blir stilt av den amerikanske religionssosiologen Rodney Stark i boken The Rise of Christianity som utkom for første gang i 1996. Starks fremstilling er fortsatt aktuell for alle som ønsker å forstå mer av hvordan Kirken kunne vokse så sterkt i de første århundrene.

Mer nyheter

Bidrag etter emne