Nyheter · Notert
Notert: 17. mai, Libanon og pave Leo XIV
Mens Norge feirer frihet og fred 17. mai, oppfordrer biskop Fredrik Hansen og biskop Erik Varden katolikker til å støtte nødlidende familier i Libanon. Samtidig preges ukens katolske nyheter av pave Leo XIVs første ensyklika, debatten om kunstig intelligens, kirkelige spenninger i Tyskland og SSPX, samt sterke vitnesbyrd om tro, håp og nestekjærlighet fra hele verden.
Hyrdebrev 17. mai
Biskop Fredrik Hansen og biskop Erik Varden oppfordrer de troende til å støtte nødlidende familier i Libanon gjennom en ekstra-kollekt 17. mai. Mens vi i Norge feirer fred, frihet og trygghet, lever mange familier i Libanon med krig, flukt og akutt mangel på mat og helsehjelp, skriver de i sitt hyrdebrev.
Gjennom Caritas Libanon når hjelpen frem til mennesker som har mistet hjem, inntekt og trygghet. Kollekten søndag 17. mai går til dette livsviktige arbeidet.
Hvis noen skulle befinne seg langt fra kollektkurvene 17. mai – kan aksjonen støttes via:
Vipps til Caritas Nødhjelp 91895
Eller gi en gave til kontonummer 8200 01 93433, merk innbetalingen med «pinseaksjon».
Katolsk skole i Stavanger
Bystyret i Stavanger har snudd i spørsmålet om etablering av katolsk skole i byen. Etter mandagens bystyremøte, endte bystyret med være nøytrale til opprettelsen av en katolsk skole i Stavanger etter at Formannsskapet hadde sagt nei. Det er nå Utdanningsdirektoratet som avgjør.
Bystyret snur: Åpner for ny kristen friskole (betalingsmur)
Biskop Erik om håp, KI, tålmodighet og ikke bruke kristendom som våpen
Da biskop Erik var i Baltimore nylig for å motta et æresdoktorat i teologi, ble han i dette intervjuet bedt om å dele innsikter om det kristne håp, farene ved KI, og farene ved å bruke kristendommen som politisk redskap. Han snakket også om nødvendigheten av tålmodighet i det åndelige liv.
Her et lite utdrag: Du har tidligere snakket om farene ved å bruke kristendommen som et politisk redskap. Hvordan kan vi stoppe denne utviklingen, i stedet for å fortsette å se på problemet som noe positivt?
Biskop Varden: Godt spørsmål. Og man ser det overalt; jeg ser det også i mitt eget land. Først og fremst vil jeg understreke at evangeliet om Jesus Kristus er et mål i seg selv, et mål som er viktig i seg selv. Ethvert forsøk på å bruke evangeliet til et sekundært formål, det være seg kulturelt, ideologisk eller politisk, er mistenkelig.
Og vi må være på vakt mot ethvert forsøk på å fremstille kristendommen uten budskapet og nærværet fra den sårede og oppstandne. Enhver fremstilling av kristendommen som abstraherer korsets skandale eller på en pervers måte bruker korset som et våpen for å slå andre med, beveger seg i retning av kjetteri eller til og med blasfemi.
Så vi må forbli resolutt kristosentriske og resolutt forpliktet til å følge Kristus og å anvende hans bud, så vel som hans løfter – først og fremst overfor oss selv. Og vi må passe oss for for mye retorikk, passe oss for for mange ord og ta hensyn til hvordan folk lever.
Til syvende og sist var det slik kristendommen spredte seg, og det var slik kristendommen fornyet en utmattet verden i senantikken. Det var selvfølgelig et element av forkynnelse, undervisning og katekese. Men det som overveldet folk og snudde samfunnene på hodet, var å se en ny måte å være menneske på, og en ny måte å skape og fremme fellesskap på, å se og erkjenne muligheten for forsoning, for tilgivelse, og for å bygge et samfunn, en ny by, på grunnlag av forsoning og tilgivelse.
Bishop Varden on hope, AI, patience — and not weaponizing Christianity
Ny ensyklika
I dag, 15. mai, undertegner pave Leo XIV sin første ensyklika, Magnifica Humanitas. I dag er det også 135 år siden pave Leo XIII utga Rerum Novarum,den første sosialensyklika. Pave Leo XIV reflekterer i sin ensyklika over hva det vil si å være menneske midt i en digital revolusjon.
Kirkens forsøk på «å finne uttrykk for seg selv under stadig nye og skiftende forhold», sa Anna Rowlands, teolog og professor i katolsk sosialteologi ved Durham University i Storbritannia.
