Nyhetskommentar av Sr. Anne Bente Hadland

Påske!
Påskeoktaven lar oss feire og dvele ved oppstandelsens mysterium og glede hver eneste dag i en hel uke. Om igjen og om igjen om i tidebønnene synger vi om kvinnene som kom til graven og mottok engelens budskap: Han er ikke død, han lever! Om disiplene på vei til Emmaus, fortvilet og uten håp, om Jesus som slår følge med dem på veien og forklarer alt hva Skriften og profetiene hadde fortalt om ham – og de gjenkjenner ham i det han bryter brødet. Hvordan han viser seg for disiplene, spiser med dem og åpner skriftene for dem – og for oss. I messens lesninger følger vi Apostlenes gjerninger, hvordan de – etter forskrekkelsen – har kommet til sans og samling og deler budskapet om Jesu oppstandelse med stor frimodighet og helbreder i Hans, den oppstandnes, navn.

I flere av våre menigheter var det også mange som mottok dåpen påskenatt, og enda flere som nå i påsketiden blir tatt opp i kirken. Dette skjer nesten overalt i den vestlige verden. Noen steder innvendes det at kirken allikevel mister flere medlemmer enn de som tas opp, og det stemmer sikkert, i sær i land der Den katolske Kirke har vært majoritetskirke, men det er allikevel oppmuntrende tegn. Kirkens fornyelse har alltid kommet nedenfra, og det spirer og gror. Måtte vi bare være i stand til å ta imot de nye med glede og ledsage dem på veien videre. The Pillars Luke Coppen går bak tallene i disse to artiklene.

Five big trends in new global Church data
Inside France’s 2026 baptism boom

Misjon2030
I skrivende stund er jeg i Trondheim for å delta i Misjon2030. «Velg livet» er hovedoverskriften, kristenrett, eutanasi som presser seg frem og Sisters of Life står på programmet. Det later til å bli en strålende helg. Alle innlegg blir strømmet og gjort tilgjengelige på EWTN.

Om kvinnelige prester og viri probati
Temaet dukket opp i en kommentar mot slutten av oljevigselsmessen i St. Olav, Oslo. Der valgte biskop Fredrik Hansen å uttrykke sin uenighet med dem som fremmer «tanker og ideer rundt tilsidesettelsen av det prestelige sølibat og at ordinasjonens sakrament skal kunne gis til kvinner». Noen var kanskje overrasket over biskopens bemerkning. Han henviste til katolske medier, og det han siktet til er trolig to uttalelser av hhv en kardinal og en erkebiskop.

Erkebiskopen av Luxembourg, kardinal Hollerich, mener at Kirken ikke vil overleve hvis hun ikke ordinerer kvinner. Ifølge kardinalen er det store flertall av katolske kvinner enig med ham. Han sier: 

«Jeg kan ikke forestille meg hvordan en kirke kan fortsette å eksistere på lang sikt hvis halvparten av Guds folk lider fordi de ikke har tilgang til det ordinerte presteskapet,» sa kardinalen under et symposium i Bonn.

Biskop Johann Bonny i Antwerpen, Belgia, har i et hyrdebrev lagt frem planer for å ordinere gifte menn til presteskapet innen 2028, selv om slike tiltak ville være i strid med kirkeretten. Han begrunner det med pastorale behov, et sterkt synkende antall prester i Belgia og få om noen nye kall. 

Hvis biskop Bonny ordinerer gifte menn til presteskapet, vil situasjonen ville være lik den i St. Pius X-selskapet, som i 1988 ulovlig viet biskoper og nå truer med å gjøre det igjen. Slike vigsler er «gyldige, men ulovlige», i følge en kirkerettsekspert.

Belgian Bishop Plans to Ordain Married Men by 2028, Violating Church Canon Law
Catholic Church won’t survive without ordaining women, cardinal warns

Biskopens kommentar kan leses her.

Paven til Afrika
Neste uke lander pave Leo XIV i Alger, og blir dermed den første paven som setter sin fot i St. Augustins land. 

Under den kommende reisen – fra den 13. til den 23. april – vil pave Leo besøke fire land og 11 byer, og reise mer enn 17 702 km på 18 flyvninger. Reiseruten begynner i Algerie og fortsetter gjennom Sentral- og Sør-Afrika; Kamerun, Angola og Ekvatorial Guinea. 

I Algerie er besøket sentrert om vennskap og felles liv i det muslimskdominerte landet. Den lokale kirken ledes av kardinal Jean-Paul Vesco, en franskfødt dominikaner og erkebiskop av Alger, som gleder seg til å ønske paven velkommen.

