Uforklarlig vekst i Den katolske kirke i Frankrike

Kommentar: Hvorfor vender unge franskmenn seg mot troen 200 år etter revolusjonen? Den katolske kirke i Frankrike opplever en uventet vekst blant unge voksne, med rekordmange dåp og stigende bibelsalg. Forklaringene er mange – men ingen åpenbare.

Av sr Anne Bente Hadland, første gang publisert i Notert.

Hvorfor strømmer ungdeom til Den katolske kirke i Frankrike 200 år etter revolusjonen? Spørsmålet stilles i The Pillar, og de skriver videre om Kirken i Frankrike som har en økende forespørsel om dåp blant unge i aldersgruppen 15-25 år. Og de rapporterer om et raskt stigende salg av Bibler. Det er lett å konstatere fakta, men vanskeligere å finne årsakene. 

Det samme fenomenet diskuteres også i Norge. I dagens – 23/10 – Vårt land er det et innlegg som diskuterer og problematiserer søkningen fra i sær unge menn til kirkene. Prest i St. Jakobs kirke i Bergen, Øyvin Rudolf Sønnesyn Berg, kritiserer en tendens til å ville politisere og tolke tendensene inn i en amerikansk kulturkrig. “Kristen tro er ikke først og fremst en ytring i kulturkampen. Den er en praksis, et fellesskap, et håp. … I kirken er man ikke først og fremst woke eller anti-woke, men et menneske som er skapt og elsket av Gud.” 

Amen, sier jeg bare. 

Selv sitter jeg med en nylig utkommet bok av Antoine Pasquier, en fransk journalist og kateket, som har gitt seg i kast med å undersøke hva som beveger unge som søker seg til Kirken, “Enquete sur ces jeunes qui veulent devenir chrétiens”, (Undersøkelse om unge som ønsker å bli kristne). Han skriver at han intervjuet den forhenværende presidenten for den franske bispekonferansen, Mgr Eric de Moulins-Beaufort, som ærlig sa at “de unge som kommer, kommer ikke som resultat av våre bispedømme- og menighetsprosjekter og -satsinger”. “Vi vet ikke helt klart hvorfra de kommer og ad hvilke veier.” Og forfatteren selv konkluderer innledningsvis med at “Gud, som har sine veier, er aldri der hvor man venter å finne ham”.

The Pillar har like godt intervjuet Pasquier, og der kan man få et inntrykk av hva det dreier seg om på engelsk. Jeg gjengir et par utdrag. 

“Pasquier undersøker hva unge franske voksne som søker dåp som katekumener, sier om seg selv. Han blander deres observasjoner med sine egne innsikter som kateket, som så bølgen komme til sin menighet og så den ta på seg svimlende proporsjoner. Fenomenet er landsdekkende og uten sidestykke, sier han. Dynamikken han avdekker, er uventet:

Bibelen er viktigere enn internett
Lesing av Bibelen spiller en mer grunnleggende rolle i konverteringer enn internett og sosiale medier.

Når de først har bestemt seg for å fordype sin åndelige søken innenfor den kristne tro, blir Bibelen uunnværlig for dem. Nesten alle de unge menneskene jeg følger eller har intervjuet, forteller meg at de kjøpte, åpnet og leste Bibelen før de tok noen offisielle skritt i forhold til Kirken.

Sammen med kirken og messen er Bibelen et pålitelig og lett gjenkjennelig referansepunkt for dem. De tenker: «Jeg vil være kristen, hvordan gjør jeg det?» Og svaret er åpenbart for dem: «Jeg må lese Bibelen og gå til messe.» Den sterke veksten i bibelsalget, både i Frankrike og i utlandet, gjenspeiler denne nye entusiasmen.

Islam som mønster
Mange av de unge som kommer til kirken, har en oppfatning av religion som ikke er formet av kristendommen, men av islam. Det er først og fremst den offentlige og åpne uttrykksformen for islam som utfordrer dem. Noen av deres muslimske venner omfavner åpent sin tro og religiøse identitet uten forbehold. Dette får våre unge til også å synliggjøre sin voksende kristne tro. Dette kommer til uttrykk gjennom å bære et kors om halsen, noen ganger et slør i Kirken for unge kvinner, eller ved å følge praksisene i ulike liturgiske perioder, særlig fastetiden.

Faste, med sin radikalisme, tiltrekker seg disse unge menneskene som søker veiledning og mening. De har noen ganger en tendens til å se på denne perioden som en «kristen ramadan». Kateketene må være nøye med å forklare forskjellene tydelig og minne dem om at kristendommen ikke først og fremst er en religion som handler om å overholde en viss praksis,  men om en personlig til Gud og indre omvendelse.

Paradokser

Paradoksalt nok oppstår dette fenomenet i en kirkelig kontekst preget av seksuelle overgrep og en nedgang i antall prestekall. Denne helt uventede tilstrømningen har overrasket menighetene og tvunget dem til å tilpasse seg raskt. Franske katolikker, som i utgangspunktet var overrasket, søker nå etter de beste måtene å ta imot og støtte disse som søker Gud.

Siden 2020 har jeg fulgt videregående-elever som forbereder seg til dåpen i min menighet i Paris-regionen, sier Pasquier. Som kateket har jeg sett et økende antall unge mennesker i gruppen min som søker Gud og er ivrige etter å bli kristne. De kom ofte i grupper, ofte sammen med venner. Vi begynte også å legge merke til dem oftere og i større antall på søndagsmessene, hvor de kom fram under nattverden med armene i kors for å motta prestens velsignelse. Og noen av dem har vært på denne trosreisen i årevis, skjult for omverdenen, av frykt for å bli misforstått av venner eller familie.

Les hele intervjuet her. Det er uhyre interessant.

PS Også Irland erfarer lignende tendenser blant unge. Crux rapporterer.