«Den katolske sosiallæren er som en elv, med «sin egen integritet og dynamikk … som delvis endres av hindringene den støter på», sa hun til The Register. Med sin kommende encyklika «kaster pave Leo seg ut i den strømmen», og «kunstig intelligens er åpenbart en av de tingene som … ligger på elvebunnen akkurat nå».
Gjennom den katolske sosiallæren søker Kirken å fremme prinsippene om «menneskeverd, fellesskapets beste, solidaritet, subsidiaritet, godenes universelle bestemmelse, det prioriterte valget for de fattige og for jorden» på en måte som tar hensyn til vår tids utfordringer, sa hun.
Ensyklikaen blir signert i dag, 15. mai, og offentliggjort om en ukes tid. Bakgrunnsstoff i ventetiden:
From Rerum Novarum to Today: Pope Leo XIV Prepares to Add His Voice to the Church’s Social Teaching
AI and the Worker: Rerum Novarum’s 135-Year-Old Warning
Tyskland og SSPX
Pave Leo står nå overfor to store utfordringer: den ene fra Pius-broderskapet (SSPX), som har kunngjort planer om å vie nye biskoper uten pavelig fullmakt; den andre fra den tyske bispekonferansen, som innfører et rituale for velsignelse av utenomekteskapelige forhold. To forskjellige saker, men behandlingen av de to opprørske gruppene vil sikkert invitere til sammenligninger. For det første fordi stridighetene kommer samtidig. For det andre fordi disse to sakene involverer to motsatte sentrifugalkrefter innenfor Kirken: det progressive tyske hierarkiet og det tradisjonalistiske SSPX.
Onsdag denne uken kom kardinal Fernández igjen med en advarsel om at dersom SSPX vier biskoper uten pavelig fullmakt, er det en skismatisk handling som fører til ekskommunikasjon.
Fernández fortsatte med å si at Den hellige far «fortsetter å be Den hellige ånd om å opplyse lederne av Prestebroderskapet St. Pius X, slik at de kan revurdere den svært alvorlige beslutningen de har tatt.»
SSPX har erklært at de har til hensikt å gjennomføre de ulovlige bispevielsene ved sitt internasjonale seminar i Écône, Sveits, den 1. juli, i strid med Vatikanets advarsler om skisma.
Torsdag kveld kom det et svar fra prestebroderskapet ved deres leder, p. Davide Pagliarani, i form av en trosbekjennelse.
I brevet, som er utgitt på flere språk, beklager Pagliarani at prestebroderskapet i mer enn femti år har forsøkt å «forklare Den hellige stol den samvittighetskonflikt ide står i, i lys av de villfarelsene som ødelegger den katolske troen og den katolske moralen». Den hellige stol ser tilsynelatende kanoniske sanksjoner som den eneste «løsningen som seriøst vurderes». Med erklæringen ønsker broderskapet å «i barnlig ærbødighet og oppriktighet bekrefte sin trofasthet til den katolske troen» overfor paven.
Cardinal Fernández to Pius X Society: Ordaining new bishops is schismatic act
Piusbrüder antworten mit Glaubenserklärung
Declaration of Catholic Faith Addressed to Pope Leo XIV
Hva Tyskland angår, så blir det interessant å se hvordan det tyske kirkelige lederskapet forholder seg til Romas klare nei til deres velsigenlsesrituale for «irregulære» forhold. (Se forrige ukes Notert for detaljer.) Vil de sette punktum selv, eller vil de, som den amerikanske teologen Larry Chapp, antyder, gå videre med prosjektet i den overbevisning om at deres ulydighet til Roma er å være lydig mot Vatikankonsilet slik de forstår det?
En interessant kommentar kom i The Pillars podkast lørdag 9. mai, (One year with leo, and the new sheriff in town – ca 9 minutter inn i samtalen episode 260,). Der siterer de kardinal Parolin som fikk spørsmål om Roma vil komme med sanksjoner mot Tyskland. Da svarte han at det var prematurt, at de har samtaler gående og håper å finne en løsning, men tyske biskoper må respektere kirkeretten, Kirkens tradisjon og Det annet vatikankonsil.
Nøyaktig de samme kravene som stilles til SSPX. I podkasten som drives av to kirkerettslærde som har gått over til kirkejournalistikk, JD Flynn og Ed Condon, finner de også en annen parallell mellom de to ytterpunktene: de vil begge være en egen «føderal» del av kirken med utstrakt selvstyre.