«Det har vært en drøm i veldig lang tid», sier Vesco ifølge nettstedet til Dominiaknerordenen.  Da Leo ble valgt til pave – 8. mai, som er festdagen for Algeris 19 martyrer – sa Vesco til den nye paven: «Du må være den første paven som kommer.» Leo kjente historien godt, spesielt de to augustinerinnene blant martyrene. «Jeg er veldig glad,» legger Vesco til. «Det er et stort tegn for vår lokale kirke… men det er et stort tegn for landet.»

Leos besøk til det afrikanske landet finner sted 30 år etter drapet på syv trappistmunker fra Tibhirine-klosteret i 1996. Det er verdt å merke seg at, som rapportert av ACI Africa, søstertjenesten til EWTN News i Afrika, er det ikke planlagt noe besøk til Tibhirine under reisen.

I Kamerun, som beskrives som «Afrika i miniatyr» på grunn av mangfoldet og rikdommen i landets natur, tradisjoner og språk, forventes paven å ta opp temaer knyttet til fred, sameksistens, ungdom og helhetlig menneskelig utvikling.

I Angola vil fokuset blant annet være på ungdommens rolle, naturressurser og menneskelige ressurser, samt virkningene av korrupsjon og kolonihistorien.

I Ekvatorial-Guinea vil oppmerksomheten rettes mot kultur og utdanning, samt Kirkens rolle i å fremme fred i en ressursrik region.

EWTN-nettverket kommer til å følge pavens reise.

Les mer:
Tre temaer som forklarer betydningen av pave Leo XIVs reise til Afrika
Pope Leo XIV: A pilgrim in Africa
‘Assalamu Alaikum’: Cardinal Vesco prepares for Pope Leo XIV’s historic arrival in Algeria
Algerian cardinal says pope’s upcoming visit not about interreligious dialogue but humanity
Pope Leo XIV’s Planned Visit to Algeria Symbolizes “a Muslim people welcoming a Christian brother”: Cardinal

Caritas Libanon
Caritas Norge skriver på facebook: 
«Vi er svært bekymret for situasjonen i Libanon, som har forverret seg dramatisk de siste dagene. For de sivile har det fått fatale konsekvenser. Flere hundre er døde og skadede etter kraftige israelske angrep. Hundretusenvis har måtte flykte fra hjemmene sine, som også blir bombet. De søker tilflukt på midlertidige steder, men også på gaten i hovedstaden Beirut.  

Caritas Libanon er til stede over hele landet og bistår med livreddende hjelp – mat, drikke, medisiner og helsehjelp, samt tilfluktssteder. I likhet med resten av befolkningen lever de i konstant frykt og usikkerhet, om når og hvor neste angrep skjer.»

Dominikanerinner USA saksøker delstaten New York
Et sykehjem drevet av katolske nonner har anlagt sak mot delstaten New York på grunn av en lov som pålegger dem å anerkjenne pasienters selvvalgte navn og pronomen, samt å tillate menn å benytte kvinnefasiliteter på sykehjemmet.

Nonnerne hevder at loven er et direkte brudd på deres religiøse rettigheter og tvinger dem til å handle i strid med sin tro.

Søstrene det dreier seg om er The Hawthorne Dominicans som i nær 125 år har drevet sykehjem for terminalt syke og døende, de tar seg av fattige og pleier dem gratis.

I ett av tre brev advares det mot «å nekte å tildele en beboer et rom i tråd med beboerens kjønnsidentitet», «å forby en beboer å bruke et toalett som er tilgjengelig for andre med samme kjønnsidentitet» og «forsettlig og gjentatte ganger å unnlate å bruke en beboers foretrukne navn eller pronomen etter å ha blitt tydelig informert om dem». Brevene kom overraskende på søstrene; et statlig nettsted viser ingen klager mot Rosary Hill Home i Hawthorne.

Men å rette seg etter reglene er ikke et alternativ, sier søstrene, fordi påleggene strider mot deres katolske tro. Den katolske kirke lærer at kjønn ikke kan endres eller skilles fra kroppens biologiske realitet, samtidig som den også sier at personer som identifiserer seg som transpersoner, skal møtes med respekt og medfølelse.

Dominikanerinnene i Hawthorne går til sak mot New Yorks lov om kjønnsidentitet

Catholic nuns serving dying patients fight New York transgender mandate on pronouns, rooming

Paven og Trump
I går, torsdag, verserte ryktene om et oppsiktsvekkende møte i Pentagon i januar hvor 
høytstående tjenestemenn i Pentagon skal ha innkalt Den hellige stols apostoliske nuntius, kardinal Pierre, i Washington og advart ham om at Den katolske kirken bør tilpasse seg og fortrinnsvis støtte den amerikanske militærpolitikken. 

Møtet kom i stand etter pave Leos tale til det diplomatiske korps i Vatikanet, 9. januar, der paven bla. sa:
«Et diplomati som fremmer dialog og søker konsensus mellom alle parter, blir erstattet av et diplomati basert på makt, enten av enkeltstater eller av grupper av allierte. Krig er igjen blitt gangbart, og en krigsiver sprer seg», og videre: «Fred søkes ikke lenger som en gave og et ønsket gode i seg selv», fortsatte paven. «I stedet søkes fred gjennom våpen som en forutsetning for å hevde egen dominans. Dette utgjør en alvorlig trussel mot rettsstaten, som er grunnlaget for all fredelig sameksistens i samfunnet.»

Under møtet, som beskrives som spent og tidvis aggressivt, skal statssekretær i krigsdepartementet, Elbridge Colby, ha truet med makt; Amerika har militær makt til å gjøre hva det vil i verden, og Den katolske kirke bør helst stille seg på deres side. Ryktene ville også ha det til at det ble henvist til pavedømmet i Avignon i det 14. århundre, da paven var tvunget inn under den franske kronens myndighet. 

Historien er oppsiktsvekkende, men om den er sann, er en annen sak. I uttalelser fra kardinal Pierre og fra Pentagon avkreftes truslene. «Hans Eminense bekreftet at det ikke forelå noen trusler av noe slag under møtet. «Det var et åpent og hjertelig møte som fant sted for to måneder siden.» Trusler fra Avignon? «Ingen», ifølge kardinalen. 

Tjenestemenn i Vatikanet beskrev møtet som «spent» til tider og karakteriserte enkelte utvekslinger som «aggressive», men bekreftet at det «ikke var snakk om at noen truet noen». Dette ifølge The Pillar. 

Satirene sitter forøvrig løst, en middelalderhistoriker syntes det var oppmuntrende om det stemte at noen i administrasjonen i det hele tatt hadde hørt om pavens fangenskap i Avignon. 

Det norske mediet som kjørte denne saken var Vårt land, som riktignok ikke rapporterte om de angivelige truslene selv om de viste til dem. 

Det er ingen hemmelighet at pave Leo XIV og president Trump er uenige om mange ting. Som katolikker er vi ikke pålagt å velge den ene eller den andre siden, men vi er pålagt å ha en velinformert samvittighet basert på Kirkens lære. Katolikker er heller ikke illojale mot paven eller Kirken på grunn av politisk uenighet. Vi er forpliktet til å kjenne vår tro og handle i samsvar med den når vi tar politiske valg, og det er fullt mulig for katolikker å være uenige politisk. Vi tilhører ingen bestemt fløy eller noe bestemt parti. 

Medier har lenge søkt å sette pave Leo og president Trump opp mot hverandre. Det er sterke krefter i amerikansk politikk som ønsker å bruke denne første amerikanske paven politisk. Men paven vil ikke brukes i et politisk spill. Og han har så langt heller ikke nevnt president Trump ved navn.

Men av pavens nå slettede X-konto, fremgår det at han var sterkt kritisk til Trump-administrasjonens innvandringspolitikk. Han har også takket nei til presidentens invitasjon til å  besøke USA for å feire landets 250-årsjubileum i år 4. juli; i stedet vil han besøke Lampedusa, Middelhavsøya som kollapser under presset fra tusenvis av nordafrikanske migranter som har risikert livet for å komme dit.

Det vi i alle fall bør lære av dette, er at en amerikansk pave fremfor alle andre vil søke å unngå å engasjere seg i amerikansk politikk, og på den måten sørge for å polarisere debatten – både politisk og indrekirkelig – ytterligere. Det er det nok av andre krefter som sørger for. 

Lørdag den 11. april har pave Leo oppfordret alle troende til å forenes i bønn om fred. 

Nuncio’s Pentagon meeting was ‘frank exchange of ideas,’ officials say
The Pentagon’s holy war with Rome
The US hasn’t threatened to bomb the Vatican

Om talen til det diplomatiske korps.

Hele talen.

Pakistan og tvangsekteskap
Pakistanske biskoper tviler på at statlige myndigheter vil reagere på tvangsekteskap med mindreårige. Biskop Samson Shukardin sier at regjeringsutvalgene ofte trekker ut tiden slik at folk glemmer saken, mens protestene mot ekteskapet til 13 år gamle Maria Shahbaz fortsetter.

Maria Shahbatz er en kristen jente på 13 år som ble bortført og tvangsgiftet til en muslimsk mann på 30. Aldersgrensen for ekteskap er 18, men myndighetene har godkjent ekteskapet og konverteringen.

I flere tiår har menneskerettighetsforkjempere krevd strengere lovgivning og administrative tiltak for å forhindre bortføring og tvangskonvertering av jenter fra minoritetsgrupper.