200 etiopiske migranter dømt til døden i Saudi Arabia
Mer enn 200 etiopiske ungdommer fengslet i Saudi-Arabia er blitt ilagt kollektive dødsdommer for påståtte narkotikarelaterte lovbrudd. Den 5. mai rettet biskopen av den katolske eparkiet av Adigrat, Tesfaselassie Medhin, en inderlig appell til internasjonale og humanitære organisasjoner, hvor han tok til orde for alternativer til dødsstraff som ivaretar menneskeverdet og muligheten for rehabilitering.
Some 200 Ethiopians sentenced to death in Saudi Arabia
Some 200 Ethiopians sentenced to death in Saudi Arabia
Moskva-biskop trekker seg
Den 2. mai kunngjorde Vatikanet at erkebiskopen av Guds Mor i Moskva, den 65 år gamle Paolo (Pavel) Pezzi, som har hatt stillingen siden september 2007, har trukket seg. Han overlot stillingen som administrator sede vacante et ad nutum Sanctae Sedis til hjelpebiskopen i erkebispedømmet, den 53 år gamle russiske konventualmunken Nikolai Dubinin, titulærbiskop av Aquae in Byzacena, som siden 2020 har hatt tilsyn med den nordlige delen av det enorme bispedømmet, med sete i St. Petersburg.
Dette er en uventet endring, som reiser flere spørsmål om fremtiden for hele den katolske kirken i Russland, gitt at erkebiskopen av Moskva er den viktigste og mest betydningsfulle skikkelsen i et kirkelig hierarki som også omfatter tre andre bispedømmer: Saratov i det sørlige europeiske Russland og to i Sibir, Novosibirsk og Irkutsk.
Pezzi selv nevnte bakgrunnen i sin preken under messen sist lørdag, rett etter kunngjøringen om hans avskjed, som Den hellige far hadde akseptert. «La oss være klare», sa han, «for å unngå konspirasjonsteorier og falske rykter, ønsker jeg å erklære at jeg har bedt om avskjed på grunn av helsen min, som ikke tillater meg å administrere dette fantastiske og elskede bispedømmet på en forsvarlig måte.»
Det finnes spenninger og splittelser blant russiske katolikker, i så stor grad at erkebiskopen bemerket at «under våre vanskelige forhold er djevelen svært aktiv og sår splid, særlig i familiene, men også i lokalsamfunnene, der ulike individer og grupper begynner å komme i intens konflikt med hverandre.»
Ifølge kilder i katolske kretser kan også noe av grunnen for at han trekker seg, skyldes hans uttalte kritikk av russernes krigføring i Ukraina.
Mer om erkebiskopens fratreden:
The Future of the Catholic Church in Russia
Why did Moscow’s Archbishop Pezzi resign?
Pave Leo og den iranske ambassadøren
Det vakte stor oppsikt i deler av sosiale medier, da pave Leo XIV ble avbildet idet han overrakte en utmerkelse til Irans ambassadør i Vatikanet, med tilføyelser som at dette er «den høyeste heder Vatikanet kan tildele». Noen mente det måtte være falske nyheter, men det er det ikke. Medaljen tildels alle ambassadører i Vatikanet etter to års tjeneste, Irans ambassadør intet unntak.
Det er interessant å merke seg at denne falske påstanden (om at dette var en slags unik eller spesiell utmerkelse) på X ble fremmet av pro-russiske og pro-iranske kontoer og deretter forsterket av pro-israelske.
Mange lands ambassader og tidligere ambassadører har rykket ut presisert de faktiske forholdene, deriblant USAs ambassade til Den hellige stol. De skriver:
Mange lands ambassader og tidligere ambassadører har rykket ut presisert de faktiske forholdene, deriblant USAs ambassade til Den hellige stol. De skriver:
«I motsetning til det som er blitt rapportert i media, har pave Leo ikke tildelt den iranske ambassadøren ved Den hellige stol en eksklusiv æresbevisning. Denne utmerkelsen tildeles alle akkrediterte ambassadører ved Den hellige stol etter mer enn to års tjeneste, og har vært vanlig praksis i mange år. Det er en personlig anerkjennelse og innebærer ikke støtte til eller motstand mot noen politikk eller noe land. Tretten ambassadører har nylig mottatt denne anerkjennelsen. Tidligere amerikanske ambassadører har alle mottatt det samme. Endelig ble utmerkelsen ikke overrakt personlig av paven.»
Erkebiskop Paolo Rudelli ved Statssekretariatet delte ut prisene 12. mai.
Tidligere nuntius til Norden er død
Kardinal Emil Paul Tscherrig, tidligere apostolisk nuntius, gikk bort tirsdag i en alder av 79 år. Foruten i Norden, tjenestegjorde han i Italia, San Marino, Uganda, Sør-Korea, Mongolia og Bangladesh.
Kanskje en helgen?
Denne ukens mulige helgen er en afro-brasiliansk legkvinne kjent for sitt ydmyke liv og hengivenhet til Gud. Francisca de Paula de Jesus, eller Nhá Chica («Tante Fransiska» på portugisisk) var en tidligere slave, uten etternavn fordi hun var født utenfor ekteskap. Hennes fødselsdato er også ukjent, men hun ble døpt 26. april i 1810, så hun er antagelig født samme år.
Hun bodde sammen med moren og en halvbror. Besteforeldrene var også slaver. De ble frigitt i 1820 og flyttet til en annen by i samme region, kommunen São João del-Rei i delstaten Minas Gerais i Brasil. Moren døde bare noen måneder etter frigivelsen. Fransiska bestemte seg for å vie sitt liv til de fattigste i regionen, noe hennes mor hadde anbefalt henne på dødsleiet; at hun skulle vise nestekjærlighet og holde fast på den kristne tro. Hun ble boende i det lille huset i Baependi, i samme delstat. Hun avslo alle forslag til ekteskap, og hun avslo også invitasjonen fra broren om å flytte inn hos ham. Han ble en velstående mann etterhvert. Franciska vokste opp isolert fra verden og viet seg til veldedighet og tro. Hun følte aldri noe behov for å lære å lese. Hun ønsket bare å lese Skriften, så hvis noen leste fra Bibelen for henne, gjorde det henne glad. Hun skrev selv en Novene til Nossa Senhora da Conceição, (Vår Frue av den uplettede unnfangelse).
Hun var en ekstraordinær kvinne som var høyt respektert, og selv om hun ønsket å leve isolert fra verden, ble hun oppsøkt av mange, både fattige og rike. De søkte hennes råd og hennes forbønn.
Hun ble kalt «de fattiges mor» (a mãe dos pobres). En dag i uken inviterte hun de fattige og andre innbyggere i nærheten for å be sammen til Guds Mor. Etter bønnene fordelte hun mat til de fattige, mottok almisser og ga almisser. Ingen banket på hennes dør uten å motta noen form for hjelp eller forbønner.
Hele sitt liv søkte hun å opprette et kapell for Vår Frue, noe hun gjorde på forespørsel fra Guds Mor. Etterhvert som nyheten spredte seg, fikk hun inn gaver. I tretti år samlet hun donasjoner før kapellet kunne bygges. Da var hennes bror død, og hun arvet ham. Også arven gikk i byggeprosjektet, Nossa Senhora da Conceição, som i dag er Santuário da Conceição i gruvebyen Baependi. Kapellet lå like ved siden av huset hun bodde i.
Hun døde den 14. juni 1895, mer enn åttifem år gammel. Hun ble ikke gravlagt dagen etter, slik skikken var, men lå utstilt i tre dager før hun ble gravlagt den 18. juni. I denne tiden var det ingen tegn til nedbryting på hennes legeme. Et stort antall mennesker kom fra alle kanter for å vise henne den siste ære, og i kapellet Nossa Senhora da Conceição var det en konstant strøm av mennesker som kom og gikk.
Nhá Chica, som ble hyllet for sin tro allerede mens hun levde, kalles nå av folket «den hellige av Baependi». En kampanje for hennes helligkåring startet i 1952. En kommisjon ble opprettet i 1989, og i 1991 fikk hun offisielt tittelen «Guds tjener» av Helligkåringskongregasjonen i Vatikanet. Bispedømmets informasjonsprosess med tanke på saligkåring startet den 16. juli 1993 og ble avsluttet i 1995, da den ble oversendt til Roma. Da var det også kommet inn beretning om et mirakel på Nhá Chicas forbønn.
Miraklet skal ha skjedd i 1995 og gjaldt læreren Ana Lúcia Meirelles Leite fra Caxambu i Minas Gerais. Hun ble kurert for et svært alvorlig medfødt problem i hjertet uten å måtte gjennomgå operasjonen, bare gjennom Nhá Chicas bønner. I 2007 godkjente Vatikanet bispedømmets granskning av helbredelsen.
Den 14. januar 2011 ble hennes «heroiske dyder» anerkjent og hun fikk tittelen Venerabilis(«Ærverdig»). Den 28. juni 2012 undertegnet pave Benedikt XVI (2005-13) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som godkjente helbredelsen av Ana Lúcia Meirelles Leite som et mirakel på hennes forbønn.
Hun ble saligkåret den 4. mai 2013 i Baependi, og ble dermed den første afro-brasilianske kvinnen som ble saligkåret.
Den salige Fransiska de Paula de Jesus (1808-1895)
Av sr Anne Bente Hadland · EWTN Norge · Oversatt til norsk av EWTN Norge