Minst 515 tilfeller av bortføring og tvangskonvertering av jenter og kvinner fra minoritetsgrupper ble rapportert mellom 2021 og 2025, ifølge Center for Social Justice. Hindujenter utgjorde 69 % (353 tilfeller), fulgt av kristne jenter med 31 % (160 tilfeller). De fleste ofrene var under 18 år, og tilfellene var konsentrert i Sindh og Punjab.

Shukardin sa at domstolene i det muslimske flertallslandet ikke konsekvent håndhever lovene som forbyr ekteskap under 18 år. «Kirken er ikke tilhenger av ekteskap som innebærer konvertering under slike omstendigheter. Vi krever sikkerhet for våre døtre og vil fortsette å heve stemmen for mindreårige bruder av alle trosretninger,» sa han.

Why Pakistan’s bishops doubt government will act on minor’s forced marriage

Barmhjertighets søndag
Søndag er den guddommelige miskunns søndag, eller barmhjertighetssøndag, innstiftet av den hellige pave Johannes Paul II. 

På Guds barmhjertighetssøndag har katolikker muligheten til å motta fullstendig avlat ved å gå til skrifte og til kommunion. 

Barmhjertighetens søndag er søndagen etter påske hvert år. Den guddommelige barmhjertighetssøndag ble innført i år 2000 da pave Johannes Paul II kanoniserte Maria Faustina Kowalska, den polske nonnen som mottok profetiske budskap fra Kristus. Disse budskapene inkluderte åpenbaringer om Guds uendelige barmhjertighet – kalt «den guddommelige barmhjertighet» – og hun så det som sin forpliktelse å spre dette budskapet til verden, slik hun nedtegnet det i dagboken sin, «Guddommelig barmhjertighet i min sjel».

Vittorio Messori RIP
Den kjente journalisten og forfatteren, Vittorio Messori, er død nær 85 år gammel. Han ble viden kjent for sin intervjubok med kardinal Ratzinger, The Ratzinger Report i 1985, og intervjuboken med pave Johannes Paul II, Over håpets terskel, 1994. Men han var også en stor apologet som formidlet og forsvarte troen gjennom sine bøker og sitt journalistiske virke.

Han var født i en ikke-troende familie, men konverterte til Kirken i 1964 som student i statsvitenskap. Messori fikk først internasjonal anerkjennelse i 1976, da han ga ut boken «Hypotheses on Jesus,» et verk som søkte å imøtegå skepsis ved hjelp av historiske og rasjonelle argumenter om Kristus.

Vittorio Messori dies, Italian Catholic journalist and author, defender of the faith
The death of Vittorio Messori, the greatest apologist of our times

Kanskje en helgen
Denne uken står en fransk prest på programmet; p. Henri Caffarel, som gjorde seg bemerket med et apostolat viet ledsagelse og veiledning av ektepar på veien til hellighet. Pave Leo anerekjnte nylig hans heroiske dyder og erklærte ham ærverdig. 

I mars anerkjente pave Leo XIV hans heroiske dyder og erklærte ham ærverdig. Caffarel holdt ekteskapet frem som en vei til hellighet og lykke. Han var fullt klar over utfordringene ektepar står overfor, og grunnla i 1939 bevegelsen for ektepars spiritualitet, Les Équipes Notre-Dame, en bevegelse som omfatter 70 000 ektepar i 92 land. Verket han grunnla driver i hovedsak av legfolk, og det beskrives godt i artikkelen som EWTN.no har publisert. 

Virksomheten «Vår Frues team» ble til da fire par henvendte seg til sognepresten sin, p. Caffarel, i Paris, like før andre verdenskrig for å be om råd om hvordan hun og hennes mann, Gérard, som var ingeniør, begge i 20-årene, kunne leve ut den katolske troen i ekteskapet sitt. Madeleine og Gerard inviterte tre andre par til å bli med dem. Disse fire parene, sammen med pater Henri Caffarel, hadde sitt første møte 25. februar 1939 og begynte den reisen som har blitt til «Les Équipes Notre-Dame».

Gjennom årene gjorde pater Caffarel en enorm innsats for å hjelpe par på deres vei mot Kristus. De har funnet støtte og inspirasjon i små kristne trosfellesskap og oppdaget veien til bønn og kontemplasjon i sine ofte travle liv.

Caffarel var født i Lyon i 1903, virket i Paris i mange år,  og døde i Troussures i 1996 hvor han også er begravet.

Les mer:
Den franske presten Henri Caffarel, grunnlegger av Teams of Our Lady, erklært ærverdig av pave Leo XIV
Les Amis du Père Caffarel